2 Pita 2
1 Ka naʻe ai foki ʻae kau palōfita loi ʻi he kakai, ʻo hangē ʻe ʻiate kimoutolu ʻae kau akonaki loi, ʻakinautolu ʻe ʻomi fakafufū ʻae ngaahi hē fakamalaʻia, ʻo fakafisiʻi ʻae ʻEiki naʻa ne fakatauʻakinautolu, ʻo ʻomi ai kiate kinautolu ʻae fakaʻauha fakatoʻotoʻo.
Men det stod og falske profetar fram hjå folket, liksom det og hjå dykk skal koma falske lærarar, som skal lura inn ranglæror som fører til fortaping, med di dei jamvel neittar den Herre som kjøpte deim, og fører yver seg sjølve ei brå fortaping.
2 Pea ʻe muimui ʻae tokolahi ki honau hala fakamalaʻia; pea ko e meʻa ʻiate kinautolu ʻe lauʻikoviʻi ai ʻae hala ʻoe moʻoni.
Og mange skal fylgja deim i deira used, og for deira skuld skal sanningsvegen verta spotta,
3 Pea ko e meʻa ʻi he manumanu tenau meʻa fakatauʻaki ʻakimoutolu ʻi he ngaahi lea kākā: ko honau tautea kuo tala fuoloa ʻoku ʻikai fakatuai, pea ko ʻenau malaʻia ʻoku ʻikai tulemohe.
og av havesykja skal dei med uppdikta ord nytta dykk ut til vinning. Men domen er frå gamall tid ikkje yrkjelaus mot deim, og deira fortaping søv ikkje.
4 He kapau naʻe ʻikai mamae ʻae ʻOtua ki he kau ʻāngelo naʻe angahala, ka naʻe lī hifo ʻakinautolu ki heli, ʻo tuku ki he ngaahi haʻihaʻi ʻoe fakapoʻuli, ke tatali ki he fakamaau; (Tartaroō g5020)
For so visst som Gud ikkje sparde englar då dei synda, men støytte deim ned i avgrunnen og gav deim yver til myrke holor i varetekt til dom, (Tartaroō g5020)
5 Pea naʻe ʻikai te ne mamae ki he maama motuʻa, ka naʻe fakamoʻui ʻa Noa, ʻaia naʻa ne malangaʻaki ʻae māʻoniʻoni, mo e toko fitu, ʻo ne ʻomi ʻae lōmaki ki he maama ʻoe kakai angahala;
og ikkje sparde den gamle verdi, men heldt uppe rettferds-forkynnaren Noah sjølv-åttande, då han førde storflodi yver ei verd av ugudlege,
6 ʻO ne tuku ʻae ongo kolo ko Sotoma mo Komola ki he fakaʻauha, ʻo ne liliu ia ko e efuefu, pea ne ngaohi ia ko e fakaʻilonga kiate kinautolu ʻe moʻui fai angahala ki mui;
og lagde byarne Sodoma og Gomorra i oska og fordømde deim til undergang og dermed sette deim til fyredøme på dei ugudlege i framtidi,
7 ʻO ne fakamoʻui ʻa Lote angatonu, ʻaia naʻe mamahi ʻi he ʻulungāanga fakalielia ʻae kau angahala:
og fria ut den rettferdige Lot, som leid under den skamlause åtferdi av dei ugudlege
8 (He naʻe nofo ʻae tangata māʻoniʻoni ko ia ʻiate kinautolu, pea ʻi heʻene mamata mo fanongo, naʻe fakamamahi ʻa hono laumālie māʻoniʻoni, ʻi he ʻaho kotoa pē, ʻaki ʻenau ngaahi faianga taʻetotonu; )
- for den rettferdige som budde imillom deim, leid dagstødt pinsla i si rettferdige sjæl ved dei lovlause gjerningar som han såg og høyrde -
9 ʻOku ʻilo ʻe he ʻEiki ke fakamoʻui ʻae kakai angafakaʻotua mei he ngaahi ʻahiʻahi, pea ke tuku ʻae taʻeangatonu ki he ʻaho ʻoe fakamaau ke tautea:
so veit Herren å fria dei gudlege ut or freisting, men halda dei urettferdige i varetekt med refsing til domedag,
10 Ka ʻe lahi kiate kinautolu ʻoku ʻaʻeva ʻo fakatatau ki he kakano ʻi he holi fakalielia, pea nau manukiʻi ʻae pule. Ko e kau angamālohi, mo e kau angafefeka, ʻoku ʻikai te nau manavahē ke lauʻikovi ʻae kau pule.
mest deim som fer etter kjøtet i urein lyst og vanvyrder herredøme. Dei sjølvgode vågehalsar! Dei skjelv ikkje ved å spotta høge magter,
11 Ka ko e kau ʻāngelo, ʻoku nau lahi hake ʻi he mālohi mo e mafai, ʻoku ʻikai te nau lauʻikovi ʻakinautolu ʻi he ʻao ʻoe ʻEiki.
medan då englar, som er større i styrke og magt, ikkje ber fram for Herren nokon spottande dom imot deim.
