ʻIsikieli 30
1 Naʻe toe hoko foki ʻae folofola ʻa Sihova kiate au, ʻo pehē,
Og Herrens ord kom til meg, han sagde:
2 “Foha ʻoe tangata, kikite, pea ke pehē, ʻOku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua; Tangi kalanga, ʻOiauē, ʻoiauē ʻae ʻaho!
Menneskjeson! Spå og seg: So segjer Herren, Herren: Barma dykk: «Å! for ein dag!»
3 He kuo ofi mai ʻae ʻaho, ʻio, kuo ofi ʻae ʻaho ʻo Sihova, ko e ʻaho fakapoʻupoʻuli ko e kuonga ia ki he hiteni.
For nær er ein dag, ein dag for Herren; ein myrkskya dag, ei uppgjerdstid for folkeslagi skal det vera.
4 ʻE hoko mai ʻae heletā ki ʻIsipite, pea ʻe ai ʻae mamahi lahi ʻi ʻItiopea, ʻoka tō hifo ʻae kakai mate ʻi ʻIsipite, pea te nau ʻave hono kakai tokolahi, pea ʻe maumauʻi ʻa hono ngaahi tuʻunga.
Og sverd skal koma mot Egyptarland, og Ætiopia skal få skjelve-rider når ihelstungne fell i Egyptarland. Og dei skal taka landsens rikdom, og grunnvollarne skal verta nedrivne.
5 “Pea ʻe hinga fakataha mo kinautolu ʻi he heletā ʻa ʻItiopea, mo Lipea, mo Litea, pea mo e kakai muli kehekehe, mo Kupa, mo e kakai ʻoe fonua ʻoku nau kau taha.”
Ætiopar og folk frå Put og Lud og alt blandingsfolket og Kub og sønerne åt sambandslandet skal falla for sverd i lag med deim.
6 ʻOku pehē ʻe Sihova; “ʻE hinga foki ʻakinautolu ʻoku tokoni ki ʻIsipite; pea ʻe fakatōkilalo ʻae fielahi ʻo ʻene mālohi: te nau tō ʻi he heletā ʻi ai ʻo fai mai mei he fale leʻo māʻolunga ʻo Saiini, ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua.
So segjer Herren: Dei som styd Egyptarland, skal falla, og ovmodet og magti skal kverva; frå Migdol til Syene skal folket falla for sverd, segjer Herren, Herren.
7 Pea te nau lala, ʻi he lotolotonga ʻoe ngaahi fonua ʻoku lala, pea ko hono ngaahi kolo ʻe ʻi he lotolotonga ia ʻoe ngaahi kolo kuo fakaʻauha.
Og i øyde skal dei liggja millom øydeland, og byarne skal vera millom øydestader.
8 Pea te nau ʻilo ko au ko Sihova, ʻo kau ka tutu ʻae afi ʻi ʻIsipite, pea ʻoka fakaʻauha ʻa hono kau tokoni kotoa pē.
Og dei skal sanna at eg er Herren, når eg kveikjer eld på Egyptarland, og alle deira hjelparar vert krasa.
9 ʻI he ʻaho ko ia te u fekau atu meiate au ʻae ngaahi vaka ke fakamanavahēʻi ʻae kau ʻItiopea ʻoku fakafiemālie, pea ʻe hoko ʻae mamahi lahi kiate kinautolu, ʻo tatau mo ia ʻi he ʻaho ʻo ʻIsipite: he vakai, ʻoku haʻu ia.”
Den dagen skal det fara sendemenner frå mi åsyn på skip til å setja støkk i det ottelause Ætiopia, og det skal få skjelve-rider som på Egyptarlands dag. For sjå, det kjem.
10 ʻOku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua; “Te u fakaʻosi ʻa hono tokolahi ʻo ʻIsipite ʻe he nima ʻo Nepukanesa ko e tuʻi ʻo Papilone.
So segjer Herren, Herren: Eg vil hava Nebukadressar, Babel-kongen, til å gjera ende på den ståkande mengdi i Egyptarland.
11 ʻE ʻomi ia, pea mo ʻene kakai mo ia, ʻae kau toʻa ʻoe ngaahi puleʻanga, ke nau fakaʻauha ʻae fonua: pea te nau toho ʻenau heletā ki ʻIsipite, pea ʻe fonu ʻae fonua ʻi he kakai mate tāmateʻi.
Han og lyden hans med honom, valdsmennerne millom folki, skal verta henta til å herja landet. Og dei skal draga sine sverd mot Egyptarland og fylla landet med drepne menner.
12 Pea te u fakamōmoa ʻae ngaahi vai, pea te u fakatau atu ʻae fonua ki he nima ʻoe angakovi: pea te u ngaohi ke lala, ʻae fonua, mo e meʻa kotoa pē ʻoku ʻi ai, ʻi he nima ʻoe kau muli: ko au Sihova, kuo u lea ki ai.”
Eg vil lata elvarne torna og selja landet i henderne på illmenne. Og eg vil hava framande til å øyda landet og alt som i det er; eg, Herren, hev tala.
13 ʻOku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua; “Te u fakaʻauha foki ʻae ngaahi tamapua, pea te u fakaʻosi meia Nofe ʻae ngaahi fakatātā; pea ʻe ʻikai toe ai ha tuʻi ʻoe fonua ko ʻIsipite: pea te u ʻai ha manavahē ki he fonua ko ʻIsipite.
So segjer Herren, Herren: Eg vil tyna dei ufysne gudarne og rydja ut avgudarne or Nof, og aldri meir skal der vera ein fyrste or Egyptarland, og eg vil leggja rædsla på Egyptarland.
