యోబు~ గ్రంథము 27
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:
Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
5 ౫ మీరు చెప్పినది న్యాయమని నేనెంత మాత్రం ఒప్పుకోను. మరణమయ్యే దాకా నేనెంత మాత్రం యథార్థతను వదిలి పెట్టను.
Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
14 ౧౪ వారి పిల్లలు సంఖ్యలో విస్తరిస్తే అది కత్తివాత కూలడానికే గదా. వారి సంతానానికి చాలినంత ఆహారం దొరకదు.
Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
15 ౧౫ వారికి మిగిలిన వారు తెగులు మూలంగా చచ్చి సమాధి అవుతారు. వారి వితంతువులు వారి విషయం రోదనం చెయ్యరు.
De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
16 ౧౬ ధూళి అంత విస్తారంగా వారు వెండిని పోగు చేసినా బంక మట్టి అంత విస్తారంగా వస్త్రాలు సిద్ధం చేసుకున్నా,
Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
17 ౧౭ వారు అలా సిద్ధపరచుకుంటారే గానీ నీతిమంతులు వాటిని కట్టుకుంటారు. నిరపరాధులు ఆ వెండిని పంచుకుంటారు.
så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
18 ౧౮ వారు పురుగుల గూళ్లవంటి ఇళ్ళు కట్టుకుంటారు కావలివాడు కట్టుకునే గుడిసె లాంటి ఇళ్ళు వారు కట్టుకుంటారు.
Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
22 ౨౨ ఆగకుండా తూర్పు గాలి అతని మీద విసిరి కొడుతుంది. వాడు దాని చేతిలోనుండి తప్పించుకోడానికి ప్రయత్నిస్తాడు.
Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
