Teutalonome 4

1 Pea ko eni ʻe ʻIsileli, “Ke ke tokanga ki he ngaahi tuʻutuʻuni, mo e ngaahi fakamaau, ʻaia ʻoku ou ako ʻaki kiate kimoutolu, ke mou fai ia, koeʻuhi ke mou moʻui, pea ʻalu ʻo maʻu ʻae fonua ʻaia ʻoku foaki ʻe Sihova ko e ʻOtua ʻo hoʻomou ngaahi tamai kiate kimoutolu.

Så hør nu, Israel, de lover og de bud som jeg lærer eder å holde, forat I må leve og komme inn i det land som Herren, eders fedres Gud, gir eder, og ta det i eie!

2 ‌ʻOua naʻa mou fakalahi ki he lea ʻaia ʻoku ou fekau kiate kimoutolu, pea ʻoua naʻa mou fakasiʻisiʻi ia, koeʻuhi ke mou tauhi ʻae ngaahi fekau ʻa Sihova ko homou ʻOtua ʻaia ʻoku ou fekau kiate kimoutolu.

I skal ikke legge noget til det ord jeg byder eder, og I skal ikke ta noget fra, men I skal holde Herrens, eders Guds bud som jeg gir eder.

3 Kuo mamata ʻe homou mata ʻaia naʻe fai ʻe Sihova koeʻuhi ko Peali-Peoli: he ko e kau tangata kotoa pē naʻe muimui ʻia Peali-Peoli, kuo fakaʻauha ʻakinautolu ʻe Sihova ko homou ʻOtua meiate kimoutolu.

I har med egne øine sett hvad Herren gjorde da det hendte det med Ba'al Peor; hver mann som holdt sig til Ba'al Peor, utryddet Herren din Gud av din midte,

4 Ka ko kimoutolu naʻe pikitai kia Sihova ko homou ʻOtua ʻoku mou moʻui kotoa pē he ʻaho ni.

men I som holdt fast ved Herren eders Gud, I lever alle den dag idag.

5 “Vakai, kuo u ako ʻaki kiate kimoutolu ʻae ngaahi tuʻutuʻuni, mo e ngaahi fakamaau, ʻio, ʻo hangē ko e fekau ʻa Sihova ko hoku ʻOtua kiate au, koeʻuhi ke mou fai pehē ʻi he fonua ʻaia ʻoku mou ʻalu ke nofo ai.

Se, jeg har lært eder lover og bud, således som Herren min Gud bød mig, forat I skal gjøre efter dem i det land I drar inn i og skal ta i eie.

6 Ko ia ke mou tauhi mo fai ki ai; he ko hoʻomou poto ia, mo hoʻomou ʻiloʻanga ʻi he ʻao ʻoe ngaahi puleʻanga, ʻaia ʻe fanongo ki he ngaahi tuʻutuʻuni ni kotoa pē, ʻonau pehē, ‘Ko e moʻoni ko e puleʻanga lahi ni ko e kakai poto mo faʻa ʻilo.’

Så skal I da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos eder av andre folk; for når de får høre om alle disse lover, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folk.

7 He ko e fē ha kakai ʻoku pehē ni hono lahi, ʻaia ʻoku ofi pehē ni ʻae ʻOtua kiate kinautolu, ʻo hangē ko Sihova ko hotau ʻOtua mo ʻene ofi ʻi he ngaahi meʻa kotoa pē ʻoku tau kole ai kiate ia?

For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er det så nær som Herren vår Gud er oss, så titt vi kaller på ham?

8 Pea ko e fē ha kakai ʻoku pehē ni hono lahi ʻaia kuo maʻu ʻae ngaahi tuʻutuʻuni mo e ngaahi fakamaau māʻoniʻoni, ʻo tatau mo e fono ni kotoa pē, ʻaia ʻoku ou fokotuʻu ʻi homou ʻao he ʻaho ni?

Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger frem for eder idag?

