2 Tuʻi 19
1 Pea ʻi he fanongo ki ai ʻe Hesekaia, naʻa ne haehae hono kofu, pea kofuʻaki ʻae tauangaʻa, pea hū ia ki he fale ʻo Sihova.
Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus.
2 Pea naʻe fekau ʻe ia ʻa Iliakimi, ʻaia naʻe pule ki he fale, mo Sepina ko e tangata tohi, mo e kau mātuʻa ʻoe kau taulaʻeiki, kuo kofuʻaki ʻae tauangaʻa kia ʻIsaia ko e palōfita ko e foha ʻo ʻAmosi.
Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn.
3 Pea naʻa nau pehē kiate ia, “ʻOku pehē ʻe Hesekaia, Ko e ʻaho ni ko e ʻaho ʻoe mamahi, mo e tautea, mo e kape: he kuo haʻu ʻae fānau ki he fāʻele, pea ʻoku ʻikai ha mālohi ke fāʻeleʻi.
Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.
4 Heiʻilo ʻe lelei kia Sihova ko ho ʻOtua ke ongoʻi ʻae ngaahi lea kotoa pē ʻa Lapisake, ʻaia kuo fekau ʻe heʻene ʻeiki ko e tuʻi ʻo ʻAsilia ke manukiʻi ʻae ʻOtua moʻui: pea ke ne valoki ʻae ngaahi lea ʻaia kuo ongoʻi ʻe Sihova ko ho ʻOtua: ko ia ke ke hiki hake hoʻo lotu koeʻuhi ko e kakai ʻoku toe.”
Kanskje Herren din Gud vil høre alt det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er iglen!
5 Ko ia naʻe haʻu ai ʻae kau tamaioʻeiki ʻa Hesekaia kia ʻIsaia.
Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias,
6 Pea naʻe pehē ʻe ʻIsaia kiate kinautolu, “Te mou tala pehē ki hoʻomou ʻeiki, ʻoku pehē mai ʻa Sihova, ʻOua naʻa ke manavahē ki he ngaahi lea kuo ke ongoʻi, ʻaia kuo kape ʻaki kiate au ʻe he kau tamaioʻeiki ʻae tuʻi ʻo ʻAsilia.
sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med!
7 Vakai, Te u tuku atu kiate ia ha tuʻoni matangi, pea te ne ongoʻi ha ongoongo, pea ʻe toe ʻalu ia ki hono fonua; pea te u pule ke tō ia ʻi he heletā ʻi hono fonua ʻoʻona.”
Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land.
8 Ko ia, naʻe toe ʻalu ʻa Lapisake, ʻo ne hoko ki he tuʻi ʻo ʻAsilia lolotonga ʻa ʻene tauʻi ʻa Lipina: he naʻe fanongo ʻe ia kuo ʻalu ia mei Lakisi.
Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis.
9 Pea ʻi heʻene ongoʻi ʻae ongoongo kia Tilaka ko e tuʻi ʻo ʻItiopea, Vakai, kuo haʻu kituaʻā ia ke tauʻi koe; naʻe toe fekau ʻe ia ʻene kau talafekau kia Hesekaia, ʻo pehē,
Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Så sendte han atter bud til Esekias og sa:
10 “Te mou lea kia Hesekaia ko e tuʻi ʻo Siuta, ʻo pehē, ʻOua naʻa tuku ke kākaaʻi koe ʻe ho ʻOtua ʻaia ʻoku ke falala ki ai, ʻo pehē, ‘ʻE ʻikai tukuange ʻa Selūsalema ki he nima ʻoe tuʻi ʻo ʻAsilia.’
Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd.
11 Vakai, kuo ke fanongo ki he meʻa kuo fai ʻe he ngaahi tuʻi ʻo ʻAsilia ki he fonua kotoa pē, ʻi he fakaʻauha ʻaupito ʻakinautolu: pea te ke hao koe?
Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet?
12 He naʻe fakamoʻui ʻe he ngaahi ʻotua ʻoe ngaahi puleʻanga ʻakinautolu naʻe fakaʻauha ʻe heʻeku ngaahi tamai: ko Kosani, mo Halani, mo Lesefi, mo e ngaahi fānau ʻa Iteni ʻaia naʻe ʻi Tilasa?
Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar?
13 Kofaʻā ia ʻae tuʻi ʻo Hemati, mo e tuʻi ʻo ʻApati, mo e tuʻi ʻoe kolo ko Sifaveimi, ʻo Hena, mo Iva?”
Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger?