12 Ka ko kinautolu ni ʻoku fakakakano, ʻo hangē ko e fanga manu taʻeloto, kuo ngaohi ke moʻua mo fakaʻauha, ʻoku nau lea kovi ki he ngaahi meʻa ʻoku ʻikai te nau ʻiloʻi; pea ʻe ʻauha ʻaupito ʻakinautolu ʻi heʻenau kovi ʻanautolu;
Men desse, liksom vitlause dyr, av naturi fødde til fanging og undergang, dei skal, av di dei spottar det dei ikkje kjenner, gagna under ved si eigi uferd
13 Pea te nau maʻu ʻae totongi ʻoe taʻemāʻoniʻoni; ʻakinautolu ʻoku pehē ko e meʻa mālie ke fai kovi ʻoku kei ʻaho. Ko e ngaahi ʻila mo e ngaahi mele [ʻakinautolu], ʻoku nau vaʻinga ʻaki ʻa honau kākaaʻi lolotonga ʻenau kātoanga pe mo kimoutolu;
og få urettferds løn. Dei set si lyst i å bruka dagen til kjæla; dei utskjemmor og skamflekkjer; dei kræser seg ved sitt svik når dei held gilde med dykk.
14 Ko honau mata ʻoku fonu ʻi he tono fefine, pea ʻoku ʻikai faʻa tuku ʻae angahala; ʻoku nau tauhele ʻae kau laumālie taʻemaau: ʻoku ʻiate kinautolu ʻae loto kuo poto ʻi he ngaahi ngāue manumanu; ko e fānau malaʻia:
Augo hev dei som er fyllte av skjøkja og umetteleg i synd; dei forlokkar ustøde sjæler; dei hev eit hjarta som er upptamt i havesykja, dei forbanningsborn!
15 Kuo nau siʻaki ʻae hala totonu, pea ʻalu hēhē, ʻo muimui ʻi he hala ʻo Pelami ko e foha ʻo Posoa, ʻaia naʻa ne manako ki he totongi ʻoe taʻemāʻoniʻoni:
Dei hev vike av frå den beine vegen og fare vilt, med di dei hev fylgt Bileam Beorssons veg, han som elska urettferds løn
16 Ka naʻe valoki ia ʻi heʻene angahala ʻi he lea ʻae ʻasi noa ʻaki ʻae leʻo ʻoe tangata, ʻo ne taʻofi ki he vale ʻae palōfita.
og fekk refsing for sitt eige brot: eit umælande klyvdyr tala med mannemæle til honom og hindra profeten i hans uvitingskap.
17 Ko e ngaahi luo taʻeaihavai ʻakinautolu ni, ko e ngaahi ʻao ʻoku vilingia ʻe he afā; ʻakinautolu kuo tuku tolonga ki ai ʻae ʻuliʻuli ʻoe fakapoʻuli taʻengata. (questioned)
Desse er vatslause kjeldor, skodda som vert drivi av stormvind; til deim er kolmyrket ferdigt. (questioned)
18 Koeʻuhi ʻoka nau ka lea ʻaki ʻae ngaahi lea fakafuofuolahi ʻoe loi, ʻoku nau tauhele ʻi he ngaahi holi fakakakano, mo e anga fakalielia, ʻakinautolu naʻe hao moʻoni meiate kinautolu ʻoku moʻui hēhē pe.
For med di dei talar skrøytande, tome ord, forlokkar dei i kjøtslyster ved ukjurskap deim som nett hev flytt ifrå deim som fer i villa,
19 Lolotonga ʻenau fakaʻilo kiate kinautolu ʻae tauʻatāina, kae ta ʻoku nau pōpula ʻakinautolu ki he fakalielia: he ko ia kuo ikuna ai ʻae tangata ko ia kuo ne fakapōpula ai.
med di dei lovar deim fridom, dei som sjølve er trælar under tjon; for det som ein ligg under for, det hev han og vorte træl for.
20 He kapau ko eni, kuo hili ʻenau hao mei he ngaahi ʻuli ʻo māmani ʻi he ʻiloʻi ʻae ʻEiki mo e Fakamoʻui ko Sisu Kalaisi, ʻe toe fihituʻu ai, mo ikuna ʻakinautolu, pea ʻe kovi lahi ʻae ngataʻanga kiate kinautolu ʻi he kamataʻanga.
For um dei hev flytt ifrå ureinskapen i verdi med di dei hev lært å kjenna vår Herre og frelsar Jesus Kristus, og so atter vert innfløkte i henne og ligg under, då hev det siste vorte verre med deim enn det fyrste.
21 He ko e meʻa ʻe lelei kiate kinautolu ʻoka ne ʻikai te nau ʻilo ʻae hala ʻoe māʻoniʻoni, ka ʻi heʻenau ʻilo ia, pea toe tafoki mei he fekau māʻoniʻoni naʻe tuku kiate kinautolu.
For det var betre for deim at dei ikkje hadde kjent rettferds veg, enn at dei kjende honom og so vende seg burt att frå det heilage bodet som var yvergjeve deim.
22 Ka kuo hoko kiate kinautolu ʻo hangē ko e fakatātā moʻoni, “Kuo toe foki ʻae kulī ki heʻene lua ʻaʻana;” mo e “Sinamanu naʻe kaukau ki heʻene fetafokifokiaki ʻi he pelepela.”
Det hev gjenge deim etter det sanne ordtøket: «Ein hund vendar atter til si eigi spya, » og: «Ei lauga su velter seg i søyla.»