9 Ka ke vakai pe kiate koe pea tauhi ʻi he fakamātoato ho laumālie, telia naʻa ngalo ʻiate koe ʻae ngaahi meʻa kuo mamata ki ai ho mata, pea telia naʻa nau mahuʻi mei ho loto ʻi he ʻaho kotoa pē ʻo hoʻo moʻui: ka ke ako ʻaki ia ki ho ngaahi foha, pea ki he fānau ʻa ho ngaahi foha;

Vokt dig bare og ta dig vel i akt at du ikke glemmer det dine øine har sett, så det ikke går ut av din hu alle ditt livs dager, men kunngjør det for dine barn og dine barnebarn,

10 ‌ʻAe ʻaho ko ia naʻa ke tuʻu ai ʻi he ʻao ʻo Sihova ko ho ʻOtua ʻi Holepi, ʻaia naʻe folofola ai ʻa Sihova kiate au, ‘Ke ke fakakātoa ʻae kakai kenau fakataha kiate au, pea te u fakaongo atu ʻeku ngaahi lea kiate kinautolu, koeʻuhi kenau ʻilo ke manavahē kiate au ʻi he ʻaho kotoa pē ʻaia tenau moʻui ai ʻi māmani, pea kenau akonakiʻi ʻenau fānau.’

det du så den dag du stod for Herrens, din Guds åsyn ved Horeb, da Herren sa til mig: Kall folket sammen for mig, forat jeg kan la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte mig alle de dager de lever på jorden, og også lære sine barn dem.

11 Pea naʻa mou haʻu ʻo ofi ʻo tuʻu ʻi he lalo moʻunga; pea naʻe vela ʻae moʻunga ʻi he afi ʻo aʻu atu ki he loto langi, ʻi he fakapoʻuli, mo e ngaahi ʻao, mo e poʻuli matolu.

Da kom I nær til og stod nedenfor fjellet, mens fjellet stod i brennende lue like inn i himmelen, og der var mørke og skyer og skodde.

12 Pea naʻe folofola ʻa Sihova kiate kimoutolu mei he loto afi: naʻa mou ongoʻi ʻae leʻo ʻoe ngaahi lea, ka naʻe ʻikai te mou mamata ki ha meʻa fakatātā; naʻa mou ongoʻi ʻae leʻo pe.

Og Herren talte til eder midt ut av ilden; I hørte lyden av ordene, men nogen skikkelse blev I ikke var; I hørte bare lyden.

13 Pea naʻa ne fakapapau kiate kimoutolu ʻene fuakava, ʻaia naʻa ne fekau ke mou fai, ʻio, ko e fekau ʻe hongofulu; pea naʻa ne tohi ia ʻi he maka lafalafa ʻe ua.

Og han forkynte eder sin pakt, som han bød eder å holde, de ti ord; og han skrev dem på to stentavler.

14 Pea naʻe fekau kiate au ʻe Sihova ʻi he kuonga ko ia ke u ako ʻaki kiate kimoutolu ʻae ngaahi tuʻutuʻuni mo e ngaahi fakamaau, koeʻuhi ke mou fai ia ʻi he fonua ʻaia ʻoku mou ʻalu atu ke maʻu.

Og mig bød Herren på samme tid å lære eder lover og bud, som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie.

15 Ko ia ke mou faʻa vakai kiate kimoutolu; he naʻe ʻikai te mou mamata ki ha meʻa fakatātā ʻi he ʻaho naʻe folofola ai ʻa Sihova kiate kimoutolu ʻi Holepi mei he loto afi:

Så ta eder nu vel i vare, så sant I har eders liv kjært - for I så ingen skikkelse den dag Herren talte til eder på Horeb midt ut av ilden -

16 Telia naʻa mou fakahalaʻi ʻakimoutolu, ʻo tā haʻamou meʻa fakatātā, ko e fakatātā ʻo ha meʻa ʻe taha, pe ko e fakatātā ʻo ha tangata pe ha fefine,

at I ikke forsynder eder med å gjøre eder noget utskåret billede, noget slags avgudsbillede, i skikkelse av mann eller kvinne

