ʻEkisotosi 24
1 Pea pehē ʻe ia kia Mōsese, “ʻAlu hake koe kia Sihova, ʻa koe mo ʻElone, mo Natapi, mo ʻApiu, mo e kau mātuʻa ʻo ʻIsileli ʻe toko fitungofulu; pea punou hifo ʻakimoutolu mei he mamaʻo ʻo hū.
Og til Moses sagde han: «Stig upp til Herren, du og Aron, og Nadab og Abihu, og sytti av dei øvste i Israel. Medan de endå er langt undan, skal de kasta dykk å gruve,
2 Pea ko Mōsese tokotaha pe ʻe haʻu ʻo ofi kia Sihova: kaeʻoua te nau haʻu ʻo ofi; pea ʻoua naʻa ʻalu hake ʻae kakai mo ia.”
og Moses åleine skal ganga fram til Herren; men dei hine må ikkje ganga fram, og ålmugen må ikkje stiga med honom upp.»
3 Pea naʻe haʻu ʻa Mōsese ʻo ne tala ki he kakai ʻae ngaahi folofola kotoa pē ʻa Sihova, mo e ngaahi fono kotoa pē; pea tali lea taha pe ʻae kakai kotoa pē, ʻonau pehē, “Ko e ngaahi lea kotoa pē kuo folofolaʻaki ʻe Sihova te mau fai.”
Då Moses kom og bar upp for folket alle Herrens bod og rettar, då svara heile folket med ein munn: «Alle dei ordi som Herren hev gjeve, vil me halda.»
4 Pea naʻe tohi ʻe Mōsese ʻae ngaahi folofola kotoa pē ʻa Sihova, pea tuʻu hengihengi hake ia ʻi he pongipongi, ʻo ne langa ʻae feilaulauʻanga ʻi he lalo moʻunga, mo e maka ʻe hongofulu ma ua, ʻo fakatatau ki he faʻahinga ʻe hongofulu ma ua ʻo ʻIsileli.
So skreiv Moses upp alle Guds bod, og morgonen etter reis han upp i otta, og bygde eit altar innunder fjellet, og reiste tolv minnesteinar for dei tolv Israels-ætterne.
5 Pea fekau ʻe ia ʻae kau talavou ʻi he fānau ʻa ʻIsileli, pea naʻa nau ʻatu ʻae ngaahi feilaulau tutu kia Sihova, mo e ngaahi feilaulau ʻoe melino, ko e fanga pulu.
Sidan sende han ut nokre unge menner av Israels-folket, som skulde laga til brennoffer og slagtoffer, og dei henta uksar og ofra takkoffer til Herren.
6 Pea naʻe toʻo ʻe Mōsese hono vaeua mālieʻanga ʻoe toto, ʻo ne lingi ia ki he ngaahi ipu; pea ko hono vahe ʻe taha ʻoe toto naʻa ne luluku ʻaki ʻae feilaulauʻanga.
Og Moses tok helvti av blodet og hadde i bollarne; og den andre helvti skvette han på altaret.
7 Pea toʻo ʻe ia ʻae tohi ʻoe fuakava, ʻo ne lau ia ke ongoʻi ʻe he kakai: pea naʻa nau tala, ‘Ko e meʻa kotoa pē kuo folofola ki ai ʻa Sihova te mau fai, pea [te mau ]talangofua.”
So tok han sambandsboki og las upp for folket, og dei sagde: «Alt det Herren hev sagt, vil me gjera, og vera lyduge.»
8 Pea naʻe toʻo ʻe Mōsese ʻae toto, ʻo ne luluku ia ki he kakai, ʻo ne pehē, “Vakai, ko e toto ʻoe fuakava, ʻaia kuo fai ʻe Sihova mo kimoutolu ʻi he ngaahi folofola ni kotoa pē.”
Då tok Moses blodet og skvette på folket, og sagde: «Sjå dette blodet skal bera vitne um det sambandet som Herren hev gjort med dykk, og som er grunna på alle desse bodi.»
