< Uppenbarelseboken 19 >

1 Sedan hörde jag, såsom en stor röst, af en stor skara i himmelen, som sade: Halleluja; salighet och pris, ära och kraft, vare Herranom vårom Gudi.
Etter dette hørte jeg noe som lød som kraftige stemmer fra en stor skare mennesker i himmelen. De ropte:”Hyll Gud! Vår Gud har frelst oss! Han har vist sin ære og makt
2 Ty hans domar äro sanne och rätte; ty han hafver dömt den stora skökan, den med sitt boleri hafver förderfvat jordena; och hafver hämnat sina tjenares blod utu hennes hand.
ved å dømme sant og rettferdig. Han har dømt den prostituerte kvinnen, den kraftfulle byen som ødela verden med sin seksuelle utskeielser. Han har hevnet seg på henne for drapene på sine tjenerne.”
3 Och åter sade de: Halleluja; och röken gick upp af evighet till evighet. (aiōn g165)
Så ropte de enda en gang:”Hyll Gud! Røken fra henne stiger opp i all evighet!” (aiōn g165)
4 Och de fyra och tjugu äldste, och de fyra djur, föllo neder och tillbådo Gud, som satt på stolen, och sade: Amen, Halleluja.
De 24 lederne i himmelen og de fire skikkelsene falt ned og tilba Gud som sitter på tronen, og sa:”Ja, det er sant! Hyll Gud!”
5 Och en röst gick af stolen, och sade: Lofver vår Gud, I alle hans tjenare, och I som frukten honom, både små och store.
Fra tronen kom det en stemme som sa:”Hyll vår Gud, alle dere som er tjenerne hans, alle dere som lyder og tilber ham, både fine mennesker og vanlige folk.”
6 Och jag hörde ena röst, såsom af en stor skara, och såsom en röst af mycket vatten, och såsom en röst af stor tordön, säga: Halleluja; ty vår Herre, allsmägtig Gud, hafver intagit riket.
Enda en gang hørte jeg noe som lød som stemmen fra en stor skare mennesker. Stemmene lød som lyden av store vannmasser, som drønnende torden. De ropte:”Hyll Gud! Herren, vår Gud, han som har all makt, han er den som regjerer.
7 Låt oss glädjas och fröjdas, och gifva honom äro; ty Lambsens bröllop är kommet, och dess hustru hafver sig tillredt.
La oss være glade og juble og gi ham æren. Det er tid for Lammets bryllupsfest. Hans brud har gjort seg i stand.
8 Och henne vardt gifvet att kläda sig uti rent och skinande silke; men silket är helgonens rättfärdighet.
Gud har gitt henne rett til å kle seg i skinnende hvitt, fint tøy av lin. Det fine tøyet av lin er et bilde på at bruden, alle som tilhører Gud, har fulgt hans vilje.”
9 Och han sade till mig: Skrif: Salige äro de, som kallade äro till Lambsens bröllop. Och han sade till mig: Dessa äro sann Guds ord.
Engelen sa til meg:”Skriv: Lykkelige er de som er innbudt til Lammets bryllupsfest.” Han fortsatte:”Dette er et sant budskap, og det kommer fra Gud.”
10 Och jag föll för hans fötter, att tillbedja honom; och han sade till mig: Se till, att du det icke gör; ty jag är din och dina bröders medtjenare, som Jesu vittnesbörd hafva. Tillbed Gud; ty Jesu vittnesbörd är Propheties Ande.
Da falt jeg ned ved føttene av engelen for å hylle ham, men han sa:”Nei, ikke gjør det! Jeg er bare Guds tjener, akkurat som du og de andre troende som sprer budskapet om Jesus. Det er Gud du skal tilbe, for sannheten om Jesus inspirerer menneskene til å holde fram Guds budskap.”
11 Och jag såg himmelen öppen; och si, en hvit häst; och den som satt på honom, han het Trofast och Sannfärdig; och han dömer och strider med rättfärdighet.
Jeg så himmelen åpen, og jeg fikk se en hvit hest. Rytteren som satt på den heter”Troverdig og Sann”. Han er rettferdig både når han dømmer og når han kjemper.
12 Och hans ögon såsom eldslåge, och på hans hufvud många kronor; och hade ett namn skrifvet, det ingen kände, utan han sjelfver.
Øynene hans er som ild, og han har mange kroner på hodet sitt. Ett navn står skrevet på ham, men ingen vet hva det navnet betyr uten han selv.
13 Och han var klädd i ett kläde, som med blod bestänkt var; och hans namn heter: Guds Ord;
Han er kledd i en kappe som har blitt dyppet i blod. Navnet hans er”Ordet fra Gud”.
14 Och honom efterföljde den här, som i himmelen är, med hvita hästar, klädde uti hvitt och rent silke.
Jeg så himmelens armeer, kledd i skinnende hvitt, fint tøy av lin, som fulgte etter ham på hvite hester.
15 Och utu hans mun utgick ett skarpt tveeggadt svärd, att han dermed skall slå Hedningarna; och han skall regera dem med jernris; och han trampar allsmägtig Guds grymma vredes vinpräss.
Fra munnen hans kommer det ut et skarpt sverd som han skal beseire folkene med, og han skal herske over alle med total makt. Han skal trampe druene i Guds vinpresse til mos, og Gud, han som har all makt, skal la folkene få drikke sin glødende vredes vin.
16 Och han hafver på sin kläder, och på sina länd ett namn, skrifvet alltså: Konung öfver alla Konungar, och Herre öfver alla herrar.
På kappen hans, over lårene, står det skrevet et navn:”Kongenes Konge og Herrenes Herre.”
17 Och jag såg en Ängel stå i solene, och han ropade med höga röst, och sade till alla foglar, som flugo under himmelen: Kommer, och församlens till den stora Guds Nattvard;
Jeg så også en engel som sto inne i solen. Han ropte med kraftig stemme til alle fugler som fløy over himmelen:”Kom hit og samle dere til Guds store måltid.
18 Att I skolen äta Konungarnas kött, och höfvitsmännernas kött, och de starkas kött, och hästars kött, och deras som sitta på dem, och allas deras kött, som frie och trälar äro, och både smås och storas.
Dere skal få spise kjøtt av makthavere, høye militære og ledere, fra hester og ryttere, ja, fra alle folk, frie og slaver, fine mennesker og vanlige folk.”
19 Och jag såg vilddjuret, och jordenes Konungar, och deras härar församlada, till att hålla ena strid med honom, som satt på hästen, och med hans här.
Jeg så at udyret, alle makthaverne i verden og armeene deres hadde samlet seg for å kjempe mot ham som satt på hesten og mot armeen hans.
20 Och vilddjuret vardt fånget, och med thy den falske Propheten, som tecken gjorde för thy, med hvilko han bedrog dem, som togo vilddjursens vedertecken, och dem som tillbådo dess beläte; desse två vordo lefvande kastade uti en brinnande sjö, som brann med svafvel. (Limnē Pyr g3041 g4442)
Udyret ble tatt til fange, sammen med den falske profeten, han som hadde utført mirakler på udyrets oppdrag og bedratt alle som hadde tatt imot udyrets merke og tilbedt bildet av udyret. Både udyret og den falske profeten ble levende kastet i sjøen av ild som brenner som svovel. (Limnē Pyr g3041 g4442)
21 Och de andre vordo dräpne med hans svärd, som satt på hästen, det utu hans mun gick; och alle foglar vordo mättade af hans kött.
Hele armeen deres ble drept av sverdet som gikk ut av munnen til rytteren. Alle fuglene spiste seg mette på kjøttet deres.

< Uppenbarelseboken 19 >