17 Pe ko e fakatātā ʻo ha manu ʻoku ʻi he fonua, pe ko e fakatātā ʻo ha manu kapakau ʻoku puna ʻi he ʻatā,

eller av noget firføtt dyr på jorden eller av nogen vinget fugl som flyver under himmelen,

18 Pe ko e fakatātā ʻo ha manu ʻoku totolo ʻi he kelekele, pe ko e fakatātā ʻo ha ika ʻoku ʻi he ngaahi vai ʻi lalo ʻi he fonua:

eller av noget dyr som kryper på jorden, eller av nogen fisk i vannet nedenfor jorden,

19 Pea telia naʻa ke hanga hake ho mata ki he langi, pea sio ki he laʻā, mo e māhina, mo e ngaahi fetuʻu, ʻio ʻae ngaahi meʻa kotoa pē ʻi he langi, pea fakahēʻi koe ke lotu ki ai, ʻo tauhi ia, ʻaia kuo vaheʻi ʻe Sihova ko ho ʻOtua ki he ngaahi puleʻanga ʻoku ʻi he lalo langi kotoa pē.

og at du ikke, når du løfter dine øine op til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, lar dig føre vill, så du tilbeder dem og dyrker dem, de som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen.

20 Ka kuo toʻo ʻakimoutolu ʻe Sihova, ʻo ne ʻomi ʻakimoutolu mei he tutuʻanga ukamea, ʻio, mei ʻIsipite, ke [mou ]hoko kiate ia ko e kakai ʻo hono tofiʻa, ʻo hangē ko ia he ʻaho ni.

Men eder har Herren tatt og ført ut av jernovnen, av Egypten, forat I skal være hans eiendomsfolk, således som det kan sees på denne dag.

21 Pea naʻe houhau foki ʻa Sihova kiate au koeʻuhi ko kimoutolu, pea ne fuakava ʻe ʻikai te u ʻalu au ki he kauvai ʻe taha ʻo Sioatani, pea ʻe ʻikai te u ʻalu ki he fonua lelei ko ia, ʻaia ʻoku foaki ʻe Sihova ko ho ʻOtua kiate koe ko ho tofiʻa:

Og Herren blev vred på mig for eders skyld og svor at jeg ikke skulde få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode land som Herren din Gud gir dig til arv.

22 Ka kuo pau pe ke u mate ʻi he fonua ni, kuo pau ʻe ʻikai te u aʻa ʻi Sioatani: ka ʻe Lakaatu ʻakimoutolu, ʻo maʻu ʻae fonua lelei ko ia.

For jeg må dø her i dette land, jeg kommer ikke over Jordan; men I skal gå over den og ta dette gode land i eie.

23 Vakai lelei kiate kimoutolu, telia naʻa mou fakangaloʻi ʻae fuakava ʻa Sihova ko homou ʻOtua, ʻaia kuo fai ʻe ia mo kimoutolu, pea mou ngaohi haʻamou fakatātā kuo tā, pe ko e fakatātā ki ha meʻa ʻe taha, ʻaia kuo fakatapui ai koe ʻe Sihova ko ho ʻOtua.

Ta eder da i vare at I ikke glemmer Herrens, eders Guds pakt, som han har gjort med eder, og gjør eder noget utskåret billede av noget slag; for det har Herren din Gud forbudt dig!

24 He ko Sihova ko ho ʻOtua ko e afi fakaʻauha, ʻio, ko e ʻOtua fuaʻa.

For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.

