2 Meʻa Hokohoko 26
1 Pea naʻe toki ʻave ʻe he kakai kotoa pē ʻo Siuta ʻa ʻUsaia, ʻaia naʻe hongofulu ma ono taʻu hono motuʻa, ʻo fakanofo ia ke tuʻi ko e fetongi ʻo ʻene tamai ko ʻAmasia.
Og alt Judas folk tok og gjorde Ussias, som da var seksten år gammel, til konge i hans far Amasjas sted.
2 Naʻa ne langa ʻa ʻEloti, ʻo toe fakakau ia ki Siuta, ʻi he hili ange ʻae mohe ʻae tuʻi ki heʻene ngaahi tamai.
Han gjorde Elot til en fast by og vant det tilbake for Juda, efterat kongen hadde lagt sig til hvile hos sine fedre.
3 Naʻe hongofulu ma ono ʻae taʻu ʻoe motuʻa ʻo ʻUsaia ʻi he kamata ʻene pule, pea naʻe pule ia ʻi he taʻu ʻe nimangofulu mo e taʻu ʻe ua ʻi Selūsalema. Pea ko e hingoa ʻo ʻene faʻē foki ko Sekolia ʻo Selūsalema.
Ussias var seksten år gammel da han blev konge, og regjerte to og femti år i Jerusalem; hans mor hette Jekilja og var fra Jerusalem.
4 Pea naʻe fai ʻe ia ʻaia naʻe lelei ʻi he ʻao ʻo Sihova, ʻo fakatatau ki he meʻa kotoa pē naʻe fai ʻe heʻene tamai ko ʻAmasia.
Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far Amasja hadde gjort.
5 Naʻe kumi ʻe ia ki he ʻOtua ʻi he ngaahi ʻaho ʻo Sakalia, ʻaia naʻe poto ʻi he ʻilo ʻae ngaahi meʻa hā mai ʻae ʻOtua: pea lolotonga ʻene kumi kia Sihova, naʻe fakamonūʻia ia ʻe he ʻOtua.
Og han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte sig på Guds syner; og så lenge han søkte Herren, lot Gud det gå ham vel.
6 Pea naʻe ʻalu atu ia ʻo tauʻi ʻae kakai Filisitia, ʻo ne holoki hifo ʻae ʻā maka ʻo Kati, mo e ʻā maka ʻo Sapina, mo e ʻā maka ʻo ʻAsitoti, pea ne langa ʻae ngaahi kolo ʻi he fonua ʻAsitoti, pea ʻi he lotolotonga ʻoe kakai Filisitia.
Han drog ut og stred mot filistrene og rev ned bymurene i Gat og Jabne og Asdod; og han bygget byer ved Asdod og på andre steder i filistrenes land.
7 Pea naʻe tokoni ia ʻe he ʻOtua ke tauʻi ʻae kakai Filisitia, pea ke tauʻi ʻae kakai ʻAlepea ʻaia naʻe nofo ʻi Kuapeali, mo e kakai Mehunimi.
Gud hjalp ham mot filistrene og mot de arabere som bodde i Gur-Ba'al, og mot me'unittene.
8 Pea naʻe foaki ʻae ngaahi meʻaʻofa ʻe he kakai ʻAmoni kia ʻUsaia: pea naʻe ongoongoa atu hono hingoa ʻo aʻu ki he hūʻanga ki ʻIsipite: he naʻa ne fakamālohi ia ke lahi ʻaupito.
Og ammonittene kom med gaver til Ussias, og hans navn nådde like til Egypten; for han blev overmåte mektig.
9 Pea naʻe langa foki ʻe ʻUsaia ʻae ngaahi fale māʻolunga ʻi Selūsalema ʻi he matapā ʻi he tuliki, pea ʻi he matapā ʻoe potu talalo, pea ʻi he afenga, ʻo ne langa foʻou ia.
Ussias bygget tårn i Jerusalem ved Hjørneporten og ved Dalporten og ved Vinkelen og gjorde således disse steder faste og sterke.
