< Proverbios 9 >
1 La sabiduría hizo su casa, levantando sus siete pilares.
Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
2 Ella ha puesto sus bestias gordas a la muerte; su vino está mixto, su mesa está lista.
Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
3 Ella ha enviado a sus sirvientas; su voz sale a los lugares más altos de la ciudad, diciendo:
Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
4 Él que sea simple, que entre aquí; y al que no tiene sentido, ella dice:
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
5 Ven, toma de mi pan y de mi vino mezclado.
«Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
6 Renuncia a los simples y ten vida, y sige el camino del conocimiento.
Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
7 El que enseña a un hombre de orgullo se avergüenza a sí mismo; el que corrige a un pecador recibe un mal nombre.
Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
8 No reprendas a un hombre orgulloso, o él te odiará; corrige a un hombre sabio, y tu serás querido por él.
Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
9 Da enseñanza a un hombre sabio, y él se hará más sabio; da entrenamiento a un hombre recto, y su aprendizaje se incrementará.
Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
10 El temor del Señor es el comienzo de la sabiduría, y el conocimiento del Santo da una mente sabia.
Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
11 Porque en mí aumentarán tus días, y los años de tu vida serán largos.
«For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
12 Si eres sabio, eres sabio para ti mismo; si tu corazón está lleno de orgullo, solo tendrás el dolor de ello.
Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
13 La mujer necia está llena de ruido; ella no tiene ningún sentido en absoluto.
Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
14 Sentada a la puerta de su casa, en los altos del pueblo,
Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
15 y clamando a los que pasan, yendo en su camino, dice:
og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
16 Cualquiera que sea simple, que entre aquí; y al que es sin sentido, ella dice:
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
17 La bebida tomada sin derecho es dulce, y la comida en secreto es agradable.
«Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
18 Pero él no ve que los muertos están allí, que sus invitados están en los lugares profundos del inframundo. (Sheol )
Og han veit’kje at der bur daudingar, at hennar gjester er i helheims djup. (Sheol )