25 ʻOka tupu ʻiate koe ʻae fānau, mo e fānau ʻae fānau, pea kuo fuoloa hoʻomou nofo ʻi he fonua, pea kuo mou fakahalaʻi ʻakimoutolu, ʻo ngaohi ha fakatātā kuo tā, pe ko e fakatātā ki ha meʻa ʻe taha, pea mou fai kovi, ʻi he ʻao ʻo Sihova ko ho ʻOtua, ke fakatupu hono houhau:

Når du får barn og barnebarn og I blir gamle i landet, og I forsynder eder med å gjøre noget utskåret billede av noget slag, så I gjør hvad ondt er i Herrens, eders Guds øine og dermed egger ham til vrede,

26 ‌ʻOku ou ui ki he langi mo māmani ke fakamoʻoni kiate kimoutolu he ʻaho ni, koeʻuhi ʻe vave ʻa hoʻomou ʻauha ʻaupito mei he fonua ʻaia ʻoku mou aʻa ʻi Sioatani ke nofo ai; ʻe ʻikai te mou fakatolonga homou ngaahi ʻaho ʻi ai, ka ʻe ʻauha ʻaupito ʻakimoutolu.

så tar jeg idag himmelen og jorden til vidne mot eder at I visselig snart skal utryddes av det land som I nu drar inn i over Jordan og skal ta i eie; I skal ikke leve mange dager der, men bli helt ødelagt.

27 Pea ʻe fakahēʻi ʻakimoutolu ʻe Sihova ki he ngaahi puleʻanga, pea ʻe fakatoe ʻakimoutolu ke tokosiʻi ʻi he lotolotonga ʻoe kakai taʻelotu ʻaia ʻe tataki ʻakimoutolu ki ai ʻe Sihova.

Herren skal sprede eder blandt folkene, så bare en liten flokk av eder blir tilbake blandt de hedningefolk Herren fører eder bort til.

28 Pea te mou tauhi ʻi ai ʻae ngaahi ʻotua, ko e ngāue ʻae nima ʻoe kau tangata, ʻae ʻakau mo e maka, ʻaia ʻoku ʻikai mamata, pe ongoʻi, pe kai, pe nanamu.

Og der skal I dyrke guder som er gjort av menneskehender, stokk og sten, som ikke ser og ikke hører og ikke eter og ikke lukter.

29 Ka ko eni, kapau te ke kumi mei ai ʻa Sihova ko ho ʻOtua, te ke ʻilo ia, kapau ʻoku ke kumi ia ʻaki ho loto kotoa mo ho laumālie kotoa.

Der skal I søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av alt ditt hjerte og av all din sjel.

30 ‌ʻOka moʻua koe ʻi he mamahi, pea kuo hoko ʻae ngaahi meʻa ni kotoa pē kiate koe, ʻio ʻi he ngaahi ʻaho ʻamui, kapau te ke tafoki kia Sihova ko ho ʻOtua, pea ke fai talangofua ki hono leʻo;

Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over dig, i de siste dager, da skal du omvende dig til Herren din Gud og høre på hans røst.

31 (He ko Sihova ko ho ʻOtua, ko e ʻOtua ʻaloʻofa; ) ʻe ʻikai te ne liʻaki koe, pe fakaʻauha koe, pe fakangaloʻi ʻae fuakava ʻa hoʻo ngaahi tamai ʻaia naʻa ne fuakava ai kiate kinautolu.

For Herren din Gud er en barmhjertig Gud; han skal ikke slippe dig og ikke la dig gå til grunne; han skal ikke glemme den pakt med dine fedre som han tilsvor dem.

32 He ko eni, ke ke fehuʻi ki he ngaahi ʻaho kuo ʻosi, ʻaia naʻe ʻi muʻa ʻiate koe, talu ʻae ʻaho naʻe fakatupu ai ʻe he ʻOtua ʻae tangata ʻi māmani, pea fehuʻi mei he potu ʻe taha ʻoe langi ʻo aʻu ki hono potu ʻe taha, pe naʻe ʻi ai ha meʻa pehē ʻo hangē ko e meʻa lahi ni, pe kuo ai ha fanongo ki ha meʻa pehē?

