Senesi 17
1 Pea ʻi he hivangofulu ma hiva taʻu ʻoe motuʻa ʻo ʻEpalame naʻe hā mai ʻa Sihova kia ʻEpalame, ʻo ne pehē kiate ia, “Ko au, ko e ʻOtua Māfimafi; ke ke ʻeveʻeva ʻi hoku ʻao, pea ke haohaoa.
Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!
2 Pea te u fai ʻa ʻeku fuakava ʻiate koe mo au, pea te u fakatokolahi ʻaupito koe.”
Jeg vil gjøre en pakt mellem mig og dig, og jeg vil gjøre din ætt såre tallrik.
3 Pea tō foʻohifo ʻa ʻEpalame ki he kelekele pea folofola ʻae ʻOtua kiate ia, ʻo pehē;
Da falt Abram på sitt ansikt; og Gud talte med ham og sa:
4 “Ko au eni, Vakai, ʻoku ʻiate koe ʻeku fuakava, pea te ke hoko ko e tamai ki he ngaahi puleʻanga lahi;
Se, jeg gjør en pakt med dig, og du skal bli far til en mengde folk.
5 Pea ʻe ʻikai toe ui ho hingoa ko ʻEpalame, ka ko ʻEpalahame ho hingoa, he kuo u ngaohi koe “ko e tamai ki he ngaahi puleʻanga lahi.”
Ditt navn skal ikke mere være Abram; men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør dig til far for en mengde folk.
6 Pea te u ngaohi koe ke ke tupu ʻo tokolahi ʻaupito, pea te u ngaohi ʻae ngaahi puleʻanga lahi ʻiate koe, pea ʻe tupu ʻae ngaahi tuʻi ʻiate koe.
Og jeg vil gjøre dig såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra dig.
7 Pea te u fakamaau ʻeku fuakava kiate koe, mo ho hako ʻe tupu ʻiate koe ʻamui, ʻi heʻenau ngaahi toʻutangata, ko e fuakava taʻengata, ke u ʻiate koe, ko e ʻOtua, pea ki ho hako ki mui ʻiate koe.
Og jeg vil oprette en pakt mellem mig og dig og din ætt efter dig, fra slekt til slekt, en evig pakt, så jeg vil være din Gud og Gud for din ætt efter dig.
8 Pea te u foaki kiate koe, pea mo ho hako ʻe hoko mo koe, ʻae fonua ʻoku ke ʻāunofo ki ai, ʻio ʻae fonua kotoa pē ʻo Kēnani, ko e tofiʻa taʻengata; pea teu ʻiate kinautolu ko honau ʻOtua.”
Og jeg vil gi dig og din ætt efter dig det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
9 Pea pehē ʻe he ʻOtua kia ʻEpalahame, “Ko ia te ke tauhi ai ʻeku fuakava, ʻa koe mo ho hako ʻe hoko mo koe ʻi honau ngaahi toʻutangata.
Derefter sa Gud til Abraham: Og du skal holde min pakt, du og din ætt efter dig, fra slekt til slekt.
10 Ko eni ʻa ʻeku fuakava, ʻaia te mou tauhi, kiate au mo kimoutolu mo ho hako ʻe tupu ʻamui ʻiate koe; E kamu ʻae tamasiʻi tangata kotoa pē ʻoku ʻiate kimoutolu.
Dette er den pakt mellem mig og eder og din ætt efter dig som I skal holde: Alt mannkjønn hos eder skal omskjæres
11 Pea te mou kamu ʻae kili ʻo homou potu; pea ko e fakaʻilonga ia ʻoe fuakava kiate au mo kimoutolu.
I skal omskjæres på eders forhud; det skal være tegnet på pakten mellem mig og eder.
12 Pea ko ia ʻiate kimoutolu ʻoku ʻaho valu hono motuʻa ʻe kamu ia, ʻae tama tangata kotoa pē ʻi homou ngaahi toʻutangata, ko ia kuo fanauʻi ho fale, mo ia ʻoku ʻikai ʻi hoʻo fānau, ka kuo fakatauʻaki hoʻo koloa mei he muli.
Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og ikke er av din ætt.
13 Ko ia ʻe tupu ʻi ho fale, mo ia kuo fakatauʻaki hoʻo koloa ke ke kamu ia; pea ʻe ʻi homou sino ʻeku fuakava, ko e fuakava taʻengata ia.
Omskjæres skal både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger. Så skal min pakt være på eders kjøtt - en evig pakt.
14 Pea ko e tamasiʻi taʻekamu, ʻe motuhi ʻae laumālie ko ia mei hono kakai; he kuo ne siʻaki ʻeku fuakava.”
Men en uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt min pakt.
