ʻEfesō 6
1 ʻAe fānau, mou talangofua ki hoʻomou mātuʻa ʻi he ʻEiki: he ʻoku totonu eni.
De born, lyd dykkar foreldre i Herren, for det er rett!
2 “Fakaʻapaʻapa ki hoʻo tamai mo hoʻo faʻē;” ko e ʻuluaki fekau ia ʻoku ʻi ai ʻae talaʻofa;
«Heidra far din og mor di» - dette er det fyrste bodet med lovnad -
3 “Koeʻuhi ke lelei kiate koe, pea koeʻuhi ke ke moʻui fuoloa ai ʻi he fonua.”
«at det må ganga deg vel, og du må leva lenge i landet.»
4 Pea ko kimoutolu, ʻae ngaahi tamai, ʻoua naʻa mou fakatupu lili ki hoʻomou fānau: kae tauhi ʻakinautolu ʻi he akonaki mo e fakapoto ki he ʻEiki.
Og de feder, arga ikkje dykkar born, men fostra deim upp i Herrens tukt og påminning!
5 ʻAe kau tamaioʻeiki, mou talangofua ki homou ngaahi ʻeiki fakamaama, ʻi he manavahē mo e tetetete, ʻi he fakamoʻomoʻoni ʻo homou loto, ʻo hangē [ko e fai ]kia Kalaisi;
De tenarar, ver lyduge mot dykkar herrar etter kjøtet med age og otte i dykkar hjartans einfelde som mot Kristus,
6 ʻIkai ʻi he ngāue fakamamata pē, ʻo hangē ko e kau fakamālie ki he tangata; kae taau mo e kau tamaioʻeiki ʻa Kalaisi, ʻo fai ʻae finangalo ʻoe ʻOtua mei he loto;
ikkje med augnetenesta, liksom dei som vil tekkjast menneskje, men som Kristi tenarar, so de gjer Guds vilje av hjarta
7 ʻO fai loto lelei pe ʻae ngāue, ki he ʻEiki, kae ʻikai ki he tangata:
og godviljugt tener som for Herren og ikkje som for menneskje,
8 Pea ʻilo ko e ngāue lelei ko ia ʻe taki taha fai ʻe he tangata, ko ia ia te ne maʻu mei he ʻEiki, pe ko ha pōpula [ia ]pe ko e tauʻatāina.
då de veit, at kva godt kvar gjer, det skal han få att av Herren, anten han so er tenar eller fri mann.
9 Pea ko kimoutolu, ʻae ngaahi ʻeiki, ke mou fai ʻae ngaahi meʻa pehē kiate kinautolu, ʻo tuku ʻa e [faʻa ]tautea: he ʻoku mou ʻilo ʻoku ai homou ʻEiki ʻi he langi; pea ʻoku ʻikai ʻiate ia ha filifilimānako.
Og de herrar, gjer det same mot deim, so de let vera å truga; for de veit at både deira og dykkar Herre er i himmelen, og han gjer ikkje skil på folk.
10 Ngata, ʻe hoku kāinga, mou mālohi ʻi he ʻEiki, pea ʻi he lahi ʻo ʻene māfimafi.
Elles, vert sterke i Herren og i hans veldes kraft!
11 ʻAi kiate kimoutolu ʻae mahafutau kotoa ʻoe ʻOtua, koeʻuhi ke mou faʻa tuʻu hake ki he ngaahi tuʻutuʻuni kākā ʻae tēvolo.
Klæd dykk i Guds fulle herbunad, so de kann standa dykk imot djevelens svikråder!
12 He ʻoku ʻikai ko ʻetau fangatua mo e kakano mo e toto, ka ki he ngaahi pule, mo e ngaahi mālohi, mo e kau pule ʻoe fakapoʻuli ʻoe māmani, mo e kau laumālie kovi ʻi he ngaahi potu ʻi ʻolunga. (aiōn g165)
For me hev ikkje strid mot blod og kjøt, men mot herrevelde, mot magter, mot heimsens herrar, som råder i myrkret i denne tid, mot vondskaps åndeher i himmelrømdi. (aiōn g165)
13 Ko ia ke toʻo ʻae mahafutau kotoa ʻoe ʻOtua, koeʻuhi ke mou faʻa tuʻu ai ʻi he ʻaho ʻoe kovi, pea hili hono ikuʻi kotoa pē, kae tuʻu pe.
