< Efesierbrevet 4 >
1 Så förmanar jag nu eder, jag fången i Herranom, att I vandren såsom tillbörligit är, i den kallelse, der I uti kallade ären;
Derfor vil jeg som ble kastet i fengsel fordi jeg spredde budskapet om Herren Jesus, oppfordre dere til å leve på en måte som er verdig dem som er innbudt til å være Guds barn.
2 Med alla ödmjukhet och saktmodighet; med tålamod, unddragandes den ene den andra i kärlekenom;
Innse at dere trenger hverandre, og møt hverandre med mildhet og tålmodighet. Elsk hverandre og ha overbærenhet med hverandre sine feil.
3 Vinnläggande eder att hålla Andans enhet genom fridsens band;
Pass på at dere lever i fred med hverandre, slik at dere kan beholde den enheten som Guds Ånd har gitt dere.
4 En kropp, och en Ande, såsom I ock kallade ären uti ett edars kallelses hopp;
Vi er alle lemmer på den samme kroppen, og vi har fått den samme Ånden. Alle har vi blitt tilbudt det samme håpet om til slutt å bli frelst for evig.
5 En Herre, en tro, ett dop, en Gud, och allas våra Fader;
Det finnes bare en Herre, en tro og en dåp.
6 Hvilken är öfver eder alla, genom eder alla, och i eder alla.
Det finnes bare en Gud, som er Far til oss alle, står over oss alle, virker gjennom oss alle og bor i oss alle.
7 Men hvarjom och enom af oss är gifven nåd, efter Christi gåfvos mått.
Kristus har i sin godhet også gitt hver og en av oss evner til å utføre definerte oppgaver.
8 Derföre säger han: Han är uppstigen i höjden, och hafver fört fängelset fånget, och hafver gifvit menniskomen gåfvor.
Derfor står det i Skriften:”Han steg opp i det høye, han tok fanger, og han ga menneskene gaver.”
9 Men det han uppfaren är, hvad är det annat än han for först härned, uti de nedersta jordenes rum?
Legg merke til at det står”han steg opp”. Det må bety at han først hadde kommet ned til jorden.
10 Den der nederfor, han är ock den der uppfor öfver alla himlar, på det han skulle all ting uppfylla.
Og han som kom ned, er også den som steg opp til Gud i himmelen for å fylle hele universet med sin nærhet.
11 Han hafver ock somliga satt till Apostlar, somliga till Propheter, somliga till Evangelister, somliga till herdar och lärare;
Dette er de evnene og gavene han ga oss: Noen ble utsendinger som skulle grunnlegge menigheter på nye steder. Andre ble profeter som fikk evner til å holde fram budskapet fra Gud. Noen skulle spre de glade nyhetene om Jesus. Andre igjen skulle bli ledere for menighetene og undervise.
12 Att de helige skola skickelige vara till ämbetsens verk, genom hvilket Christi lekamen må uppbyggd varda:
Alle disse har et ansvar for å utruste de troende, slik at de i sin tur kan tjene Kristus og bygge opp kroppen hans som er menigheten.
13 Tilldess att vi alle kommom till ena tro, och Guds Sons kunskap, och vardom en fullkommen man, den der är uti Christi fullbordiga ålders mått;
Målet er at vi alle skal være samstemte i vår tro og kunnskap om Guds sønn, slik at vi blir fullt voksne og lik Kristus i vår tillit til Gud.
14 På det vi icke mer skolom vara barn, och låta oss beveka och omföras af allahanda lärdomsväder, genom menniskors skalkhet och illfundighet, med hvilka de falla till, att de måga bedraga oss.
Da vil vi ikke lenger være barnslige og umodne med en stadig vaklende og usikker tro. Ingen vil lenger kunne bedra oss med falsk lære og fantasifulle løgner som blir presentert som sannhet.
15 Men varom rättsinnige i kärlekenom, och växom till i all stycke i honom, som hufvudet är, Christus;
Nei, da vil vi holde fast ved det sanne budskapet om Jesus Kristus, og bli fylt av kjærlighet. Ja, for hver dag som går, vil vi bli mer og mer like Kristus, han som er leder og hode for kroppen sin, det vil si menigheten.
16 Af hvilkom hele kroppen tillhopafogas, och en lem hänger intill den andra genom all ledamöten, der den ene tjenar dem andra, efter det verk som hvar lem hafver i sitt mått, och gör att kroppen växer sig sjelf till förbättring, genom kärleken.
