Jems 2
1 Ngoogv ajin vdw, ngonugv Ahtu Jisu Kristo gv yunglit gv Ahtunyi mvngjwngnv gobv ridula nonuno vdwloka nyi vdwgv aolo gvvnambunam am kaala vbv angusibv riyoka.
Kjære søsken, dere tror på Herren Jesus Kristus, han som har del i Guds makt og herlighet. Bli derfor ikke imponert av den status enkelte mennesker har, men gjør likt mot alle.
2 Nyitv nyi go ain lakchap gvvnv okv alvnv vji koonv go, okv heema nyi vji jeinjipen koonv go doopam lo aabolo
La meg bruke et eksempel: Tenk dere at dere er samlet til gudstjeneste. Plutselig kommer det inn to personer. Den ene har vakre, kostbare klær og en ring av gull på fingeren. Den andre er en fattig person i skitne klær.
3 um nonuno oogv vji alvbv koonv um alvyasin bv mvngdv la, ninyia mindu, “alvychoknv dotum so dootoka vdu,” vbvritola heemanv nyi am mindu, “alo daktoka vdu, vmalo nyopia sika ngoogv lvpa kampwk lo dootung tvka vdubolo,”
Straks tar dere hånd om den rike mannen og fører ham til den beste plassen i rommet. Til den fattige sier dere:”Du kan stå der borte”, eller”Sett deg her på gulvet ved siden av stolen min.”
4 vbvrikunamv nonugv aralo atubongv akiumariam la rigak palindu okv alvmabv mvngnam lo jwngladala riduku.
Har dere ikke da en feil innstilling når dere på denne måten vurderer personer etter ytre status?
5 Ngoogv aya minsunam ajin vdwv, tvvgap sitoka! nyiamooku soogv heema nyi vdwa, mvngjwng lo nyitv dubv okv oogv yvvdw ninyia pakdudw karv lo doopa dubv hv milvpvvla rikunam um paamu dukubv vla Pwknvyarnv darpv kunv.
Lytt til det jeg sier, mine kjære søsken! Har ikke Gud innbudt dem som er fattige i verdens øyne til å være hans og få del i et rikt liv når de tror på Herren Jesus? De skal være Guds eget folk, på samme måte som Gud har lovet alle som elsker ham.
6 Vbvritola nonuno heema nga mvngdv madu! yvvdw nonua heema vdwa minjapminrap jinv okv nonua jwnkadaka jinv gv kaagialo svvlin kujinv? nyitv vdwv!
Hvorfor behandler dere da de fattige så dårlig? Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for domstolene?
7 Vv bunu laka oogv nonua alvnv amin jinam am alvmabv minjinv ngv.
Er det ikke de som håner Jesus, ham som dere tilhører?
8 Nonu Karv gv Pvbv am tvvdu bolo vv nonu alvnv kudungkua nga ridungdu, oogv Darwknv kitap lo kaapanam aingbv, “nonugv aw am paksunam aingbv namrwksuku aka paktoka.”
Gud vil at dere skal følge det viktigste budet i hele Moseloven, det som i Skriften sier:”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”
9 Vbvritola nonuno nyi gv aolo gvvnambuknam am kaala ridubolo, nonuno rimur lo rigak paklwkdu, okv Pvbv ngv nonua pvbv mvkmvrwk yanv ako bv miyakaya la riduku.
Dersom dere behandler menneskene forskjellig, da synder dere mot Gud. Dere er skyldige i å ha brutt loven.
10 Yvvdw Gamkinam akin gonyi mvkmvrwk jipvdw vv Gamkinam mvnwng nga mvkmvrwk yanv gobv ridunv.
I følge loven er de enten skyldige eller skyldfrie. Den som har forbrutt seg mot et eneste bud, er like skyldig som den som har forbrutt seg mot alle.
11 Hogv minv akinnv minto, “yojuk nvgobv rimabvka,” vbvka mindvto, “nonuno gwngrw gwkyoka.” Nonuno yojuk nvgobv rima jvka, gwngrw gwknv gobv ribolo vvka Pvbv mvyak nvgobv rire.
Den Gud som sa:”Du skal ikke være utro i ekteskapet” har også sagt:”Du skal ikke drepe.” Dersom du dreper noen, er du skyldig ut fra lovens definisjon. Det gjelder like fullt om du ikke har vært utro i ekteskapet.
12 Nyi vdwgv oogv pvbv lokv ngonua anyutaku bv taalin dukubv jwngkadaka la rinam aingbv mintoka okv ritoka.
Hver gang dere sier eller gjør noe, skal dere handle som dem som en dag skal få evig liv på grunn av frihetens lov, det budskapet som gjør oss fri fra synden.
13 Holvgabv yvvdw ayanam kaamabv vdwlo hv nyi am jwngkadaka la ridudw um Pwknvyarnv aya ngam kaatam la rimare; vbvritola aya ngv anyungjenga jwngkadaka nga rigum yadunv.
Den som ikke viser medfølelse med andre, vil på dommens dag heller ikke få noe medfølelse av Gud. Den som derimot viser medfølelse, vil selv få medfølelse.
14 Ngoogv ajin vdw, nonu nyigonv mindu nonu gvlo mvngjwng dunv vla mintola gwngnamsingnam go nonu gvlo kaatam mabolo vv alvnam vri? Hoogv mvngjwng namv ninyia ringla redw?
