< Kaletia 1 >

1 Ko au Paula, ko e ʻaposetolo, (ʻikai mei he kau tangata, pe ʻi ha tangata, kae meia Sisu Kalaisi, mo e ʻOtua ko e Tamai, ʻaia naʻa ne fokotuʻu hake ia mei he pekia; )
Hilsen fra Paulus, en utsending som ikke har fått oppdraget sitt av noe menneske, eller gjennom menneskelige ordninger. Nei, jeg har blitt sendt ut av Jesus Kristus selv og av Gud, vår Far som reiste ham opp fra de døde.
2 Pea mo e ngaahi kāinga kotoa pē ʻoku ʻiate au, ki he ngaahi siasi ʻi Kalētia:
Jeg og alle troende på dette stedet hilser til menighetene i provinsen Galatia.
3 Ke ʻiate kimoutolu ʻae ʻofa mo e melino mei he ʻOtua ko e Tamai, pea mo hotau ʻEiki ko Sisu Kalaisi,
Jeg ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.
4 ‌ʻAia naʻa ne foaki ia koeʻuhi ko ʻetau ngaahi angahala, koeʻuhi ke ne fakamoʻui ʻakitautolu mei he maama kovi ni, ʻo fakatatau ki he finangalo ʻoe ʻOtua ko ʻetau Tamai: (aiōn g165)
Kristus døde for å ta straffen for syndene våre og frelse oss fra denne onde verden, akkurat som Gud vår Far hadde planlagt. (aiōn g165)
5 Ke ʻiate ia pe ʻae fakafetaʻi ke taʻengata pea taʻengata. ʻEmeni. (aiōn g165)
Æren tilhører Gud i all evighet. Ja, det er sant! (aiōn g165)
6 ‌ʻOku ou ofo ʻi hoʻomou hiki vave pehē meiate ia naʻa ne uiuiʻi ʻakimoutolu ʻi he ʻofa ʻa Kalaisi, ki he ongoongolelei ʻe taha:
Jeg er forbauset over at dere så snart vender dere bort fra Gud, han som i sin godhet har innbudt dere til å få evig liv gjennom det Kristus gjorde. Dere har begynt å tro på et annet budskap om frelse.
7 ‌ʻAia ʻoku ʻikai “ko e taha kehe moʻoni;” ka ʻoku ai ʻae niʻihi ʻoku fakamamahi ʻakimoutolu, pea ko honau loto ke fakakehe ʻae ongoongolelei ʻa Kalaisi.
Det til tross for at det slett ikke finnes noe annet budskap som kan frelse dere. Nei, det er bare noen som vil skape forvirring blant dere ved å forvrenge sannheten om Kristus.
8 Kapau ʻe malangaʻaki ʻekimautolu, pe ha ʻāngelo mei he langi, ha ongoongolelei kehe kiate kimoutolu, ka ʻoku ʻikai ko ia naʻa mau malangaʻaki kiate kimoutolu, ke malaʻia pe ia.
Dersom noen forsøker få dere til å tro på et annet budskap enn det vi har fortalt dere, da ber jeg om at han må bli rammet av Guds dom. Det mener jeg selv om det skulle ramme meg selv eller til og med en engel fra himmelen som kom med det nye budskapet.
9 ‌ʻO hangē ko ia naʻa mau tomuʻa lea ʻaki, peau toe lea ʻaki eni, Kapau ʻe malangaʻaki ʻe ha taha ha ongoongolelei kehe kiate kimoutolu, kae ʻikai ko ia kuo mou maʻu, ke malaʻia pe ia.
Ja, jeg gjentar det jeg også før har sagt: Dersom noen forsøker få dere til å tro på et annet budskap enn det dere allerede har tatt imot, da vil han bli rammet av Guds dom.
10 He ʻoku ou fai ni ko e fakafiemālieʻi ki he tangata, pe ko e ʻOtua? Pe ko ʻeku fai ni ke lelei pe ki he tangata? He kapau ʻoku ou kei fai ke lelei ki he tangata, ʻoku ʻikai ko e tamaioʻeiki au ʻa Kalaisi.
Som dere forstår, jeg sier ikke dette for å holde meg inne med mennesker, men for å bli anerkjent av Gud. Jeg bryr meg ikke om hva menneskene tenker, for dersom jeg fortsatt forsøkte å holde meg inne med mennesker, ville jeg ikke kunne tjene Kristus.
11 Pea ʻoku ou fakapapau atu kiate kimoutolu, ʻe kāinga, ko e ongoongolelei naʻaku malangaʻaki, ʻoku ʻikai mei he tangata ia.
Kjære søsken, jeg forsikrer dere at det glade budskapet om Jesus som jeg sprer, ikke er en lære som menneskene har tenkt ut.
