Teutalonome 16

1 “Tokanga ki he māhina ko ʻApipi, pea fai ai ʻae Lakaatu kia Sihova ko ho ʻOtua: koeʻuhi naʻe ʻomi koe ʻe Sihova ko ho ʻOtua mei ʻIsipite ʻi he poʻuli ʻi he māhina ko ʻApipi.

Kom i hug aksmånaden! Då skal du halda påskehelg for Herren, din Gud; for i aksmånaden førde Herren deg ut or Egyptarland, nattarstider.

2 Ko ia ke ke feilaulau ʻaki ʻae Lakaatu kia Sihova ko ho ʻOtua, mei he fanga manu siʻi mo e fanga manu lalahi, ʻi he potu ko ia ʻe fili ʻe Sihova ke ʻai ki ai hono huafa.

Og du skal slagta påskeoffer åt Herren, din Gud, storfe og småfe, på den staden som Herren hev valt seg til bustad.

3 ‌ʻOua naʻa ke kai mo ia ʻae mā kuo fakalēvani: ke ke kai ia mo e mā taʻefakalēvani ʻi he ʻaho ʻe fitu, ʻio, ʻae mā ʻoe fakamamahi; he naʻa ke haʻu kituʻa mei he fonua ko ʻIsipite ʻi he fakatoʻotoʻo: koeʻuhi ke ke manatu ai ki he ʻaho naʻa ke haʻu ai mei he fonua ko ʻIsipite ʻi he ʻaho kotoa pē ʻo hoʻo moʻui ni.

Du skal ikkje eta syrt brød attåt offerkjøtet! I sju dagar skal du eta usyrt brød attåt det, naudhjelpsbrød, av di du laut skunda det ut or Egyptarlandet. Soleis skal du heile ditt liv minnast den dagen då du for burt frå Egyptarlandet.

4 Pea ʻoua naʻa ʻilo ʻiate koe ha mā kuo fakalēvani ʻi ho fonua kotoa pē ʻi he ʻaho ʻe fitu; pea ko e kakano ʻoku feilaulau ʻaki ʻi he efiafi ʻoe ʻuluaki ʻaho, ʻoua naʻa tuku hono toe ʻi he pō ko ia ki he pongipongi.

Desse sju dagarne må det ikkje finnast surdeig i ditt eige, so langt som du råder, og av det du hev slagta fyrste dagen um kvelden, må ingen ting liggja natti yver, til morgons.

5 ‌ʻOku ʻikai ngofua ke tāmateʻi ʻae Lakaatu ʻi ho ngaahi lotoʻā kotoa pē, ʻaia ʻoku foaki ʻe Sihova ko ho ʻOtua kiate koe:

Du må ikkje slagta påskeofferet heime, i nokon av dei byarne som Herren, din Gud, gjev deg,

6 Ka ʻi he potu ko ia ʻaia ʻe fili ʻe Sihova ko ho ʻOtua ke ʻai ki ai hono huafa, ko e potu ko ia ke ke feilaulau ʻaki ʻi ai ʻae Lakaatu ʻi he efiafi, ʻi he ʻalu hifo ʻae laʻā, ʻi he feituʻu naʻa ke haʻu ai kituʻa mei ʻIsipite.

men berre på den staden som Herren, din Gud, hev valt seg til bustad; der skal du slagta påskelambet, um kvelden, solegladsbil, på same tid som då du for frå Egyptarland.

7 Pea te ke toʻo ʻo kai ia ʻi he potu ʻaia ʻe fili ʻe Sihova ko ho ʻOtua: pea te ke foki ʻi he pongipongi ʻo ʻalu ki ho ngaahi fale fehikitaki.

So skal du laga det til, og eta det på den staden som Herren, din Gud, hev valt seg ut; og um morgonen kann du venda heim att til buderne dine.

8 Ko e ʻaho ʻe ono ke ke kai mā taʻefakalēvani: pea ke fai ʻi hono fitu ʻoe ʻaho ʻae fakataha māʻoniʻoni kia Sihova ko ho ʻOtua: ʻoua naʻa ke fai ai ha ngāue ʻe taha.

Seks dagar skal du eta usyrt brød; og den sjuande dagen skal du halda ei stor samlingshøgtid for Herren, din Gud; då må du ikkje gjera noko arbeid.

9 “Ke ke lau kiate koe ʻae uike ʻe fitu ke ke kamata hoʻo lau ʻae uike ʻe fitu mei he ʻaho ʻoku ke fuofua ʻai ʻae helepiko [ke tuʻusi ]ʻae uite.

So skal du rekna sju vikor: frå sigden tek til å sveiga i kornet, skal du telja sju vikor fram,

10 Pea ke tauhi ʻae kātoanga ʻoe ngaahi uike kia Sihova ko ho ʻOtua ʻaki ʻae feilaulau ʻoe meʻa loto lelei mei ho nima, ʻaia ke ke ʻatu ʻo fakatatau ki he tāpuakiʻi koe ʻe Sihova ko ho ʻOtua:

og når dei er lidne, skal du halda sjuvikehelg for Herren, din Gud. Då skal du bera fram so mykje som du hev hjarta til, i same mun som Herren, din Gud, hev velsigna deg.

11 Pea te ke fiefia ko e ʻi he ʻao ʻo Sihova ko ho ʻOtua, ʻa koe, mo ho foha, mo ho ʻofefine, mo hoʻo tamaioʻeiki, mo hoʻo kaunanga, mo e Livai ʻaia ʻoku ʻi hoʻo kolo, mo e muli, mo e tamai mate, mo e uitou, ʻaia ʻoku ʻiate kimoutolu, ʻi he potu ʻaia ʻe fili ʻe Sihova ko ho ʻOtua ke ʻai ki ai hono huafa.

