< Salmos 132 >
1 Señor, piensa en David y en todos sus problemas;
Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
2 Cómo juró a Jehová, y dio su palabra al gran Dios de Jacob, diciendo:
Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
3 Verdaderamente, no entraré en mi casa, ni iré a mi cama,
«Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
4 No daré sueño a mis ojos, ni dormiré un solo instante,
ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
5 Hasta que tenga un lugar para el Señor, un lugar de descanso para el gran Dios de Jacob.
fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
6 Tuvimos noticias de esto en Efrata: llegamos a él en los campos del bosque.
Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
7 Vamos a entrar en su tienda; déjanos adorar a sus pies.
Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
8 Vuelve, oh Señor, a tu lugar de descanso; tú y el arca de tu fortaleza.
Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
9 Que tus sacerdotes se vistan de justicia; y que tus santos den gritos de alegría.
Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
10 Por amor a tu siervo David, no abandones a tu rey.
For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
11 El Señor le dio un verdadero juramento a David, que no retiró, diciendo: Daré tu reino al fruto de tu cuerpo.
Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
12 Si tus hijos cumplen mi palabra y las enseñanzas que yo les daré, sus hijos serán regentes de tu reino para siempre.
Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
13 Porque el corazón del Señor está en Sión, deseándolo para su lugar de descanso.
For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
14 Este es mi descanso para siempre: aquí estaré; porque este es mi deseo.
«Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
15 Mi bendición será en su comida; y su pobre saciaré de pan.
Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
16 Sus sacerdotes serán vestidos de salvación; y sus santos darán gritos de alegría.
og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
17 Allí haré fértil el poder de David; he preparado una luz para mi rey.
Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
18 Sus enemigos se vestirán de vergüenza; pero haré que su corona brille.
Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»