Kjære søsken, hva nytte er det i å si at vi tror på Gud, dersom vi ikke omsetter troen til praktisk handling? Kan en slik tro frelse noen?
15 Achiboru gonv majvka anyibormv gonv vji kosv go koopa manv okv dvnamtvngnam dvsvgo kaama nvgo dobolo.
La meg bruke et eksempel: Dersom dere har noen fattige medlemmer i menigheten som verken har mat eller klær.
16 Nonuno bunua mvdurridur matola vbv mire, “Pwknvyarnv nonua boktalwkji laka! aw am hagurusuk bv dooladakla ka okv alvbv dvlatwnglaka!”—vla vbv mimbolo vv alv nvngvdw?
Rekker det da med å si til dem:”Gud vil ta hånd om dere. Kle dere varmt og spis skikkelig mat?” Vil ordene fra dere hjelpe disse som er i nød? Må dere ikke også gi dem det de trenger?
17 Vkvlvgabv mvngjwng mvngchikla: vv rimwng bolo, rinamgwngnam go dootak mabolo, vbvrikunamv sinamv.
Slik er det altså med troen. Dersom den ikke er blitt omsatt til praktisk handling, er den død, bare en masse tomme ord.
18 Vbvritola nyigonv mire, “akonv mvngjwngla rinamv doodu, akonv gwngtamritam la rinamv doodu vnam sum” ngoogv mirwkdunv si, “gwngtamritam madula mvngjwng mvngchiknv yvvdw doodunv ngam kaatam laka. Ngo gvbv ngoogv mvngjwng sinama nonua ngo gwngtamritam nam lokv kaatamre.”
Nå vil kanskje noen protestere og si:”Tro er en ting, og gode gjerninger noe helt annet. Disse to forhold har ikke noe med hverandre å gjøre.” Da svarer jeg:”Hvordan kan du bevise at du tror, dersom du ikke omsetter troen til praktisk handling? Det er handlingene som viser hvilken substans troen har.”
19 Pwknvyarnv akin mvngchikgo doodunv vla nonuno mvngjwng dunvre? Alvdo! uyuvram vka mvngjwng dunv—okv busu dula hvkdwnsekyakdu.
Innbiller du deg at det rekker med å tro at det bare finnes den ene Gud? Dette vet til og med de onde åndene og skjelver av skrekk for ham.
20 Nonu nyiposoyo vdwv! Gwngtamritam namgo kaama tvla mvngjwng namv anyung kaama vla kaatam nwngdu nvre?
Nei, vær ikke så dum. Du må innse at troen er uten mening i tilfelle du ikke omsetter den til praktisk handling.
21 Ngonugv abuapa Abraham oguaingbv Pwknvyarnv gvlo tarwkbak bv doopvnv? Vv ninyigv kuunyilo akina Isaaknyi hv vdwlo Pwknvyarnv gvlo erinpeelwk jidubv yugwngmvrwng hoka jilwkla gwngtamritam nam lokv tarwkbaknam am paatoku.
Tenk på vår stamfar Abraham, som var villig til å ofre sønnen sin Isak på alteret. Abraham var lydig mot Gud, og det var denne handlingen som gjorde at han ble akseptert av Gud.
22 Nonu kaachin sila nyomare ai? Ninyigv mvngjwng vla okv ninyigv gwngtamritam namv lvkingobv karingsiching bv ridu; Ninyigv gwngnamrinam lokv ninyigv mvngjwng am rvbwngchwng modu.
Troen fikk Abraham til å handle i tråd med Guds vilje. Han beviste troen ved å omsette den til praktisk handling.
23 Okv darwknv kitap gv vbvching minamv jvjvtoku, um minto, “Abraham Pwknvyarnvnyi mvngjwng rungto, okv vkvgv mvngjwng nam lvgabv Pwknvyarnv ninyia darwkchonjor nvgobv laarwk sitoku.” Okv vkvlvgabv Abrahamnyi Pwknvyarnv gv ajin gobv vdu kunv.
Gjennom dette ble det som står i Skriften oppfylt:”Abraham trodde på Gud. Derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.” Ja, Abraham ble til og med kalt Guds venn.
24 Vbvrikunamv, nonuno kaatoka, ngonugv vbv gwngnamrinam lokv um ngonu Pwknvyarnv gvlo tarwkbak bv dooladakla dunv, okv ngonugv mvngjwng mvngchiknam lokvma.
Dere ser altså at menneskene blir skyldfri innfor Gud på grunn av handlingene sine. Det rekker ikke bare med å tro.
25 Yolaplapnv Rahap ka vbvching rito. Ninyigv gwngnamrinam lokv Pwknvyarnv gv tarwkbak dubv ritoku, ogulvgavbolo Israel nyimakmakru vdwa laarwk sila okv bunua mvdurridur gvdula lamtv kvvbi gulo kidu kubv kaatam jito.
Rahab, den prostituerte kvinnen i Jeriko, er et annet eksempel på dette. Hun tok imot de israelske utsendingene i huset sitt og slapp dem ut en annen vei. På grunn av denne handlingen ble hun akseptert av Gud.
26 Holvgabv, adwnamar lo yalu kaama bolo sinam bv ridukunv oogv aingbv, mvngjwng namv ka gwngnamrinam go kaamabolo sinam bv riduku.
En tro som ikke blitt omsatt til praktisk handling, er altså død og tom, akkurat som en kropp er død dersom det ikke finnes noen pust i den.
