< 1 Corintios 15 >
1 Ahora les voy a dejar claro, hermanos míos, cuáles fueron las buenas nuevas que les di, y las cuales recibieron, y en las que se basa su fe,
Eg kunngjer dykk, brør, det evangelium som eg forkynte dykk, som de og tok imot, som de og stend faste i,
2 por las cuales tienen salvación; es decir, si retuvieron lo que les prediqué si es que no creyeron en vano.
som de og vert frelste ved, dersom de held fast ved det ordet som eg forkynte dykk det med, so framt de ikkje til unyttes hev teke ved trui.
3 Porque primero les he enseñado lo que yo recibí. cómo Cristo sufrió la muerte por nuestros pecados, como dice en las Escrituras;
For eg yvergav dykk millom dei fyrste ting det som eg sjølv tok imot, at Kristus døydde for synderne våre etter skrifterne,
4 Y Fue enterrado; y al tercer día resucitó, como dice en las escrituras;
og at han vart gravlagd, og at han stod upp att tridje dagen etter skrifterne,
5 Y fue visto por Cefas; luego por los doce;
og at han vart sedd av Kefas, og so av dei tolv;
6 Luego, por más de quinientos hermanos al mismo tiempo, la mayoría de los cuales aún viven, pero algunos han muerto;
so vart han sedd av meir enn fem hundrad brør på ein gong - av deim er dei fleste endå i live, men nokre er avsovna.
7 Entonces fue visto por Santiago; luego por todos los Apóstoles.
So vart han sedd av Jakob, so av alle apostlarne.
8 Y el último de todos, como a un abortivo.
Men aller sist vart han og sedd av meg som av det ufullbore foster.
9 Porque yo soy el más pequeño de los Apóstoles y no tengo derecho a ser nombrado Apóstol debido a mis crueles ataques contra la iglesia de Dios.
For eg er den ringaste av apostlarne, og er ikkje verdig til å heita apostel, av di eg forfylgde Guds kyrkja.
10 Pero por la gracia de Dios, soy lo que soy; y su gracia que me fue dada no ha sido en vano; porque hice más trabajo que todos ellos; aunque no yo, sino la gracia de Dios que estaba conmigo.
Men av Guds nåde er eg det som eg er, og hans nåde mot meg hev ikkje vore til fåfengs; men meir enn dei alle hev eg verka, då ikkje eg, men Guds nåde som er med meg.
11 Si entonces soy yo el predicador, o ellos, esta es nuestra palabra, y esto es lo que han creído.
Anten det då er eg eller dei andre, soleis forkynner me, og soleis kom de til trui.
12 Ahora bien, si las buenas nuevas dicen que Cristo regresó de entre los muertos, ¿cómo dicen algunos de ustedes que no hay resurrección?
Men når det er forkynt um Kristus at han er uppstaden frå dei daude, kor kann då sume millom dykk segja at det er ingi uppstoda av daude?
13 Pero si no hay resurrección, entonces Cristo no ha resucitado de entre los muertos.
Men er det ingi uppstode av daude, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
14 Y si Cristo no vino de entre los muertos, entonces nuestras predicación es en vano y su fe es vana también.
Men er ikkje Kristus uppstaden, so er vår forkynning fåfengd, so er og dykkar tru fåfengd.
15 Sí, y se nos ve como falsos testigos de Dios; porque damos testimonio de Dios que por su poder Cristo resucitó de los muertos, lo cual no es cierto si no hay regreso de entre los muertos.
Me vert då og funne som falske vitne um Gud, då me hev vitna imot Gud, at han hev vekt upp Kristus, som han då ikkje hev vekt upp, det vil segja, so framt dei daude ikkje stend upp.
16 Porque si los muertos no resucitan, entonces Cristo sigue muerto:
For stend ikkje dei daude upp, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
17 Y si eso es así, tu fe no tiene efecto; todavía estás en tus pecados.
Men er ikkje Kristus uppstaden, so er trui dykkar gagnlaus; so er de endå i synderne dykkar;
18 Y, además, los muertos en Cristo han ido a la destrucción.
so er og dei fortapte som er avsovna i Kristus.
19 Si en esta vida solo tenemos esperanza en Cristo, somos de todos los hombres más infelices.
Hev me berre i dette liv sett von til Kristus, so er me ynkelegare enn alle menneskje.
