Jon 12
1 Vngbokunam pumja ridwv alu lookv go doodubv, Jisu Betani bv vngtoku, ninyigv siku nvnga turkur mokunam Lajaras gv naam lo.
Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
2 Bunu ninyigv lvgabv arium dvse go hoka mvpv jito, Marta ridurto ordubv; Lajarasnyi akonv yvvdw Jisunyi lvkobv tvbul lo dootung minggvnv.
Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.
3 Vbvrikunamv Meri maatarbv arv doonv nampunv Nard tvli vkv pumchup go naatoku, um Jisu gv lvpalo pwke toku, okv um ninyigv dwmw lokv tipw toku. Ho gv tvli gv nampunv amok hv naam arwng mvnwnglo jukar toku.
Da tok Maria en flaske aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.
4 Jisu gv lvbwlaksu vdwlokv akonv Judas Iskeriot—yvvdw ninyia koa kujinv angv—minto,
Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da:
5 “Ogubv so nampunv tvli sum ain lokdwng lvngngom gubv piokma pvnv okv morko nga heemanv vdwlo jima pvnv?”
”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?”
6 Ninyigv sum minam si hv heemanv vdwa kaala tvla rigvdu vnamgo kaama, vbvritola hv dvcho nvgobv riato. Hv morko gvgianvnv nga gvla rigvto okv atubongv dvsidvpit suto.
Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.
7 Vbvritola Jisu minto, “Ninyia akinbv risu moto! ninyia ogugo doogv pvkudw vvpvmoto nga nyibung ritvri alu gv lvgabv.
Jesus svarte:”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min.
8 No alu gv lokia heema nvnga lvkobv ribam tvdu, vbvritola no ngam lokia ribam paaku mare.”
De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”
9 Nyitwng tvngtv go Jisu Betani lo doopvku vla tvvpa toku, vkvlvgabv bunu hoka vngtoku, Jisu dopvkv vnam mwngchik lokvma vbvritola Jisu gv nyi siku nvnga turkur mokunam, Lajaras nyika kaadu bvka.
Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde.
10 Vkvlvgabv Nyibu butvnv vdwv Lajaras nyika mvki tadubv rungtoku,
Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også,
11 ogulvgavbolo ninyigv lvgalo Jius nyi achialvgo bunua toa toku okv Jisunyi mvngjwng nyatoku.
etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.
12 Alu logo nvnga kainv nyipam v Vngbokunam Pumja lo aanv vdwv Jisu Jerusalem lo aarikv vla tvvpa toku.
Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske,
13 Vkvlvgabv bunu taru ruda rumwng doodubv naatoku okv ninyia kaarwk sidubv vnglinla, goknyato, “Pwknvyarnvnyi hartvto! Ahtu gv amin bv aanv nga Pwknvyarnv ninyia boktalwkji laka! Pwknvyarnv boktalwkji laka Israel gv Dvbvnyi!”
tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,”Vi hyller deg! Vi ærer deg som er sendt av Herren, du som er Israels konge!”
14 Jisu siak go paatoku okv vkvgv aolo gecha toku, Darwknv Kitaplo minam ching-ching bv,
Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften:
15 “Jayon pamtv gv nyi vdwa, busu mabvka! Siinv aarikunv nonugv dvbv ngv, Joklwk rikunv siak yakpa aolo dootokula.”
”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere. Se, deres konge kommer til dere, ridende på en eselfole.”
16 Ho dw hoka ninyigv lvbwlaksu vdwv sung chima toku; vbvritola vdwlo Jisu turkurla yunglit gubv ritokudw, bunu mvngpa toku Darwknv Kitaplo ninyigv lvga nga sum minpvku okv bunu ritoku sum ninyigv lvgabv.
Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.
17 Jisu gv rikulo lvkobv rinv nyi vdwv vdwlo nw Lajarasnyi nyibung loka goklin kunam ha okv siku nvnga turkur mooku nama kaanv vdwv minpa nyatoku ogugo ripvkudw.
Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort.
18 Vbvrikunam lvgabv nyipam v ninyi kaarwk sutoku-ogulvgavbolo bunu tvvpa toku hv so lamrwpanam sum rila kaatampv vla.
Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.
19 Vbvrikunamv Parisis vdwv akonv ako nvnga mimi sutoku, “No kaatoka, ngo oguka ria yala kuma! Kaakwto, nyiamooku nyi mvnwngngv ninyia reming gvdu kunv!”
Fariseerne sa til hverandre:”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
20 Grik nyi mego Pumja lo kumdujodubv Jerusalem lo aanv nyi vdwgv apumlo vngming gvtato.
Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere.
21 Bunu Pilip gvlo vngtoku (hv Galili gv Betsaida lokv ngv) okv minto, “Tamsarnv, ngonu Jisunyi kaanwngdo.”
De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa:”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.”
22 Pilip vngtoku okv Andriunyi mintamto, okv bunyi anyiv vngtoku okv Jisunyi minpa toku.
Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.
23 Jisu bunua mirwkto, “Nyia Kuunyilo gv kairungbv hartv paadwv aaduku.
Jesus svarte:”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen.
24 Ngo nonua jvjv nga minjidunv: aam amchar hv kvdwbolo chilwkla simumabolo amchar hv charkin tvla doobwngre, vbvrikunamv um chilwkla simukubolo, hv hintar go amring ngv ringtvyare.
Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange.
25 Yvvdw atugv singnam ha paksu dunv hv ung nyemuyare; yvvdw atubogv singnam ha nyiamooku so kaanwng madunv hv torbwngnama paayare. (aiōnios g166)
Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv. (aiōnios g166)
26 Yvvdw nga mvdur ridur nvpv mvngdunv hv nga vngming gvvrung laka, vbvrikubolo ngoogv pakbuv ngo ogolo doopvdw lvkobv dooming gvreku. Okv ngoogv Abu nga mvdur ridur nvnga mvngdv re.”
Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen.
27 “Vjak ngoogv haapok v adwkaku do—okv ngo ogugo mvku svngvdw? Ngo vbv minre, ‘Abu, so gv dw sum ngoogvlo aamu mabv?’ Vbvritola ngo ho lvgabv aapvnv-so gv hirukaya sung ngo hirung svngvrung.
I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be:’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet.
28 Abu no gv aminha kai moya toka!” Vbvrikunamv nyido mooku tolokv vlv go duluto, “Ngo um yungnam gubv naalwk pvkunv, okv ngo lvkodv vbv ritare.”
Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!” Da hørte de en stemme fra himmelen som sa:”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.”
29 Hoka nyipam daknv vdwv vlv nga tvvpato, megonv bunu minto, hv doogum go, kvgonv minto, “Nyido gindung gunv ninyia raami supv!”
Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.
30 Vbvritola Jisu bunua minto, “Ho gv vlv dunam v ngoogv lvgabvma, vbvritola nonugv lvgabv.
Jesus sa:”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min.
31 Vjakgv alu si nyiamooku a jwngkadakaku alu vku; vjak nyiamooku gv dvbv nga chara reku.
Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet.
32 Vdwlo ngam nyiamooku sokv naacha rekudw, ngo nyichar mvnwngnga ngoogvlo naalwk sureku.”
Når jeg har blitt løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.”
33 Svbv minam si ninyigv hirukayala sise nga minto.
Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.
34 Nyipam v mirwkto, “Ngonugv Pvbv lo mindu Kristo turla doobwngre. Vbvrikunamv, ogubv, no mindunv nyia Kuunyilo nga naacha riku vla? Nyia kuunyilo vnam si yvvla?” (aiōn g165)
”Skal du dø?” protesterte folket.”Vi har lært at det står i Skriften at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?” (aiōn g165)
35 Jisu mirwkto, “Loung ngv achukgo nonu gvlo dooming gvmwngre. Loung gv ungla doorilo nonugv lamtvlo vnglvlaka, ogulvgavbolo nonu gvlo kanv ngv putum manam lvgabv; yvvdw kanv lo vngkar dunv chinsuma hv ogolo vngdung dunvdw.
Jesus svarte:”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill.
36 Vbvrikunamv, vdwgo loung ngv nonu gvlo doodudw, loung nga mvngjwng laka, vkvlvga nonu loung gv nyi bv ridubv.” Jisu sum minro kochingbv, vngyu toku okv bunugv lokv tosi sutoku.
Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.
37 Hv vdwnvgo bunugv kaakulo so lamrwpanam mvnwngnga rila kaatam kujeka, bunu ninyia mvngjwng matoku,
Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud.
38 vkvlvga nyijwk Aijaya ogugo minpvdw v jvjvbv aarungre: “Ahtu, ngonugv doin minkunama yvvla mvngjwng jinv? Yvvnyila Ahtu gv jwkrw a kaatam tvvdunv?”
Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:”Herre, hvem trodde på det vi fikk høre, og for hvem har Herren vist makten sin til å frelse?”
39 Okv vkvlvgabv bunu mvngjwng nyula kuma, ogulvgavbolo Aijaya mindvto,
Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:
40 “Pwknvyarnv bunugv nyik vdwa kaapa moma okv bunugv mongrumara nga mvtumro, vkvlvga bunugv nyikkv kaapa madu kubv, okv bunugv mongrumara ngv chima dubv, okv bunu nga dakrwk madubv, Pwknvyarnv minto, ngo amin bv bunua mvpu dubv.”
”Gud har forblindet øynene deres, slik at de ikke kan se, og har gjort hjertene deres harde og likegyldige, slik at de ikke kan forstå. Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet.”
41 Aijaya sum mintoku ogulvgavbolo hv Jisu gv kai kuse nga kaapa chotokula okv ninyigv lvkwngbv minto.
Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.
42 Vbvrikujeka, Jius nyi kainv achialvgo Jisunyi mvngjwng nyatoku; vbvritola Parisis vdwgv lvgalo bunu um minkokla milin nyumato, Jius kumkunaam lokv naalin konwng manam lvgabv.
Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet, som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten.
43 Bunu Pwknvyarnv gv naarwk sunamma mvngbiu mabv nyi gv naarwk sunamma mvngbiu yato.
De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.
44 Jisu gamtv rungbv minto, “Yvvbunudw ngam mvngjwng dunv hv ngam mvngchikma vbvritola yvvdw ngam vngmupvnv nw nyika.
Jesus ropte til folket:”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg.
45 Yvvdw ngam kaadunv hv ngam vngmunv humka kaadunv.
Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg.
46 Ngo nyiamooku so loung gubvrila aapvnv, vkvlvga yvvdw ngam mvngjwngnv nyichar mvnwngngv kanv arwnglo doobwng manam lvgabv.
Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.
47 Yvv akonv ngoogv doin ha tvvdunv okv um rima dunv, ngo ninyia jwngkadaka mare. Ngo nyiamookua jwngkadaka dubv aamapvnv, vbvritola um ringdubaadu bv aapvnv.
Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse.
48 Yvvdw nga toa dunv okv ngoogv doin ha naarwk suma dunv um ninyia jwngkadaka reku. Ngoogv gaam japnam vdwv ataranya alulo ninyi jwngkadaka rireku!
Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle.
49 So si jvjv ngv, ogulvgavbolo ngo atugv mvngnam lokv mimato, vbvritola ngoogv Abu ngam vngmunv hv ngo ogugo minse ngvdw okv japse ngvdw gamki nama um ngo mindunv.
Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere.