10 Pea naʻa ne langa ʻae ngaahi fale māʻolunga ʻi he toafa, pea keli ʻae ngaahi vai lahi: he naʻe lahi ʻaupito ʻene fanga manu, ʻi he fonua ʻi lalo, pea mo e ngaahi tafangafanga: mo e kau tauhi ngoue, mo e kau tauhi vaine ʻi he ngaahi moʻunga, pea ʻi Kameli: he naʻe manako ia ki he tauhi ngoue.
Han bygget også tårn i ørkenen og hugg ut mange brønner; for han hadde stor buskap både i lavlandet og på høisletten, og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på fjellene og i havene; for jordbruket lå ham på hjerte.
11 Pea naʻe maʻu ʻe ʻUsaia foki ʻae kau tangata fai tau, ʻaia naʻe ʻalu vahevahe pe ki he tau, ʻo fakatatau ki honau lau ʻi he pule ʻa Sieli ko e tangata tohi mo Māseia ko e pule, ʻi he nima ʻo Hanania, ko e tokotaha ʻoe ngaahi ʻeiki pule ʻae tuʻi.
Ussias hadde en krigsdyktig hær, som drog ut i strid i flokker, mønstret og tellet av statsskriveren Je'uel og tilsynsmannen Ma'aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger.
12 Ko hono lau kotoa ʻoe kau tuʻukimuʻa ʻi he kau mātuʻa, ʻoe kau tangata toʻa mālohi naʻe toko ua afe mo e toko onongeau.
To tusen og seks hundre var det fulle tall på de djerve stridsmenn som var familiehoder,
13 Pea naʻe ʻi honau nima ʻae fuʻu tau, ko e toko tolu kilu mo e toko fitu afe mo e toko nimangeau, naʻe fai ʻae tau ʻi he mālohi lahi, ke tokoni ki he tuʻi ke tauʻi ʻae fili.
og under dem stod en krigshær på tre hundre og syv tusen og fem hundre mann, som gjorde krigstjeneste med kraft og mot og hjalp kongen mot fienden.
14 Pea naʻe tokonaki ʻe ʻUsaia moʻonautolu ʻi he tau kotoa pē ʻae ngaahi pā, mo e tao, mo e tatā, mo e ngaahi kofutau, mo e ngaahi kau fana, mo e ngaahi makatā.
Hele denne hær forsynte Ussias med skjold og spyd og hjelmer og brynjer og buer og slyngestener.
15 Pea naʻe ngaohi ʻe ia ʻi Selūsalema ʻae ngaahi meʻa tau, naʻe fakakaukau hono ngaohi ʻe he kau tangata poto, ke fokotuʻu ʻi he ngaahi fale māʻolunga pea ki he ngaahi puke, ke fanaʻaki ʻae ngahau mo e ngaahi maka lahi. Pea naʻe ongoongo ki he mamaʻo hono hingoa: he naʻe lahi ʻaupito ʻae tokoni kiate ia, ke ne mālohi ai.
I Jerusalem lot han gjøre kunstig innrettede krigsmaskiner, som skulde stilles op på tårnene og murhjørnene til å skyte ut piler og store stener. Og hans navn nådde vidt omkring; for han blev hjulpet på underfull måte, så han fikk stor makt.
16 Ka ʻi heʻene mālohi naʻe mahikihiki hake hono loto ke kovi lahi ai ia: he naʻa ne fai talangataʻa kia Sihova ko hono ʻOtua, pea naʻe hū ia ki he faletapu ʻo Sihova ke tutu ʻae meʻa namu kakala he feilaulauʻanga ʻoe meʻa namu kakala.
Men da han var blitt mektig, blev han overmodig i sitt hjerte, så han forsyndet sig; han var ulydig mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkoffer-alteret.
17 Pea naʻe hū ki ai ʻa ʻAsalia ko e taulaʻeiki ʻo muimui ʻiate ia, pea naʻe ʻiate ia ʻae kau taulaʻeiki ʻa Sihova ʻe toko valungofulu, ko e kau tangata toʻa:
Men presten Asarja gikk inn efter ham og med ham åtti av Herrens prester, modige menn.
