ʻIsikieli 27

1 Naʻe toe hoko foki ʻae folofola ʻa Sihova kiate au, ʻo pehē,

Herrens ord kom til meg; han sagde:

2 “Ko eni, ʻe foha ʻoe tangata, ke ke fai ʻae tangilāulau koeʻuhi ko Taia;

Og du, menneskjeson! Set i med ein syrgjesong yver Tyrus!

3 Pea ke pehē ki Taia, ʻa koe ʻoku tuʻu taupotu ki tahi, ko e fai fakatau ki he kakai mei he ngaahi motu lahi, ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua; “ʻE Taia, ʻa koe kuo ke pehē ʻe koe, Ko au ʻoku ou toulekeleka haohaoa.

Og du skal segja til Tyrus som bur attmed innlaupet frå havet, som handlar med folkeslagi på mange havstrender: So segjer Herren, Herren: Tyrus, du segjer: «Storfager er eg og frid.»

4 ‌ʻOku aʻu atu ho ngataʻanga ki he loto tahi, pea kuo fakasanisaniʻi koe ke haohaoa ʻe hoʻo kau tufunga.

I havsens hjarta er dine landskil, dei som bygde deg, gjorde deg storfager.

5 Kuo nau faʻu ho ngaahi vaka mei he ngaahi ʻakau ko e fea mei Sina: kuo nau taʻanga mei he ngaahi sita ʻo Lepanoni ke ngaohi ʻae ngaahi fanā kiate koe.

Av cypresstre frå Senir bygde dei alt plankeverket på deg. Cedertre frå Libanon tok dei og gjorde til mastr på deg.

6 Naʻe ngaohi mei he ʻoke ʻo Pesani hoʻo ngaahi fohe tauʻaʻalo; naʻe ngaohi hoʻo ngaahi hekaʻanga ʻaki ʻae lei naʻe ʻomi mei he ngaahi motu ʻo Kitimi.

Av eik frå Basan gjorde dei årarne dine. Dekket ditt gjorde dei av filsbein, innlagt i buskbom frå Kittim-øyarne.

7 Naʻa ke fuka ʻaki ʻae tupenu lelei naʻe tuitui fakasanisani mei ʻIsipite; ko e tupenu paʻuhiʻuhi mo e kulaʻahoʻaho mei he ʻotu motu ʻo ʻIlisa ko ia naʻa ke kofuʻaki koe.

Manglita linty frå Egyptarland hadde du til segl, til å vera ditt merke, blått og purpurraudt ty frå Elisa-øyarne var ditt soltjeld.

8 Ko e kakai ʻo Saitone mo ʻAvate ko hoʻo kau toutai ʻakinautolu; pea ko hoʻo kakai poto ʻiate koe, ʻE Taia, ko e kau fakahao vaka ʻakinautolu.

Folk frå Sidon og Arvad var roarar åt deg, dei kunnige av dine eigne, Tyrus, dei vart hovudsmennerne dine.

9 Ko e kakai mātuʻa ʻo Kepale mo hono kau poto ko e tufunga foʻu vaka ʻakinautolu: pea naʻe ʻiate koe ʻae vaka mei he tahi kotoa pē mo honau kakai, ko hoʻo kau fai fakatau ʻakinautolu.

Dei øvste og visaste frå Gebal hadde du til å bøta lekarne dine. Alle havskip og deira sjømenner var i deg og handla med deg.

10 Ko hoʻo ngaahi matatau ko e kakai ia mei Peasia pea mo Soti pea mo Futi, ko hoʻo kau toʻa ʻakinautolu; naʻa nau tautau ʻiate koe ʻae pā pea mo e tatā ki he tau; naʻa nau fakatupu ongoongolelei kiate koe.

Menner frå Persia, Lud og Put var i din her, dine stridsmenner. Skjoldar og hjelmar hengde dei upp i deg, dei gav deg pryda.

11 Naʻe kau taha mo hoʻo kau tau ʻi hoʻo ngaahi ʻā ʻae kakai ʻo ʻAvate; pea naʻe ʻi ho ngaahi fale leʻo māʻolunga ʻae kau Kamatini, naʻa nau tautau takatakai pe ʻenau ngaahi pā ʻi he ngaahi ʻā; kuo nau fakahaohaoa ʻekinautolu ho toulekeleka.

Arvads søner og din eigen her var på dine murar rundt ikring, og gammaditar var i dine tårn. Sine skjoldar hengde dei på murarne dine rundt ikring; dei gjorde deg fulleleg fager.

12 Naʻe fakatau meiate koe ʻe Tasisi, ko e meʻa ʻi he lahi ʻo hoʻo koloa kehekehe: naʻa nau fakatau ʻi hoʻo ngaahi fakatauʻanga ʻi he siliva, mo e ukamea, mo e tini, pea mo e pulu.