9 Pea toki ʻalu hake ai ʻa Mōsese, mo ʻElone, mo Natapi, mo ʻApiu, mo e kau mātuʻa ʻo ʻIsileli ʻe toko fitungofulu.
Sidan gjekk dei upp, Moses og Aron og Nadab og Abihu og sytti av dei øvste i Israel,
10 Pea naʻa nau mamata ki he ʻOtua ʻo ʻIsileli; pea naʻe ʻi hono lalo vaʻe ʻae ngāue ʻo hangē ha faliki maka ko e safaia, pea naʻe tatau mo e langi maʻa ʻa hono malama.
og dei såg Israels Gud; under føterne hans var som ein tram av safirhellor, klåre som himmelen sjølv.
11 Pea naʻe ʻikai hili hono nima ki he kau mātuʻa ʻoe fānau ʻa ʻIsileli; pea naʻa nau mamata ki he ʻOtua foki, ʻonau kai mo inu.
Og han lyfte ikkje handi mot dei utvalde av Israel; dei skoda Gud, og sidan åt dei og drakk.
12 Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, “ʻAlu hake koe kiate au ʻi he moʻunga, pea nofo ai: pea te u tuku kiate koe ʻae maka lafalafa ʻe ua, pea mo e fono, mo e ngaahi fekau kuo u tohi; koeʻuhi ke ke ako ʻaki ia.”
Og Herren sagde til Moses: «Kom upp til meg på fjellet, og ver her eit bil, so skal eg gjeva deg steintavlorne og lovi og bodi, som eg hev skrive upp og vil læra deim.»
13 Pea naʻe tuʻu hake ʻa Mōsese mo hono tauhi ko Siosiua: pea naʻe ʻalu hake ʻa Mōsese ki he moʻunga ʻoe ʻOtua.
Då gjekk Moses i veg med Josva, fylgjesveinen sin, og Moses steig upp på Gudsfjellet.
14 Pea naʻe tala ʻe ia ki he kau mātuʻa, “Mou tatali ʻi heni kiate kimaua, ke ʻoua ke ma toe ʻomi kiate kimoutolu: pea vakai, ʻoku ʻiate kimoutolu ʻa ʻElone, mo Hua: kapau ʻe ai ha meʻa ʻi ha tangata ke fai, ke haʻu ia kiate kinaua.”
Og til dei øvste i Israel sagde han: «Ver no her og bia på oss, til me kjem attende! Her er Aron og Hur; dei skal vera hjå dykk. Er det nokon som hev ei sak, so kann han ganga til deim.»
15 Pea naʻe ʻalu hake ʻa Mōsese ki he moʻunga, pea naʻe ʻuʻufi ʻae moʻunga ʻe he ʻao.
So steig Moses upp på fjellet, og skyi sveipte seg tett ikring nuten.
16 Pea naʻe nofo mai ʻae nāunau ʻo Sihova ki he moʻunga ko Sainai, pea naʻe ʻuʻufi ia ʻe he ʻao ʻi he ʻaho ʻe ono: pea naʻe folofola ia kia Mōsese ʻi hono fitu ʻoe ʻaho mei he loto ʻao.
Herlegdomen åt Herren heldt seg på Sinai, men skyi gøymde nuten i seks dagar. Den sjuande dagen ropa Herren til Moses utor skyi.
17 Pea naʻe hā mai ʻae nāunau ʻo Sihova ʻo hangē ko e afi fakaʻauha ʻi he tumutumu ʻoe moʻunga, ʻi he ʻao ʻoe fānau ʻa ʻIsileli.
Og herlegdomen åt Herren var å sjå til for augo åt Israels-folket som ein logande eld på fjelltinden.
18 Pea naʻe ʻalu ʻa Mōsese ki he loto ʻao, ʻo ʻalu hake ki he moʻunga: pea naʻe ʻi he moʻunga ʻa Mōsese ʻi he ʻaho ʻe fāngofulu mo e pō ʻe fāngofulu.
So gjekk Moses inn i skyi, og steig upp på nuten. Og Moses var på fjellet i fyrti dagar og fyrti næter.
