< Job 29 >
1 Y Job nuevamente tomó la palabra y dijo:
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
2 ¡Si pudiera volver a ser como estaba en los meses pasados, en los días en que Dios me estaba cuidando!
Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
3 Cuando su luz brillaba sobre mi cabeza, y cuando por su luz podía andar en la oscuridad.
da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
4 Cuando yo estaba en los días de mi juventud, cuando mi tienda fue cubierta por la mano de Dios;
slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
5 Cuando él Todopoderoso estaba todavía conmigo, y mis hijos me rodeaban;
da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
6 Cuando mis pies se lavaron con leche, y ríos de aceite fluían de la roca para mí.
da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
7 Cuando salía a la puerta, para subir al pueblo y tomar asiento en el lugar público.
Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
8 Los jóvenes me vieron y se escondían, y los ancianos se levantaron de sus asientos;
da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
9 Los gobernantes se callaron, y se pusieron las manos en la boca;
høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
10 Los jefes bajaron su voz, y sus lenguas se les pegaba al paladar de sus bocas.
de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
11 Porque cuando llegó a sus oídos, los hombres dijeron que yo era verdaderamente feliz; Y cuando vieron sus ojos, me dieron testimonio;
Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
12 Porque yo era un salvador de los pobres cuando él clamaba por ayuda, y por huérfano que no tenía ayuda.
For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
13 La bendición de aquel que estaba cerca de la destrucción vino sobre mí, y puse una canción de alegría en el corazón de la viuda.
Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
14 Me puse la justicia como mi ropa, y estaba llena de ella; Las decisiones correctas fueron para mí una bata y un tocado.
Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
15 Yo era ojos para los ciegos, y pies para el que no tenía poder para caminar.
Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
16 Yo era un padre para los pobres, examinaba la causa que no conocía.
En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
17 Por mí se rompieron los grandes dientes del malvado, y le hice renunciar a lo que había quitado violentamente.
Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
18 Entonces dije: Terminaré con mis hijos a mi alrededor, mis días serán como la arena en número;
Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
19 Mi raíz estará abierta a las aguas, y él rocío de la noche estará en mis ramas,
Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
20 Mi gloria será siempre nueva, y mi arco se renueva fácilmente en mi mano.
Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
21 Los hombres me escucharon, esperando y guardando silencio para mis sugerencias.
Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
22 Después de haber dicho lo que tenía en mente, se quedaron callados y dejaron que mis palabras se adentren en sus corazones;
Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
23 Me esperaban como a la lluvia, abriendo la boca como a las lluvias de primavera.
De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
24 Cuando yo les sonreía, cuando no tenían esperanza, y la luz de mi cara nunca fue nublada por su miedo.
Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
25 Tomé mi lugar como jefe, guiándolos en su camino, y fui como rey entre su ejército cuando estaban tristes yo los consolaba.
Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.