14 Pea te u ngaohi ke lala ʻa Patalosi, pea te u fakatupu ʻae afi ʻi Soani, pea te u fai ʻae tautea ʻi Nō.
Og eg vil leggja Patros i øyde og setja eld på Soan, og halda dom yver No.
15 Pea te u lilingi hoku houhau ki Pelusiumi ko e mālohi ʻo ʻIsipite; pea te u motuhi ʻae tokolahi ʻi Nō.
Eg vil renna ut min harm yver Sin, den sterke verni åt Egyptarland, og rydja ut den ståkande mengdi i No.
16 Pea te u tuku ʻae afi ʻi ʻIsipite: ʻe mamahi lahi ʻa Pelusiumi, pea ʻe hae ua ʻa No, pea ʻe mamahiʻia ʻa Nofe ʻi he ʻaho kotoa pē.
Og eg vil setja eld på Egyptarland, Sin skal bivrande skjelva, og i No bryt dei seg inn, og inn i Nof kjem fiendar ljose dagen.
17 ʻE tō hifo ʻi he heletā ʻae kau talavou ʻo ʻAveni, pea mo Pupasite: pea ʻe ʻalu ʻae ongo kolo ko ia ki he pōpula.
Dei unge menner i Aven og Pibeset skal falla for sverd, og sjølve skal dei fara i utlægd.
18 ʻE fakapoʻuliʻi foki ʻae ʻaho ʻi Tafanisi, ʻo kau ka maumauʻi ʻi ai ʻae haʻamonga ʻo ʻIsipite: pea ʻe ngata meiate ia ʻae fielahi ʻo ʻene mālohi: pea koeʻuhi ko ia ʻe ʻufiʻufi ia ʻaki ʻae ʻao, pea ʻe ʻalu ki he pōpula ʻa ʻene fānau fefine.
I Tehafnehes skal dagen myrkna når eg der bryt sund egyptaroket, og ovmodet og magti skal endast. Sjølv vert det sveipt i skyer, og døtterne lyt fara i utlægd.
19 ʻE pehē pe ʻa ʻeku fai ʻae fakamalaʻia ki ʻIsipite: pea te nau ʻilo ko Sihova au.”
Og eg vil halda dom yver Egyptarland, og dei skal sanna at eg er Herren.
20 Pea ʻi heʻene hoko ki hono hongofulu ma taha ʻoe taʻu, ʻi he ʻuluaki māhina, pea mo hono fitu ʻoe ʻaho ʻi he māhina, naʻe hoko mai ʻae folofola ʻa Sihova kiate au, ʻo pehē,
So hende det i det ellevte året, den sjuande dagen i fyrste månaden, at Herrens ord kom til meg; han sagde:
21 “Foha ʻoe tangata, kuo u fesiʻi ʻae nima ʻo Felo ko e tuʻi ʻo ʻIsipite; pea vakai, ʻe ʻikai nonoʻo ia ke fakamoʻui, pea ʻe ʻikai lafosi ia ke toe mālohi ke puke ha heletā.
Menneskjeson! Armen åt Farao, egyptarkongen, hev eg brote forderva. Og sjå, han er ikkje vorten umbunden til helsebot, og linda til å bera i fatle, so han kunde sterkna til å gripa sverdet.
22 Ko ia ʻoku pehē ai ʻe Sihova ko e ʻOtua; Vakai, ʻoku ma fai mo Felo ko e tuʻi ʻo ʻIsipite, pea te u fesiʻi hono nima, ʻaia ʻoku mālohi, pea mo ia kuo mafesi; pea te u fakahomo ʻae heletā mei hono nima.
Difor, so segjer Herren, Herren: Sjå, eg skal finna Farao, Egyptarlands-kongen, og eg skal brjota armarne hans sund, både den heile og den sundbrotne, og lata sverdet falla or handi hans.
23 Pea te u fakamovete ʻae kakai ʻIsipite ki he ngaahi puleʻanga, pea te u fakahēʻi ʻakinautolu ki he ngaahi fonua.
Eg vil spreida egyptarane ibland folki og strå deim ut i landi.
24 Pea te u fakamālohi ʻae nima ʻoe tuʻi ʻo Papilone, pea te u ʻai ʻeku heletā ki hono nima: ka te u fesiʻi ʻae nima ʻo Felo, pea te ne toʻe ʻi hono ʻao ʻo hangē ko e toʻe ʻo ha tangata kuo lavea ke mate.
Og Babel-kongens armar skal eg styrkja og gjeva honom sverdet mitt i hand. Men Faraos armar vil eg brjota, og han skal stynja for hans åsyn som ein stungen mann.
25 Ka te u fakamālohi ʻae nima ʻoe tuʻi ʻo Papilone, pea ʻe tō hifo ki lalo ʻae nima ʻo Felo; pea te nau ʻilo ko Sihova au, ʻo kau ka ʻai ʻeku heletā ki he nima ʻoe tuʻi ʻo Papilone, pea te ne mafao atu ia ki he fonua ko ʻIsipite.
Ja, Babel-kongens armar vil eg styrkja, men Faraos armar skal siga ned. Og dei skal sanna at eg er Herren, når eg gjev Babel-kongen sverdet mitt i hand, og han retter det ut mot Egyptarland.
26 Pea te u fakamovete ʻae kakai ʻIsipite ki he ngaahi puleʻanga, pea fakahēʻi ʻakinautolu ki he ngaahi fonua; pea te nau ʻilo ko Sihova au.”
Og eg vil spreida egyptarane ibland folki og strå deim ut i landi, og dei skal sanna at eg er Herren.