15 Pea naʻe pehē ʻe he ʻOtua kia ʻEpalahame, “Pea koeʻuhi ko Selai ko ho uaifi, ʻe ʻikai te ke ui hono hingoa ko Selai, ka ko Sela hono hingoa.
Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai - Sara skal være hennes navn.
16 Pea te u tāpuaki ia, ʻo tuku kiate koe ʻae foha ʻiate ia; ʻio, te u tāpuaki ia, pea ʻe hoko ia, ko e faʻē ki he ngaahi puleʻanga; ʻe tupu ʻiate ia ʻae ngaahi tuʻi ʻoe kakai.”
Og jeg vil velsigne henne, og jeg vil gi dig en sønn også med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til mange folk, konger over folkeslag skal fremgå av henne.
17 Pea tō foʻohifo ai ʻa ʻEpalahame ki he kelekele pea kata, ʻo ne pehē ʻi hono loto, “E tupu ha tama ʻiate ia ʻoku teau taʻu hono motuʻa? Pea ʻe feitama ʻa Sela, ʻaia ʻoku hivangofulu hono taʻu?
Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa ved sig selv: Skulde en som er hundre år gammel, få barn? Og skulde Sara, som er nitti år gammel, føde?
18 Pea pehēange ʻe ʻEpalahame ki he ʻOtua, ʻofa ke moʻui ʻa ʻIsimeʻeli ʻi ho ʻao.”
Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!
19 Pea pehē ʻe he ʻOtua, “Ko e moʻoni ʻe fanauʻi ʻe ho uaifi ko Sela, ha tama kiate koe; pea te ke ui hono hingoa ko ʻAisake: pea te u fakamaau ʻeku fuakava kiate ia, ko e fuakava taʻengata pea mo hono hako ʻe hoko mo ia.
Da sa Gud: Sannelig, Sara, din hustru, skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Isak, og jeg vil oprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt efter ham.
20 Pea koeʻuhi ko ʻIsimeʻeli, kuo u fanongo kiate koe; “Vakai, kuo u tāpuaki ia, pea te u ngaohi ke tokolahi ʻaupito ia; te ne fakatupu ʻae ʻeiki ʻe toko hongofulu ma toko ua, pea te u ngaohi ia ko e puleʻanga lahi.
Og Ismael - også om ham har jeg hørt din bønn: Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en såre tallrik ætt; tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
21 Ka ko ʻeku fuakava te u fakamaau ia kia ʻAisake, ʻaia ʻe fanauʻi ʻe Sela kiate koe, ʻi he kuonga totonu ʻi he taʻu ʻe hoko mai ni.”
Men min pakt vil jeg oprette med Isak, som Sara skal føde dig på denne tid næste år.
22 Pea ngata ai ʻene lea kiate ia, pea hāʻele hake ʻae ʻOtua meia ʻEpalahame.
Så holdt han op å tale med ham; og Gud for op igjen fra Abraham.
23 Pea ʻave ʻe ʻEpalahame hono foha ko ʻIsimeʻeli, mo kinautolu kotoa pē naʻe fāʻele ʻi hono fale, mo kinautolu kotoa pē naʻe fakatauʻaki ʻene koloa: ʻae tama tangata kotoa pē ʻi he fale ʻo ʻEpalahame; ʻo ne kamu ʻakinautolu ʻi he ʻaho ko ia, ʻo hangē ko ia naʻe folofolaʻaki ʻe he ʻOtua kiate ia.
Samme dag tok Abraham Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alt mannkjønn blandt folkene i Abrahams hus, og omskar deres forhud, således som Gud hadde sagt til ham.
24 Pea naʻe hivangofulu ma hiva taʻu ʻae motuʻa ʻo ʻEpalahame, ʻi hono kamu.
Abraham var ni og nitti år gammel da hans forhud blev omskåret.
25 Pea naʻe hongofulu ma tolu taʻu hono foha ko ʻIsimeʻeli, ʻi he kamu ʻae kili ʻo hono potu.
Og Ismael, hans sønn, var tretten år da hans forhud blev omskåret.
26 ʻI he ʻaho pe taha ko ia naʻe kamu ai ʻa ʻEpalahame mo hono foha ko ʻIsimeʻeli,
Denne samme dag blev de omskåret, både Abraham og Ismael, hans sønn;
27 Pea mo e tangata kotoa pē ʻo hono fale, naʻe tupu ʻi hono fale, pe fakatauʻaki ʻene koloa mei he muli, naʻa nau kamu kotoa pē mo ia.
og alle menn i hans hus, både de som var født hjemme, og de fremmede som var kjøpt for penger. blev omskåret med ham.
