కీర్తనల~ గ్రంథము 104
1 ౧ నా ప్రాణమా, యెహోవాను సన్నుతించు. యెహోవా, నా దేవా, నీవు మహా ఘనత వహించిన వాడివి. నీవు మహాత్మ్యాన్ని, ప్రభావాన్ని ధరించుకున్నావు.
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 ౩ జలాల్లో ఆయన తన గదుల దూలాలు వేశాడు. మేఘాలను తనకు వాహనంగా చేసుకుని గాలి రెక్కలమీద ప్రయాణిస్తున్నాడు.
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 ౧౫ అందువల్ల భూమిలోనుండి ఆహారాన్నీ మనుషుల హృదయాన్ని సంతోషపెట్టే ద్రాక్షారసాన్నీ వారి ముఖాలకు మెరుపునిచ్చే తైలాన్నీ మనుషుల హృదయాన్ని బలపరిచే ఆహారాన్నీ ఆయన మొలకెత్తిస్తున్నాడు.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 ౨౧ సింహం పిల్లలు వేట కోసం గర్జిస్తున్నాయి. తమ ఆహారాన్ని దేవుని చేతిలోనుండి తీసుకోడానికి చూస్తున్నాయి.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 ౨౪ యెహోవా, నీ కార్యాలు ఎన్నెన్ని రీతులుగా ఉన్నాయో! జ్ఞానం చేత నీవు వాటన్నిటినీ నిర్మించావు. నీవు కలగజేసిన వాటితో భూమి నిండి ఉంది.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 ౨౮ నీవు వాటికి అందిస్తే అవి కూర్చుకుంటాయి. నీవు గుప్పిలి విప్పితే అవి మంచివాటిని తిని తృప్తి చెందుతాయి.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 ౨౯ నీవు ముఖం దాచుకుంటే అవి కలత చెందుతాయి. నీవు వాటి ఊపిరి ఉపసంహరిస్తే అవి ప్రాణం విడిచి మట్టిపాలవుతాయి.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 ౩౫ పాపులు భూమిపై లేకుండా పోవాలి. భక్తిహీనులు ఇక ఉండకపోదురు గాక. నా ప్రాణమా, యెహోవాను సన్నుతించు. యెహోవాను స్తుతించండి.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
