< Job 3 >

1 Entonces, abriendo su boca y maldiciendo el día de su nacimiento,
Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
2 Job dijo:
Job tok til orde og sa:
3 Perezca el día de mi nacimiento y la noche en que se dijo: Un niño es concebido.
Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
4 Que ese día, hubiera sido oscuro; y Dios no hubiera tomado nota de esto desde lo alto, y no hubiera resplandecido la luz del día;
Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
5 Deja que la oscuridad y la noche negra sea su redentor; deja que se cubra con una nube; Deja que las sombras oscuras del día te envíen miedo.
Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
6 En cuanto a esa noche que la oscuridad espesa la tome; Que no tenga gozo entre los días del año; Que no venga en el número de los meses.
Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
7 En cuanto a esa noche, que hubiera sido estéril; Que ninguna voz de alegría hubiera sonado en ella;
Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
8 Que la maldigan los que ponen una maldición en el día; que están listos para despertar a Leviatán.
Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
9 Sean oscuras sus estrellas de la mañana; Que esté buscando luz, pero que no la tenga; Que no vea los rayos del alba.
Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
10 Porque no cerró las puertas del vientre de mi madre, ni oculto los problemas de mis ojos.
fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
11 ¿Por qué la muerte no me tomó cuando salí del cuerpo de mi madre, por qué no, cuando salí del vientre, entregue mi espíritu?
Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
12 ¿Por qué hubo rodillas que me recibieron o por qué los pechos para que me den leche?
Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
13 Porque entonces podría haber ido a mi descanso en silencio, y en el sueño, haber estado en paz,
For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
14 Con los reyes y los sabios de la tierra, que edificaron grandes casas para sí mismos;
sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
15 O con los gobernantes que tenían oro, y cuyas casas estaban llenas de plata;
eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
16 O como un aborto de niño que nunca podría haber existido; Como niños pequeños que no han visto la luz.
eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
17 Allí dejan de perturbar los malvados, y aquellos cuyas fuerzas han llegado a su fin tienen descanso.
Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
18 Allí los prisioneros están en paz juntos. La voz del capataz no vuelve a sus oídos.
Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
19 El pequeño y el grande están allí, y el siervo está libre de su amo.
Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
20 ¿Por qué le da luz al que está en problemas, y la vida al alma amarga;
Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
21 Para aquellos cuyo deseo es la muerte, pero no viene; que la buscan más que la riqueza secreta;
dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
22 ¿Que se alegran con gran gozo y se regocijan cuando llegan a su último lugar de descanso;
dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
23 Pporque se le da luz a un hombre que no sabe por donde va, y que está acorralado por Dios?
til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
24 En lugar de mi comida tengo pena, y de mí salen gritos de dolor como agua.
For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
25 Porque lo que estaba temiendo ha venido sobre mi y de lo cual tengo miedo me aconteció.
For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
26 No tengo paz, ni silencio, ni descanso; nada más que el dolor viene sobre mí.
Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.

< Job 3 >