Og du skal gleda deg for Herrens åsyn, på den staden han hev valt seg til bustad, både du og son din og dotter di, og drengen og tenestgjenta, og leviten som bur innan portarne dine, og dei framande og farlause og enkjorne de hev hjå dykk.

12 Pea te ke manatu naʻa ke pōpula koe ʻi ʻIsipite: pea te ke tokanga mo fai ʻae ngaahi tuʻutuʻuni ko eni.

De skal koma i hug at i Egyptarland var de trælar, og gøyma desse bodi i hjarta, og liva etter deim.

13 “Ke ke tokanga ki he kātoanga ʻoe ngaahi fale fehikitaki ʻi he ʻaho ʻe fitu, ʻi he hili hoʻo tānaki hoʻo uite mo hoʻo uaine.

Når du hev samla inn det som kjem frå låven din og frå vinpersa, då skal du halda lauvhyttehelgi i sju dagar.

14 Pea te ke fiefia ʻi hoʻo kātoanga, ʻa koe, mo ho foha, mo ho ʻofefine, mo hoʻo tamaioʻeiki, mo hoʻo kaunanga, mo e Livai, mo e muli, mo e tamai mate, mo e fefine paea, ʻaia ʻoku ʻi ho lotoʻā.

Og du skal gleda deg so lenge denne høgtidi varer, både du og sønerne og døtterne dine, og drengjerne og gjentorne, og levitarne og dei framande og farlause og enkjorne som bur innan portarne dine.

15 Ke ke tauhi ʻae kātoanga māʻoniʻoni ʻi he ʻaho ʻe fitu kia Sihova ko ho ʻOtua ʻi he potu ʻaia ʻe fili ʻe Sihova: koeʻuhi ʻe tāpuakiʻi koe ʻe Sihova ko ho ʻOtua ʻi hoʻo tupu meʻa kotoa pē, pea ʻi he ngaahi ngāue kotoa pē ʻa ho nima, ko ia ke ke fiefia moʻoni ai.

Sju dagar skal du halda pilegrimshelg for Herren, din Gud, på den staden han hev valt seg ut; for Herren, din Gud, vil velsigna deg i alt du avlar og alt du tek det fyre, og du skal vera berre glad.

16 “ʻE liunga tolu ʻi he taʻu ʻae fakahā ʻa hoʻo kakai tangata kotoa pē ʻi he ʻao ʻo Sihova ko ho ʻOtua ʻi he potu ʻaia ʻe fili ʻe ia; ʻi ho kātoanga ʻoe mā taʻefakalēvani, pea ʻi he kātoanga ʻoe ngaahi uike, pea ʻi he kātoanga ʻoe ngaahi fale fehikitaki: pea ʻoua naʻa mou haʻu mola pe ʻakimoutolu ʻi he ʻao ʻo Sihova:

Tri vendor um året skal alle karmennerne dykkar møta fram for Herren, din Gud, på den staden han hev valt seg ut: i søtebrødhelgi, og i sjuvikehelgi, og i lauvhyttehelgi. Men tomhendt må ingen syna seg for Herrens åsyn;

17 ‌ʻE foaki ʻe he tangata kotoa pē ʻo fakatatau mo ʻene mafai, ʻo taau mo e tāpuaki ʻa Sihova ko ho ʻOtua ʻaia kuo ne foaki kiate koe.

kvar skal koma med den gåva han kann, etter som Herren, hans Gud, hev gjeve honom råd til.

18 “Ke ke fakanofo ʻae kau fakamaau mo e kau matāpule kiate koe ʻi hoʻo ngaahi kolo kotoa pē, ʻaia ʻoku tuku kiate koe ʻe Sihova ko ho ʻOtua, ʻi ho ngaahi faʻahinga kotoa pē: pea kenau fakamaau ʻae kakai ʻi he fakamaau angatonu.

I alle dei byarne som Herren, din Gud, gjev deg, skal du setja inn domarar og lagrettemenner, i kvar sine fylke; dei skal døma folket etter lov og rett.

19 ‌ʻOua naʻa ke fakahalaʻi ʻae fakamaau; ʻoua naʻa ke filifilimānako ki he tangata, pe maʻu ha tukungoue: he ʻoku fakakui ʻe he meʻa foaki ʻae mata ʻoe poto, mo ne fakahalaʻi ʻae lea ʻae angatonu.

Du skal ikkje rengja retten, og ikkje gjera mannemun, og ikkje taka mutor; for mutorne synkverver vismenner, og spiller ei rettvis sak.

20 Ko ia ʻoku mātuʻaki angatonu ke ke muimui ki ai, koeʻuhi ke ke moʻui ai koe, pea maʻu ʻae fonua ʻaia ʻoku foaki ʻe Sihova ko ho ʻOtua kiate koe.

Berre det som rett er, skal du stræva etter, so du kann få liva, og eiga det landet som Herren, din Gud, vil gjeva deg.

21 “ʻE ʻikai te ke tō ʻe koe ha ngaahi ʻakau ke ofi ki he feilaulauʻanga ʻo Sihova ko ho ʻOtua, ʻaia te ke ngaohi kiate koe.

Du skal ikkje setja noko tre som er vigt til Asjera attmed altaret som du byggjer åt Herren, din Gud.

22 Pea ʻe ʻikai te ke fokotuʻu kiate koe ha meʻa fakatātā; ʻaia ʻoku fehiʻa ki ai ʻa Sihova ko ho ʻOtua.

Og du skal ikkje reisa nokon minnestein som Herren, din Gud, mislikar.