18 Pea naʻa nau tali tuʻu ki he tuʻi ko ʻUsaia, ʻonau pehē kiate ia, “ʻE ʻUsaia ʻoku ʻikai ʻiate koe ke tutu ʻae meʻa namu kakala kia Sihova, ka ki he kau taulaʻeiki ko e ngaahi foha ʻo ʻElone, ʻaia kuo fakatapui ke tutu ʻae meʻa namu kakala: ʻalu kituʻa koe mei he faletapu, he kuo ke fai hala: pea ʻe ʻikai foki te ke ongoongolelei ai meia Sihova ko ho ʻOtua.”
De trådte op mot kong Ussias og sa til ham: Det tilkommer ikke dig, Ussias, å brenne røkelse for Herren, men bare prestene, Arons sønner, de som er vidd til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært ulydig, og det blir dig ikke til ære for Gud Herren.
19 Pea naʻe houhau ai ʻa ʻUsaia, pea naʻe ʻi hono nima ʻae ʻaiʻanga afi, ke tutu ai ʻae meʻa namu kakala: pea lolotonga ʻene houhau ki he kau taulaʻeiki, naʻe tupu hake ʻae kilia ʻi hono foʻi laʻē ʻi he ʻao ʻoe kau taulaʻeiki ʻi he fale ʻo Sihova, mei he potu ʻoe feilaulauʻanga ʻoe meʻa namu kakala.
Da blev Ussias vred. Han holdt et røkelsekar i hånden og vilde nettop til å brenne røkelse; men da hans vrede brøt løs mot prestene, slo spedalskheten ut i hans panne, som han stod der foran prestene i Herrens hus ved røkoffer-alteret.
20 Pea naʻe mamata kiate ia ʻe ʻAsalia ko e taulaʻeiki lahi, pea mo e kau taulaʻeiki kotoa pē, pea vakai, kuo kilia ia ʻi hono laʻē, pea naʻa nau tekeʻi ia mei ai kituʻa: ʻio, pea naʻe fakatoʻotoʻo ia ke ʻalu kituʻa, he kuo taaʻi ia ʻe Sihova.
Og da ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte sig mot ham, så de at han var spedalsk på pannen. Da drev de ham i hast bort derfra; og selv skyndte han sig også å komme ut, for Herren hadde slått ham.
21 Pea naʻe kilia ʻae tuʻi ko ʻUsaia ʻo aʻu ki he ʻaho ʻo ʻene pekia, pea naʻe nofo ia ʻi he fale liʻaki, he ko e kilia ia; he naʻe motuhi ia mei he fale ʻo Sihova pea naʻe pule ʻa Sotami ko hono foha ki he fale ʻoe tuʻi, ʻo fakamaauʻi ʻae kakai ʻoe fonua.
Siden var kong Ussias spedalsk like til sin dødsdag, og han bodde i et hus for sig selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam forestod kongens hus og dømte landets folk.
22 Pea ko hono toe ʻoe ngāue ʻa ʻUsaia, ko e ʻuluaki mo e kimui, naʻe tohi ia ʻe ʻIsaia ko e palōfita, ko e foha ʻo ʻAmosi.
Hvad som ellers er å fortelle om Ussias, både i hans første og i hans senere dager, har profeten Esaias, Amos' sønn, skrevet op.
23 Pea pehē naʻe mohe ʻa ʻUsaia mo ʻene ngaahi tamai ʻi he ngoue ʻoe tanuʻanga naʻe kau ki he ngaahi tuʻi: he naʻa nau pehē, Ko e kilia ia: pea naʻe fetongi ia ʻi he pule ʻe Sotami ko hono ʻalo.
Og Ussias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre på den begravelsesplass som tilhørte kongene; for de sa: Han er spedalsk. Og hans sønn Jotam blev konge i hans sted.
