< Proverbios 5 >
1 Hijo mío, presta atención a mi sabiduría; deja que tu oído se vuelva a mi enseñanza:
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 para que seas gobernado por un propósito sabio, y tus labios mantengan el conocimiento.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 Porque la miel está cayendo de los labios de la mujer extraña, y su voz es más suave que el aceite;
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 Pero su fin es amargo como el ajenjo, y afilado como una espada de dos filos;
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
5 Sus pies descienden a la muerte, y sus pasos al inframundo; (Sheol )
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol )
6 Ella nunca mantiene su mente en el camino de la vida; sus caminos son inciertos, ella no tiene conocimiento.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Escúchenme, hijos míos, y no guarden mis palabras de ustedes.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Vete lejos de ella, no te acerques a la puerta de su casa;
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 Por temor a dar tu honor a los demás, y tu riqueza a los hombres extraños:
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 Y los hombres extraños se llene con tus riquezas, y el fruto de tu trabajo ir a la casa de los demás;
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 Y estarás lleno de dolor al final de tu vida, cuando tu carne y tu cuerpo se envejezca;
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 Y dirás: ¿Cómo fue la enseñanza odiada por mí, y mi corazón no valoró el entrenamiento?
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 ¡No presté atención a la voz de mis maestros, mi oído no se dirigió a los que me guiaban!
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 Estaba en casi todas las maldades en compañía de la gente.
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Deja que el agua de tu cisterna y no la de los demás sea tu bebida y agua fluyendo de tu propia fuente.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Que no fluyan tus manantiales en las calles, ni tus corrientes de agua en los lugares abiertos.
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Déjales que sean solo para ti, no para otros hombres contigo.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Deja que la bendición sea en tu fuente; ten gozo en la esposa de tus primeros años.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 Como cierva amorosa y cierva amable, que sus pechos te den siempre deleite; deja que tu pasión sea movida en todo momento por su amor.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 ¿Por qué te permites, hijo mío, salir del camino con una mujer extraña, y tomar otra mujer en tus brazos?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 Porque los caminos del hombre están delante de los ojos del Señor, y él pone todas sus caminos en la balanza.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 El malvado será tomado en la red de sus crímenes, y encarcelado en las cuerdas de su pecado.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 El llegará a su fin por necesidad de enseñanza; él es tan tonto que irá vagando por el camino erróneo.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.