< Zaburi 95 >
1 Njooni, tumwimbie Bwana kwa furaha; tumfanyie kelele za shangwe Mwamba wa wokovu wetu.
Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
2 Tuje mbele zake kwa shukrani, tumtukuze kwa vinanda na nyimbo.
La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
3 Kwa kuwa Bwana ni Mungu mkuu, mfalme mkuu juu ya miungu yote.
For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
4 Mkononi mwake mna vilindi vya dunia, na vilele vya milima ni mali yake.
han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
5 Bahari ni yake, kwani ndiye aliifanya, na mikono yake iliumba nchi kavu.
han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
6 Njooni, tusujudu, tumwabudu, tupige magoti mbele za Bwana Muumba wetu,
Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
7 kwa maana yeye ndiye Mungu wetu, na sisi ni watu wa malisho yake, kondoo chini ya utunzaji wake. Kama mkiisikia sauti yake leo,
For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
8 msiifanye mioyo yenu migumu kama mlivyofanya kule Meriba, kama mlivyofanya siku ile kule Masa jangwani,
Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
9 ambapo baba zenu walinijaribu na kunipima, ingawa walikuwa wameyaona matendo yangu.
hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
10 Kwa miaka arobaini nilikasirikia kizazi kile, nikasema, “Hawa ni taifa ambalo mioyo yao imepotoka, nao hawajazijua njia zangu.”
Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11 Hivyo nikatangaza kwa kiapo katika hasira yangu, “Kamwe hawataingia rahani mwangu.”
Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.