Tarsis handla med deg, av di du hadde so mykje gods. Sylv, jarn, tin og bly gav dei deg for varorne dine.

13 Ko hoʻo kau fakatau ʻa Savani, mo Tupale, pea mo Meseke, naʻa nau fakatau tangata, pea mo e ngaahi ipu palasa ʻi hoʻo fakatauʻanga.

Javan, Tubal og Mesek, deim hadde du til kræmarar; menneskje og koparkjerald gav dei deg i varebyte.

14 Naʻe fakatau ʻae hoosi mo e kau heka hoosi, pea mo e miuli, ʻekinautolu mei he fale ʻo Tokalama.

Frå Togarma-lyden fekk du vognhestar og ridehestar og muldyr for varorne dine.

15 Ko hoʻo kau fakatau ʻae kakai mei Tetani; naʻe fakatau mei ho nima ʻae ngaahi motu lahi; naʻa nau ʻomi meʻaʻofa kiate koe, ko e lei mo e ʻeponi.

Dedans søner var kræmarane dine. Mange havstrender kjøpte av di hand; filsbein og ibenholt gav dei deg i skatt.

16 Naʻe fakatau meiate koe ʻa Silia, koeʻuhi naʻe lahi ʻae meʻa naʻe ngaohi ʻiate koe; naʻa nau fakatauʻaki ʻekinautolu ʻae maka koloa, mo e kulaʻahoʻaho, mo e tuitui fakasanisani, mo e tupenu lelei, mo e feo mo e makakikila.

Syria handla med deg, av di du hadde mang ein eignalut; karfunkelstein, purpur og manglita ty og fint linty og korallar og rubinar gav dei deg i varebyte.

17 Ko Siuta, mo e fonua ʻo ʻIsileli ko hoʻo kau fakatau ʻakinautolu: naʻa nau fakatauʻaki ʻae uite, mo e mula nanamu, mo e hana, mo e honi, mo e lolo, pea mo e paame.

Juda og Israelslandet, dei var kræmarane dine; kveite frå Minnit og søt-kakor og honning og olje og balsam gav dei deg i varebyte.

18 Naʻe fakatau ʻa Tamasikusi ʻiate koe, koeʻuhi koe lahi ʻae meʻa naʻe ngaohi ʻiate koe, lahi ʻaupito ʻa hoʻo koloa; ʻi he uaine ʻo Helipone, pea mo e fulufuluʻi sipi hinehina.

Damaskus handla med deg, av di du hadde mang ein eignalut, ein ovmengd med allslags gods. Dei gav deg vin frå Hebron og kvit ull.

19 Naʻe feʻaluʻaki foki ʻi ho ngaahi fakatauʻanga ʻa Tani, pea mo Savani: naʻe fakatau ʻiate koe ʻae ukamea ngingila, mo e sinamoni, mo e ʻakau namu kakala.

Vedan og Javan frå Uzal gav att for varorne dine; jarnsmide, kassia og kalmus fekk du i varebyte.

20 Naʻe fakatau ʻiate koe ʻe Tetani ʻae ngaahi kofu mahuʻinga ki he saliote.

Dedan handla med deg med salklæde til å rida på.

21 Naʻe fakatau ʻiate koe ʻe ʻAlepea, mo e ngaahi ʻeiki ʻo Keta, ʻae fanga lami, mo e fanga sipitangata pea mo e fanga kosi: ko ʻenau meʻa fakatau ʻanautolu ia.

Arabia og alle fyrstarne i Kedar kjøpte av di hand; lamb og verar og bukkar selde dei deg.

22 Ko e kau fakatau ʻo Sipa mo Laama, ko hoʻo kau fakatau ʻakinautolu: naʻa nau fakatau ʻiate koe ʻae ngaahi ʻakau namu kakala mahuʻinga mo e ngaahi maka koloa, pea mo e koula.

Kræmarane i Sjeba og Rama, dei var dine kræmarar; krydda av aller gjævaste slag og allslags dyreverdige steinar og gull gav dei for varorne dine.

23 Ko hoʻo kau fakatau ʻa Halani, mo Kane, mo ʻIteni, mo e kakai fakatau mei Sipa, mo ʻAsilia, pea mo Kilimati.

Kharan og Kanne og Eden, kræmarane i Sjeba, Assur, Kilmad handla med deg.

24 Ko hoʻo kau fakatau ʻakinautolu ni ʻi he ngaahi koloa kehekehe, ʻi he tupenu ki hoʻo meʻa fakatau.

Dei var dine kræmarar med prydelege eignating, med kåpor av purpurblått og manglita ty og med spriklute tæpe med tvinna sterke snøre på din marknad.

25 Naʻe taʻanga ʻaki koe ʻe he ngaahi folau mei Tasisi ʻi ho potu fakatau: pea naʻe fakakoloaʻi koe, pea naʻe ngaohi koe ke ke nāunauʻia ʻaupito ʻi he ngaahi potu tahi ko ia.