Tak difor Guds fulle herbunad på, so de kann standa imot på den vonde dag og verta standande når de hev vunne yver alt.
14 Ko ia ke mou tuʻu kuo nonoʻo ʻaki ʻae moʻoni ʻae konga loto, pea ʻai ki he fatafata ʻae sifa ko e māʻoniʻoni;
So statt då umgyrde um dykkar lend med sanning og klædde i rettferds-brynja,
15 Pea mou topuvaʻe ʻaki ʻae teuteu ʻoe ongoongolelei ʻoe melino;
og umbundne på føterne med den tilbunad som evangeliet um freden gjev.
16 Ai kituʻa ʻi he meʻa kotoa pē ʻae pā ʻoe tui, ʻaia te mou faʻa tāmate ʻaki ʻae ngaahi ngahau vela kotoa pē ʻoe tokotaha kovi.
Og tak attåt alt dette tru-skjolden, so de dermed kann sløkkja alle gloande piler frå den vonde!
17 Pea ʻai mo e tatā ʻoe fakamoʻui, mo e heletā ʻoe Laumālie, ʻaia ko e folofola ʻae ʻOtua:
og tak frelse-hjelmen, og Andens sverd, som er Guds ord,
18 ʻO lotu maʻuaipē ʻi he ngaahi lotu kotoa pē mo e lotu tāumaʻu ʻi he Laumālie, pea leʻo ki ai ʻi he faʻa fakakukafi, mo e hūfia ʻae kāinga māʻoniʻoni kotoa pē;
medan de alltid bed i Anden med all bøn og påkalling og er årvakne deri med all trott og bøn for alle dei heilage,
19 Pea koeʻuhi ko au, ke foaki ʻae lea kiate au, koeʻuhi ke u mafaʻa mālohi pe hoku ngutu, ke u fakaʻilo atu ʻae meʻa fakalilolilo ʻoe ongoongolelei,
og for meg med, at det må verta gjeve meg ord når eg opnar min munn, til å forkynna fritt mod løyndomen i evangeliet,
20 ʻAia kuo haʻisia ai au ko hono faifekau: koeʻuhi ke u lea mālohi ai au, ʻo taau mo e lea ʻoku totonu.
den som eg er sendebod for i lekkjor, at eg må tala med frimod um det, soleis som eg bør tala.
21 Ka koeʻuhi ke mou ʻilo ʻae meʻa ʻoku kau kiate au, mo ia ʻoku ou fai, ko Tikiko, ko e kāinga ʻofeina mo e faifekau angatonu ʻi he ʻEiki, ʻe fakaʻilo ʻe ia ʻae meʻa kotoa pē kiate kimoutolu:
Men at de og kann få vita um mitt tilstand, korleis det gjeng meg, skal Tykikus kunngjera dykk alt, han den kjære bror og true tenar i Herren,
22 ʻAia kuo u fekau atu ai ia kiate kimoutolu ʻi he meʻa ni, koeʻuhi ke mou ʻilo ʻemau nofo ni, pea koeʻuhi ke ne fakafiemālie ki homou loto.
som eg just difor sender til dykk at de skal få vita korleis det er med oss, og at han kann trøysta dykkar hjarto.
23 Ke ʻi he ngaahi kāinga ʻae melino, mo e ʻofa, mo e tui, mei he ʻOtua ko e Tamai pea mo e ʻEiki ko Sisu Kalaisi.
Fred vere med brørne og kjærleik med tru frå Gud Fader og Herren Jesus Kristus!
24 Ke ʻiate kinautolu kotoa pē ʻoku ʻofa moʻoni ki hotau ʻEiki ko Sisu Kalaisi ʻae ʻaloʻofa. ʻEmeni.
Nåde vere med alle som elskar vår Herre Jesus Kristus med uforgjengeleg kjærleik!