For spør bare om de fremfarne dager, som var før din tid, like fra den dag da Gud skapte menneskene på jorden, og spør fra den ene ende av himmelen til den andre om det er hendt eller hørt noget som er så stort som dette,

33 Pe naʻe ai ha kakai naʻe fanongo ki he leʻo ʻoe ʻOtua ʻoku folofola mei he loto afi, ʻo hangē ko hoʻo ongoʻi, pea moʻui?

om noget folk har hørt Guds røst tale midt ut av ilden, således som du har gjort, og er blitt i live,

34 Pe kuo finangalo ʻae ʻOtua ke ʻalu ʻo toʻo kiate ia ha kakai mei he lotolotonga ʻoe puleʻanga kehe, ʻi he ngaahi ʻahiʻahi, mo e ngaahi fakaʻilonga, ʻi he ngaahi mana, pea ʻi he tau, pea ʻi he nima māfimafi, pea ʻi he nima kuo mafao, pea ʻi he ngaahi meʻa fakailifia lahi, ʻo hangē ko e ngaahi meʻa kotoa pē naʻe fai ʻe Sihova ko homou ʻOtua kiate kimoutolu ʻi ʻIsipite ʻi homou ʻao?

eller om Gud har prøvd på å komme og ta sig et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger og ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store, forferdelige gjerninger, således som du med egne øine har sett Herren eders Gud gjorde med eder i Egypten.

35 Naʻe fakahā ia kiate koe, koeʻuhi ke ke ʻilo ko Sihova ko ia ko e ʻOtua; ʻoku ʻikai ha tokotaha mo ia,

Du har fått se alt dette, forat du skal vite at Herren han er Gud, og ingen uten han alene.

36 Naʻa ne ngaohi koe ke ke ongoʻi hono leʻo mei he loto langi, koeʻuhi ke ne akonakiʻi koe: pea naʻa ne fakahā kiate koe ʻi māmani ʻene afi lahi; pea naʻa ke ongoʻi ʻene ngaahi folofola mei he loto afi.

Fra himmelen har han latt dig høre sin røst for å lære dig, og på jorden har han latt dig se sin store ild, og hans ord har du hørt midt ut av ilden.

37 Pea ko e meʻa ʻi heʻene ʻofa ki hoʻo ngaahi tamai, ko ia kuo ne fili ai honau hako ki mui ʻiate kinautolu, ʻo ne ʻomi koe kituaʻā ʻi hono ʻao ʻi hono mālohi lahi mei ʻIsipite;

Og fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres efterkommere, så førte han dig selv med sin store kraft ut av Egypten

38 Ke kapusi atu ʻae ngaahi puleʻanga mei ho ʻao, ʻoku lahi hake mo mālohi lahi ʻiate koe, ke ʻomi koe ki loto, ke foaki kiate koe honau fonua, ko ho tofiʻa, ʻo hangē ko ia he ʻaho ni.

for å drive ut for dig større og sterkere folk enn du er, og føre dig inn og gi dig deres land til arv, som det kan sees på denne dag.

39 Ko ia ke ke ʻilo he ʻaho ni, pea fakakaukau ki ai ʻi ho loto, ko Sihova ko ia ko e ʻOtua ʻi he langi ʻi ʻolunga, pea ʻi māmani ʻi lalo ni: ʻoku ʻikai mo ha tokotaha.

Så skal du da idag vite og ta dig det til hjerte at Herren han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede, han og ingen annen.

40 Ko ia ke ke tauhi ʻene ngaahi tuʻutuʻuni, mo ʻene ngaahi fekau, ʻaia ʻoku ou fekau ai kiate koe he ʻaho ni, koeʻuhi ke hoko ʻae lelei kiate koe, pea mo hoʻo fānau kimui ʻiate koe, pea koeʻuhi ke ke fakatolonga ai ho ngaahi ʻaho ʻi māmani, ʻaia ʻoku foaki kiate koe ʻe Sihova ko ho ʻOtua ʻo taʻengata.”