14 Pea naʻe maʻu ʻe Hesekaia ʻae tohi ʻi he nima ʻae kau fekau ʻo ne lau ia: pea naʻe ʻalu hake ʻa Hesekaia ki he fale ʻo Sihova, pea naʻa ne folahi ia ʻi he ʻao ʻo Sihova.
Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn.
15 Pea naʻe lotu ʻa Hesekaia ʻi he ʻao ʻo Sihova, ʻo pehē, “ʻE Sihova ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli, ʻoku ke ʻafio ʻi he vahaʻa ʻoe ongo selupi, ko koe ko e ʻOtua, ʻio, ʻa koe pe, ʻi he ngaahi puleʻanga ʻo māmani; kuo ke fakatupu ʻe koe ʻae langi mo māmani.
Og Esekias bad for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker, du har gjort himmelen og jorden.
16 ʻE Sihova, punou hifo ho fofonga, pea ke fakafanongo: ʻe Sihova fakaʻā ho fofonga, pea ke ʻafioʻi: pea ongoʻi ʻae ngaahi lea ʻa Senakalipe, ʻaia kuo ne fekau mai ia ke lea kovi ai ki he ʻOtua moʻui.
Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud!
17 Ko e moʻoni, ʻe Sihova, kuo fakaʻauha ʻe he ngaahi tuʻi ʻo ʻAsilia ʻae ngaahi puleʻanga mo honau ngaahi fonua.
Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land,
18 Pea kuo nau lī honau ngaahi ʻotua ki he afi: he naʻe ʻikai ko e ʻotua ʻakinautolu, ka ko e ngāue ʻae nima ʻoe tangata, ko e ʻakau mo e maka: ko ia kuo nau fakaʻauha ai ʻakinautolu.
og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet.
19 Pea ko eni, ʻE Sihova ko homau ʻOtua, ʻOku ou kole kiate koe, ke ke fakamoʻui ʻakimautolu mei hono nima, koeʻuhi ke ʻilo ʻe he puleʻanga kotoa pē ʻo māmani, ko koe ko Sihova ko e ʻOtua, ʻio ko koe pe.”
Men frels oss nu. Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du, Herre, alene er Gud!
20 Pea naʻe toki fekau ai ʻe ʻIsaia ko e foha ʻo ʻAmosi kia Hesekaia ʻo pehē, “ʻOku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli, ‘Ko ia kuo ke lotu ai kiate au kia Senakalipe ko e tuʻi ʻo ʻAsilia kuo u ongoʻi.
Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si! Så sier Herren, Israels Gud: Hvad du har bedt mig om vedkommende kongen i Assyria Sankerib, har jeg hørt.
21 Pea ko e lea eni ʻaia kuo folofolaʻaki ʻe Sihova kiate ia: Ko e tāupoʻou ko e taʻahine ʻa Saione ʻoku ne manukiʻi koe, pea katakata lumaʻi koe; kuo kalokalo ʻe he taʻahine ʻo Selūsalema ʻa hono ʻulu kiate koe.
Således lyder det ord Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig.
22 Ko hai ia naʻa ke manukiʻi mo kapekape ki ai? Pea naʻa ke hiki ho leʻo pea tangaki hake ho mata ki ʻolunga kia hai? ʻIo, ki he [Toko Taha ]Māʻoniʻoni ʻo ʻIsileli.
Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige.
23 ʻI hoʻo kau talafekau kuo ke manukiʻi ʻa Sihova, mo ke pehē, Kuo u hoko ʻaki ʻeku ngaahi saliote ki he māʻolunga ʻo hono ngaahi moʻunga, ki he ngaahi tafaʻaki ʻo Lepanoni, pea te u tā ke hinga ʻae ngaahi sita lōloa ʻo ia, mo e ngaahi ʻakau matamatalelei ʻo ia ko e paini: pea te u hū ki he ngaahi fale nofoʻanga ʻo ia, pea ki he vaoʻakau ʻo hono Kameli.
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: Med mine tall-løse vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste hvilested, dets frodige skog;
24 Kuo u keli peau inu ʻae ngaahi vai kehe, pea kuo u fakamomoa ʻaki hoku ʻaofi vaʻe ʻae ngaahi vaitafe ʻoe ngaahi potu naʻe kapui ʻaki ʻae tau.
jeg gravde brønner og drakk av fremmede vann, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler.