Det er han som føyer hele kroppen sammen til en enhet og holder den samlet ved hjelp av lederne den har valgt. Gjennom det at hvert lem i kroppen bidrar med den oppgaven Gud har gitt den, vokser hele kroppen og blir bygget opp til en enhet der alle elsker hverandre.
17 Så säger jag nu, och betygar det i Herranom, att I icke mer vandren såsom de andre Hedningar vandra, i deras sinnes fåfängelighet;
På oppdrag fra Herren Jesus vil jeg oppfordre dere: Lev ikke lenger som de som ikke kjenner Gud. Tankene deres er forvirret.
18 Hvilkas förstånd förmörkradt är, och de bortkomne ifrå det lif som af Gudi är, genom den fåvitsko som i dem är, och genom deras hjertas blindhet;
Sinnet deres er fylte av et åndelig mørke. De har ingen del i det livet som Gud gir, for de vet ikke noe om Gud, og vil heller ikke vite noe.
19 Hvilke, sedan de vordo förstockade, gåfvo de sig sjelfva uti otukt, till att bedrifva all orenlighet, samt med girighet.
Uten skam kaster de seg ut i et vilt og umoralsk liv, og kan ikke få nok av all slags skammelige handlinger.
20 Men I hafven icke så lärt Christum;
Dere som har lært Jesus Kristus å kjenne, har fått et annet livssyn og en annen atferd.
21 Om I annars honom hört hafven, och uti honom lärde ären, huru ett rättsinnigt väsende är i Jesu.
Dere har fått høre budskapet om ham, og har gjennom det fått greie på hva fellesskapet med Kristus betyr for dere.
22 Så lägger nu bort ifrån eder den gamla menniskan, der I förra med umgingen, hvilken genom lustar i villfarelse sig förderfvar;
Derfor må dere slutte å leve som dere gjorde før. Dere må kaste fra dere det gamle ego som om det skulle være skitne klær. Deres gamle ego var dømt til evig undergang og fylt av begjær som lokket dere til å synde.
23 Och förnyer eder i edar sinnes anda;
Dere må tenke på en nye måte. Et nytt forhold til Gud.
24 Och ikläder eder den nya menniskona, den efter Gud skapad är, i sannskyldiga rättfärdighet och helighet.
Dere skal ta på dere nye, rene klær, en ny fysisk natur, som er skapt for å ligne Gud. Da vil dere gjøre det som er rett og leve fullt og helt for Gud, slik som det sanne budskapet lærer dere.
25 Derföre, lägger bort lögnen, och taler sanningen, hvar och en med sin nästa; efter vi ärom inbördes lemmar.
Lyv ikke lenger, men vær ærlige mot hverandre. Vi hører jo sammen, som lemmer i den samme kroppen.
26 Vredgens och synder icke; låter icke solena gå ned öfver edra vrede.
Dersom dere blir sinte på hverandre, ta dere da i vare så dere ikke synder. Pass på å forsone dere med hverandre og bli venner før dagens slutt.
27 Gifver ock icke lastarenom rum.
La ikke djevelen få sjanse til å friste dere til å synde.
28 Den der stulit hafver, han stjäle icke mer; utan heldre arbete med sina händer det godt är; på det han något skall hafva dela med den som nödtorftig är.
Den som er tyv, må slutte å stjele. I stedet må han begynne å arbeide og gjøre rett og skjel for seg. Da kan han også dele med dem som lider nød.
29 Intet ohöfviskt tal gånge utaf edar mun; utan det nyttigt är till förbättring, der det behöfves; att det må dem, som det höra, till tacka vara.
Ikke snakk på en slik måte at dere sårer og gjør andre lei seg. Forsøk heller å oppmuntre andre og styrke troen deres når det trengs, slik at de som hører får nytte av det dere sier.
30 Och bedröfver icke Guds Helga Anda, der I med beseglade ären till förlossningenes dag.
Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg ved den måten dere handler på. Husk på at Ånden er tegnet på at dere tilhører Gud og en dag vil bli satt fri for evig.
31 All bitterhet och grymhet, och vrede, och rop, och hädelse vare långt ifrån eder, samt med alla ondsko.
Slutt med all bitterhet, sinne og raserianfall. Dere skal ikke forulempe og såre hverandre med harde ord. Vær ikke ondskapsfulle.
32 Men varer inbördes till hvarannan vänlige, godhjertige; och förlåter den ene dem andra, såsom ock Gud genom Christum hafver förlåtit eder.
Pass på at dere er gode og kjærlige mot hverandre. Tilgi hverandre, akkurat som Gud har tilgitt dere på grunn av det Kristus har gjort for oss.