12 He naʻe ʻikai te u maʻu ia mei ha tangata, pea naʻe ʻikai ako ia kiate au, ka ʻi hono fakahā mai ʻe Sisu Kalaisi.
Jeg har heller ikke fått budskapet gjennom noen menneskelige ordninger, men det er Jesus Kristus selv som åpenbarte det for meg. Ingen andre har undervist meg.
13 He kuo mou fanongo ki heʻeku ʻulungāanga ʻi muʻa ʻi he lotu fakaSiu, he naʻaku fakatanga ʻo lahi hake ʻaupito ʻae siasi ʻoe ʻOtua, ʻo maumauʻi ia:
Dere vet jo hvordan jeg var før, da jeg var en overbevist tilhengere av den jødiske religionen. Jeg forfulgte alle som tilhørte Guds menighet og gjorde alt for å utrydde de som trodde.
14 Mo ʻeku fai lahi ki he lotu fakaSiu ʻo lahi hake ʻi he tokolahi naʻa mau toʻutangata ʻi hoku fonua, he naʻaku fai feinga ʻo lahi hake ʻaupito ki he ngaahi talatupuʻa ʻa ʻeku ngaahi tamai.
Jeg var en av de mest fanatiske jødene på min egen alder og var ekstremt nøye med å følge alle de tradisjonene vi arvet fra forfedrene.
15 Ka ʻi he finangalo lelei ʻoe ʻOtua, ʻaia naʻa ne fakamavae au mei he manāva ʻo ʻeku faʻē, ʻo ne ui au ʻi heʻene angaʻofa,
Men noe skjedde! Allerede før jeg ble født, hadde Gud bestemt at jeg skulle tjene ham, og han ga meg den forretten å bli hans utsending da tiden kom.
16 Ke fakahā hono ʻAlo ʻiate au, koeʻuhi ke u malangaʻaki ia ʻi he ngaahi Senitaile; naʻe ʻikai leva te u fakakaukau mo e kakano mo e toto:
En dag lot han sin sønn Jesus vise seg for meg, for at jeg skulle spre budskapet om ham til folk som ikke er jøder. Da dette skjedde, oppsøkte jeg ikke noe menneske for å spørre meg til råds.
17 Pea naʻe ʻikai te u ʻalu hake ki Selūsalema kiate kinautolu naʻe ʻaposetolo ʻi muʻa ʻiate au; ka naʻaku ʻalu ki ʻAlepea, peau toe liu mai ki Tamasikusi.
Jeg reiste ikke til Jerusalem for å lete opp dem som før hadde blitt utsett til å være utsending for Jesus. Nei, jeg ga meg av sted til Arabia og vendte seinere tilbake til byen Damaskus.
18 Pea hili ʻae taʻu ʻe tolu, ne u ʻalu hake ki Selūsalema, ke feʻiloaki mo Pita, pea nofo mo ia ʻi he ʻaho ʻe hongofulu ma nima.
Det drøyde hele tre år før jeg reiste til Jerusalem for å besøke Peter. Da stanset jeg to uker hos ham.
19 Ka naʻe ʻikai te u mamata ki ha niʻihi ʻoe kau ʻaposetolo, ka ko Semisi, ko e tokoua ʻoe ʻEiki.
Den eneste av utsendingene jeg møtte, i tillegg til Peter, var Jakob, som var Herren Jesus sin egen bror.
20 Pea ko eni, ko e ngaahi meʻa ʻoku ou tohi kiate kimoutolu, vakai, ʻi he ʻao ʻoe ʻOtua, ʻoku ʻikai teu loi.
Det jeg skriver her er sant. Gud selv kan vitne om at jeg ikke lyver for dere.
21 Hili ia, naʻaku haʻu ki he ngaahi potu ʻo Silia mo Silisia;
Etter besøket i Jerusalem fortsatte jeg nordover til provinsene Syria og Kilikia.
22 Pea naʻe ʻikai ʻiloa hoku mata ʻe he ngaahi siasi ʻo Siutea ʻaia naʻe ʻia Kalaisi:
Jeg møtte aldri de andre troende i Judea.
23 Kae ngata pe ʻi heʻenau fanongo, “Ko ia ia naʻa ne fakatangaʻi ʻakitautolu ʻi muʻa, ʻoku ne malangaʻaki ni ʻae tui ʻaia naʻa ne tomuʻa maumauʻi.”
Det eneste de hadde hørt, var et rykte som sa:”han som før forfulgte oss, sprer nå selv budskapet om Jesus og overbeviser andre om den tro han ville utrydde.”
24 Pea naʻa nau fakaongoongoleleiʻi ʻae ʻOtua koeʻuhi ko au.
De hyllet Gud for min skyld.

< Kaletia 1 >