25 Naʻe ʻikai te ke fanongo talu mei muʻa, Ko au naʻaku fai ia, pea talu mei muʻa naʻaku fakafuofua ia? Pea ko eni kuo u fakahoko ia, koeʻuhi ke ke fakalala ʻae ngaahi kolotau pea ngaohi ia ko e ngaahi potu ngaongao pe.
Har du da ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fått makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger.
26 Ko ia naʻe siʻi ai ʻae mālohi ʻo honau kakai, naʻa nau lilika ai mo puputuʻu; naʻa nau tatau mo e mohuku ʻoe ngoue, pea hangē ko e ʻakau mata, ʻo hangē ko e mohuku ʻi he ngaahi tuʻa fale, pea hangē ko e uite kuo mahunu ʻi he teʻeki tupu hake.
Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset.
27 Ka ʻoku ou ʻilo ho nofoʻanga, mo ho fehufaki ki loto mo tuʻa, mo hoʻo lili kiate au.
Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig.
28 Ko e meʻa ʻi heʻene hoko hake ʻa hoʻo lili mo hoʻo maveuveu ki hoku telinga, ko ia te u ʻai ai ʻa ʻeku mataʻu ki ho ihu, mo ʻeku meʻa taʻofi ki ho loungutu, pea te u fakatafoki koe ʻi he hala ʻaia naʻa ke haʻu ai.”
Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom.
29 Pea ko e fakaʻilonga eni kiate koe, “Te mou kai ʻi he taʻu ni ʻae ngaahi meʻa ʻe tupu vao pe, pea ʻi hono ua ʻoe taʻu ʻae meʻa ʻoku tupu mei ai; pea ʻi hono tolu ʻoe taʻu, mou tūtuuʻi, pea tuʻusi, pea tō ngoue vaine, pea kai hono ngaahi fua ʻo ia.
Og dette skal du ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt.
30 Pea ko e toenga kakai kuo hao ʻi he fale ʻo Siuta ʻe toe aka ia ʻo ʻalu hifo, pea tupu ai ʻae fua ʻi ʻolunga.
Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.
31 Koeʻuhi ʻe ʻalu atu mei Selūsalema ha toenga kakai, mo kinautolu ʻe hao mei he moʻunga ko Saione: ko e feinga ʻa Sihova ʻoe ngaahi tokolahi te ne feia ʻae meʻa ni.
For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.
32 Ko ia, ʻoku folofola pehē ʻa Sihova ki he tuʻi ʻo ʻAsilia, ‘ʻE ʻikai hū ia ki he kolo ni, pe fana ki ai ha ngahau ʻe taha, pe hoko mai ki ai ʻaki ʻae pā, pe te ne tanu puke ki ai.
Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den.
33 ʻOku pehē ʻe Sihova, ʻi he hala ko ia naʻa ne haʻu ai, ko ia ia te ne toe ʻalu ai, pea ʻe ʻikai hū ia ki he kolo ni.
Den vei han kommer, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren.
34 He te u maluʻi ʻae kolo ni, ke fakamoʻui ia, koeʻuhi ko au, pea koeʻuhi ko ʻeku tamaioʻeiki ko Tevita.’”
Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
35 Pea ʻi he hokosia ʻae pō ko ia, naʻe ʻalu atu ʻae ʻāngelo ʻa Sihova, ʻo ne taaʻi ʻi he ʻapitanga ʻae kakai ʻAsilia, ko e tokotaha kilu mo e toko valu mano, mo e toko nima afe: pea ʻi heʻenau tuʻu hengihengi hake ʻi he ʻapongipongi, ʻiloange ko e kakai mate ʻakinautolu kotoa pē.
Og samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.
36 Ko ia naʻe ʻalu ai ʻa Senakalipe, pea ʻalu ia ʻo liliu ʻo nofo ʻi Ninive.
Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake; og siden holdt han sig i ro i Ninive.
37 Pea ʻi heʻene lotu ʻi he fale ʻo Nisiloki ko hono ʻotua, naʻe taaʻi ia ʻe ʻAtalameleki mo Salesa, ko hono ongo foha, ʻaki ʻae heletā: pea naʻa na hola ki he fonua ko ʻAminia. Pea naʻe fetongi ia ʻi he pule ʻe Esa-Hatoni ko hono foha.
Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo Adrammelek og Sareser ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted.
