< Salmos 78 >
1 Escucha, oh mi pueblo, a mi ley; deja que tus oídos se inclinen a las palabras de mi boca.
En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
2 Abriendo mi boca voy a dar una historia, incluso los dichos oscuros de los viejos tiempos;
Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
3 Que han venido a nuestro oído y a nuestro conocimiento, tal como nos fueron dados por nuestros padres.
Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
4 No los mantendremos en secreto de nuestros hijos; aclararemos a la generación venidera las alabanzas del Señor y su fortaleza, y las grandes obras de asombro que ha hecho.
det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
5 Puso un testigo en Jacob, e hizo una ley en Israel; que él dio a nuestros padres para que pudieran darles conocimiento de ellos a sus hijos;
Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
6 Para que la generación venidera pueda tener conocimiento de ellos, incluso de los hijos del futuro, que les den a conocer a sus hijos;
forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
7 Para que pongan su esperanza en Dios, y no dejen que las obras de Dios se salgan de sus mentes, sino que guarden sus leyes;
og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
8 y no sean como sus padres, una generación dura e incontrolada; una generación cuyo corazón era duro, cuyo espíritu no era fiel a Dios.
og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
9 Los hijos de Efraín, armados con arcos, volvieron las espaldas en el día de la pelea.
Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
10 No fueron gobernados por la palabra de Dios, y no quisieron ir en el camino de su ley;
De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
11 Dejaron sus obras fuera de su memoria, y las maravillas que les había hecho ver.
og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
12 Hizo grandes obras delante de sus padres, en la tierra de Egipto, en los campos de Zoán.
For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
13 El mar fue cortado en dos para que pudieran pasar; las aguas se juntaron de lado a lado.
Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
14 Durante el día los guiaba en la nube, y durante toda la noche con una luz de fuego.
Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
15 Las rocas del desierto fueron quebradas por su poder, y él les dio a beber como de las aguas profundas.
Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
16 Hizo salir arroyos de la peña; y las aguas descender como ríos.
Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
17 Y siguieron pecando contra él aún más, apartándose del Altísimo en el desierto;
Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
18 Probando a Dios en sus corazones, pidiendo carne por su deseo.
Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
19 Dijeron palabras crueles contra Dios, diciendo: ¿Puede Dios preparar una mesa en el desierto?
Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
20 Mira, la roca fue cortada por su poder, por lo que el agua salió corriendo, y arroyos desbordantes; ¿él puede darnos pan? ¿es capaz de obtener carne para su gente?
Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
21 Así que estas cosas vinieron a oídos del Señor, y él se enojó; y se encendió un fuego contra Jacob, y vino la ira contra Israel;
Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
22 Porque no tenían fe en Dios, ni esperanza en su salvación.
fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
23 Y dio órdenes a las nubes en lo alto, y las puertas del cielo estaban abiertas;
Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
24 Y envió como lluvia de maná, y les dio el grano del cielo.
Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
25 El hombre tomó parte en el alimento de los ángeles; les envió carne en toda su medida.
Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
26 Envió un viento del este del cielo, impulsando el viento del sur con su poder.
Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
27 Envió carne sobre ellos como el polvo, y aves emplumadas como la arena del mar,
Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
28 Y él dejó que baje a su lugar de descanso, alrededor de sus tiendas.
og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
29 Así que tenían comida y estaban llenos; porque él les dio su deseo;
Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
30 Pero no se apartaron de sus deseos; y mientras la comida todavía estaba en sus bocas,
De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
31 Vino sobre ellos la ira de Dios, y mató a los más robustos, y acabó con los jóvenes de Israel.
da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
32 Por todo esto siguieron pecando aún más, y no tuvieron fe en sus grandes maravillas.
Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
33 Así que sus días fueron desperdiciados como un aliento, y sus años en problemas.
Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
34 Cuando les mandó la muerte, lo buscaron; entonces se volvían a él buscándolo con cuidado;
Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
35 Entonces se acordaban que Dios era su Roca, y el Dios Altísimo su salvador.
og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
36 Pero sus labios y lengua le eran falsos;
Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
37 Y sus corazones no estaban bien con él, y no guardaron su pacto con él.
Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
38 Pero él, lleno de piedad, tiene perdón por el pecado, y no pone fin al hombre: frecuentemente retracta su ira, y no se enoja violentamente.
Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
39 Así que tuvo en cuenta que ellos eran solo carne; un aliento que se va rápidamente, y no volverá.
Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
40 ¡Con qué frecuencia iban contra él en el desierto. y le daban motivo de aflicción en el desierto!
Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
41 Otra vez pusieron a Dios a prueba, y le dieron dolor al Santo de Israel.
Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
42 No tuvieron en cuenta el trabajo de su mano, ni el día en que los quitó del poder de sus enemigos;
De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
43 cómo hizo sus señales en Egipto, y sus maravillas en el campo de Zoán;
han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
44 De modo que sus ríos se convirtieron en sangre, y no pudieron beber de sus arroyos.
Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
45 Envió diferentes tipos de moscas entre ellos, envenenando su carne; y ranas para su destrucción.
Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
46 El dio el aumento de sus campos a los gusanos, los frutos de su industria a los saltamontes.
Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
47 Envió hielo para la destrucción de sus vides; sus árboles fueron dañados por el frío glacial.
Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
48 Hielo fue llovido sobre su ganado; tormentas eléctricas enviaron destrucción entre las bandadas.
Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
49 Envió sobre ellos el ardor de su ira, su amargo disgusto, y liberó ángeles malvados entre ellos.
Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
50 Dejó que su ira se saliera con la suya; él no retuvo su alma de la muerte, sino que dio su vida a la enfermedad.
Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
51 Él dio a la destrucción a todos los primeros hijos de Egipto; los primeros frutos de su fuerza en las tiendas de Cam;
Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
52 Pero él tomó a su pueblo como ovejas, y los guió en la tierra desolada como un rebaño.
Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
53 Los llevó a salvo para que no tuvieran miedo; pero sus enemigos estaban cubiertos por el mar.
Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
54 Y él fue su guía a su tierra santa, hasta el monte que su diestra había hecho suyo;
Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
55 Expulsando naciones delante de ellos, marcando la línea de su herencia, y dando a las personas de Israel sus tiendas para un lugar de descanso.
Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
56 Pero ellos se amargaron contra el Dios Altísimo, lo probaron y no guardaron sus leyes;
Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
57 Sus corazones se volvieron atrás y falsos como sus padres; fueron convertidos a un lado como un arco retorcido.
De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
58 Le enojaron con sus altares paganos; adorando ídolos, lo provocaron a celos.
Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
59 Cuando esto llegó a oídos de Dios, se enojó mucho y abandonó a Israel por completo;
Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
60 Y se fué del lugar santo en Silo, la tienda que había puesto entre los hombres;
Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
61 Y permitió que sus enemigos capturaran él símbolo de su poder y gloria.
Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
62 Él entregó a su pueblo a la espada, y se enojó con su pueblo.
Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
63 Sus jóvenes fueron quemados en el fuego; y sus vírgenes no fueron alabadas en la canción de la novia.
Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
64 Sus sacerdotes fueron muertos a espada, y sus viudas no lloraron por ellos.
Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
65 Entonces el Señor era como el que se despierta del sueño, y como un hombre fuerte que clama por el vino.
Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
66 Sus enemigos fueron rechazados por sus golpes y avergonzados para siempre.
Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
67 Y puso la tienda de José a un lado, y no tomó la tribu de Efraín;
Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
68 Pero él tomó la tribu de Judá para sí, y el monte de Sión, en el cual tuvo placer.
men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
69 E hizo su lugar santo como el alto cielo, como la tierra que él fija para siempre.
Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
70 Tomó a David para que fuera su siervo, y lo llevó del lugar de las ovejas;
Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
71 De cuidar las ovejas que daban leche, lo llevó a dar de comer a Jacob su pueblo, y a Israel su heredad.
fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 Y David cuido del pueblo de Dios. Los cuido y dirigió con mano hábil y corazón sincero.
Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.