Med Tarsis-skip gjorde du kjøpstemnorne dine. Du vart fyllt og ovende rik - midt i havet.

26 “Kuo ʻave koe ʻe hoʻo kau tauʻaʻalo ki he ngaahi vai lahi: kuo maumauʻi koe ʻi loto tahi ʻe he matangi hahake.

Utpå storhavet førde dine roarar deg - austanvinden bryt deg sund midt i havet.

27 Pea ko hoʻo koloa, mo ho fakatauʻanga, mo hoʻo meʻa fakatau, ko hoʻo kau toutai mo hoʻo kau fakahao vaka, mo e kakai foʻu vaka, mo e kau fakatau ʻiate koe, mo hoʻo kau tau kotoa pē ʻoku ʻiate koe, pea mo e kakai kotoa pē ʻoku ʻi ho lotolotonga, te nau ngalo ki loto tahi ʻi he ʻaho ʻe fakaʻauha ai koe.

Ditt gods, dine salsvaror og bytevaror, dine sjøfolk, dine skiprar, dei som bøter lekarne dine, og dei som driv din handel, og kvar ein stridsmann som i deg er, med heile ditt mannskap som er um bord, skal stupa midt i havet den dagen du fell.

28 ‌ʻE ngalulu ʻae ngaahi peau ʻi he pā mai ʻae tangi ʻa hoʻo kau fakahao vaka.

For naudropi frå skiprarne dine skal markerne bivra.

29 Pea ʻe hifo mei honau vaka ʻakinautolu ʻoku tauʻaʻalo, mo e kau toutai, mo e kau fakahao vaka kotoa pē ʻi he tahi, pea te nau tutuʻu ai;

Og dei skal stiga utor sine skip alle som med årarne sit, mannskapet og kvar skiper på havet, til land skal dei søkja.

30 Pea te nau hiki honau leʻo ke ongo atu kiate koe, pea te nau tangi mamahi, pea te nau lī hake ʻae efu ki honau ʻulu, pea te nau olooloʻi ʻakinautolu ʻi he efuefu:

Dei skal barma seg yver deg og anka seg sårt. Og dei skal kasta mold på sine hovud, i oska skal dei velta seg.

31 Pea te nau fakatelefua ʻaupito ʻakinautolu koeʻuhi ko koe, mo nau ʻai ʻae tauangaʻa, pea te nau tangi koeʻuhi ko koe ʻi he mamahi ʻo honau loto, pea fai mo e tangilāulau fakamamahi.

Og dei skal raka seg snaude i kruna for di skuld og gyrda seg med sekk. Og dei skal gråta yver deg med sjælekvida og øya seg sårt.

32 Pea ʻi heʻenau mamahi, te nau fai ʻae tangilāulau koeʻuhi ko koe, ʻonau tangi mamahi koeʻuhi ko koe ʻo pehē, ‘Ko e kolo fē ʻoku hangē ko Taia, kuo maumauʻi ʻi he loto tahi?

Og med dei barmar seg, skal dei setja i med ein syrgjesong yver deg og syrgjande kveda um deg: «Kven er lik Tyrus, som no er tagna midt uti havet?»

33 Naʻa ke fakamahu ʻae kakai tokolahi ʻi he ngaahi meʻa naʻe fetuku meiate koe ki he ngaahi potu tahi; naʻa ke fakakoloa ʻae ngaahi tuʻi ʻo māmani, ʻi he lahi ʻo hoʻo koloa mo hoʻo meʻa fakatau.

Medan varorne dine kom frå havet, metta du mange folkeslag. Med ovmengdi av ditt gods og med dine bytevaror gjorde du kongarne på jordi rike.

34 ‌ʻI he ʻaho ko ia ʻe maumauʻi koe ʻe he ngaahi peau ʻi he loloto ʻoe ngaahi vai, ʻe hinga ai mo koe ʻa hoʻo koloa mo hoʻo kakai kotoa pē.’

No då du er skipbroten og burtkomen på sjøen og ligg på havsens botn, no er dine bytevaror og alt ditt mannskap søkkt i kav med deg.

35 “ʻE ofo ʻiate koe ʻae kakai kotoa pē ʻi he ngaahi ʻotu motu, pea ʻe manavahē lahi honau kau pule, te nau mata kehe ʻi heʻenau puputuʻu.

Alle som bur på havstrenderne, tek fæla av din lagnad; det rys deira kongar i holdet, deira andlit bivra.

36 ‌ʻE fakaʻiseʻisa ʻae kau fakatau koloaʻia ʻi he kakai kiate koe: te ke hoko koe ko e meʻa fakaʻulia; pea ʻe ʻikai te ke toe ʻi ai ʻo taʻengata.”

Kjøpmennerne ibland folkeslagi hæder deg; Ei skræma er du vorten, du er ikkje til - i all æva.