Og du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir dig idag, forat det kan gå dig vel og dine barn efter dig, og forat du kan leve mange dager i det land Herren din Gud gir dig til evig eie.

41 Pea naʻe toki vaheʻi ʻe Mōsese ʻae kolo ʻe tolu ʻi he kauvai ki heni ʻo Sioatani ki he feituʻu hahake;

På den tid skilte Moses ut tre byer på hin side Jordan, på østsiden,

42 Koeʻuhi ke hola ki ai ʻae tāmate faainoa, ʻaia kuo tāmate lavenoaʻia ai hono kaungāʻapi, pea naʻe ʻikai fehiʻa kiate ia ʻi he ngaahi ʻaho kuo hili; pea koeʻuhi ʻi heʻene hola ki he kolo ʻe taha ʻoe ngaahi kolo ni ke ne moʻui ai:

forat en manndraper som hadde slått sin næste ihjel av vanvare og uten før å ha båret hat til ham, kunde fly dit - til en av disse byer - og redde livet;

43 Ko Peseli ʻi he toafa, ʻi he potu fonua toafa ʻoe faʻahinga ʻo Lupeni mo Lemoti ʻi Kiliati, ʻoe faʻahinga ʻo Kata mo Kolani ʻi Pesani, ʻi he faʻahinga ʻo Manase.

det var Beser i ørkenen på sletten for rubenittene, og Ramot i Gilead for gadittene, og Golan i Basan for manassittene.

44 Pea ko eni ʻae fono naʻe fokotuʻu ʻe Mōsese ʻi he ʻao ʻoe fānau ʻa ʻIsileli:

Og dette er den lov som Moses la frem for Israels barn;

45 Ko eni ʻae ngaahi fakamoʻoni, mo e ngaahi tuʻutuʻuni, mo e ngaahi fakamaau, ʻaia naʻe leaʻaki ʻe Mōsese ki he fānau ʻa ʻIsileli, hili ʻenau haʻu mei ʻIsipite,

dette er de vidnesbyrd og forskrifter og bud som Moses forkynte Israels barn da de var gått ut av Egypten,

46 ‌ʻI he potu mai ʻo Sioatani, ʻi he potu māʻulalo ʻo hangatonu atu ki Pete Peoli ʻi he fonua ʻo Sihoni ko e tuʻi ʻoe kau ʻAmoli, ʻaia naʻe nofo ʻi Hesiponi, ʻaia naʻe teʻia ʻe Mōsese mo e fānau ʻa ʻIsileli, hili ʻenau haʻu mei ʻIsipite:

på hin side Jordan i dalen midt imot Bet-Peor, i det land som hadde tilhørt amorittenes konge Sihon, han som bodde i Hesbon, og som Moses og Israels barn slo da de var gått ut av Egypten;

47 Pea naʻa nau maʻu hono fonua, mo e fonua ʻo Oki ko e tuʻi ʻo Pesani, ko e tuʻi ʻe toko ua ʻoe kau ʻAmoli, naʻe ʻi he potu ki heni ʻo Sioatani ʻo hanga atu ki he hopoʻangalaʻā;

da inntok de både hans land og Basan-kongen Ogs land, begge amoritterkongenes land på hin side Jordan, på østsiden,

48 Mei ʻAloeli ʻaia ʻoku ʻi he matavai ʻoe vaitafe ko ʻAlanoni ʻo aʻu ki he moʻunga ko Saione, ʻaia ko Heamoni,

fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, til fjellet Sion, det er Hermon,

49 Pea mo e potu tafangafanga kotoa pē ʻi he potu ki heni ʻo Sioatani ʻo hanga ki hahake, ʻio, ʻo aʻu atu ki he tahi ʻoe toafa, ʻi lalo ʻi he ngaahi matavai ʻo Pisika.

og hele ødemarken på hin side Jordan, på østsiden, like til Ødemarks-havet nedenfor Pisga-liene.