20 Pero ahora Cristo verdaderamente ha vuelto de entre los muertos, primicia de los que duermen.
Men no er Kristus uppstaden frå dei daude og hev vorte fyrstegrøda av deim som er avsovna.
21 Porque así como por el hombre vino la muerte, así también por el hombre hay una resurrección de entre los muertos.
For av di dauden kom ved eit menneskje, so er og uppstoda av daude komi ved eit menneskje.
22 Porque como en Adán la muerte viene a todos, entonces en Cristo todos volverán a la vida.
For liksom alle døyr i Adam, so skal og alle verta livandegjorde i Kristus.
23 Pero cada uno en su orden correcto: Cristo las primicias; entonces aquellos que son de Cristo en su venida.
Men kvar i sin stad: Kristus er fyrstegrøda, so skal dei som høyrer Kristus til, verta livandegjorde i hans koma.
24 Luego llega el final, cuando él entregará el reino al Dios y Padre; cuando Cristo derrote a todos los señoríos, autoridades y poderes.
So kjem enden, når han gjev riket til Gud og Faderen, når han fær gjort magt og all yverråd og alt velde til inkjes.
25 Porque su gobierno continuará hasta que haya puesto bajo sus pies a todos sus enemigos.
For han skal vera konge, til dess han fær lagt alle sine fiendar under sine føter.
26 El último enemigo que será derrotado es la muerte.
Den siste fienden som vert tynt, er dauden;
27 Porque, como dice, Dios a puesto todas las cosas bajo sus pies. Pero cuando él dice: “Todas las cosas se someten a él”, está claro que no se dice acerca de Dios mismo, ya que es él quien le sometió todas las cosas debajo de él “.
for han hev lagt alle ting under hans føter. Men når han segjer at alt er honom underlagt, so er det klårt at han som hev lagt alt under honom, er undanteken.
28 Y cuando todas las cosas le estén sujetas a Cristo, entonces Cristo mismo que es él Hijo, se sujetará a Dios, que es quien sometió a él todas las cosas. Para que Dios sea todo en todos.
Men når alt er honom underlagt, so skal og Sonen sjølv gjeva seg under honom som hev lagt alt under honom, so Gud skal vera alt i alle.
29 Una vez más, ¿qué harán quienes reciben el bautismo por los muertos? si los muertos no resucitan, ¿por qué pues se bautizan por los muertos?
Kva gjer då dei som let seg døypa for dei daude? Dersom dei daude i det heile ikkje stend upp, kvi let dei seg då døypa for deim?
30 ¿Y por qué estamos en peligro a toda hora?
Kvi set og me oss i fåre kvar time?
31 Les aseguro, hermanos, todos los días estoy en peligro de muerte. Sí, esto es tan cierto como la satisfacción que siento por ustedes como creyentes en Cristo Jesús nuestro Señor.
Eg døyr kvar dag, so visst som eg kann rosa meg av dykk, brør, i Kristus Jesus, vår Herre.
32 Si, como hombre estuve peleando con bestias en Éfeso, ¿de qué me sirve? Si es verdad que los muertos no resucitan, entonces como algunos dicen: comamos y bebamos porque mañana moriremos’.
Var det på menneskjeleg vis eg stridde med villdyr i Efesus, kva gagna det meg då? Dersom dei daude ikkje stend upp, «so lat oss eta og drikka, for i morgon døyr me!»
33 No se dejen engañar por palabras falsas: la compañía malvada daña el buen comportamiento.
Far ikkje vilt! Låkt samlag spiller gode seder.
34 Estén despiertos a la justicia y guárdense del pecado; porque algunos no conocen a Dios: digo esto para avergonzarlos.
Vakna retteleg upp og synda ikkje! for sume hev ikkje kunnskap um Gud; til dykkar skam segjer eg det.
35 Pero alguien dirá: ¿Cómo vuelven los muertos? y con qué tipo de cuerpo vienen?
Men ein kunde segja: «Korleis stend dei daude upp? og kva slag likam kjem dei fram med?»
36 Hombre necio, es necesario que la semilla que pones en la tierra se someta a la muerte para que vuelva a la vida.
Du uvituge! det som du sår, vert ikkje livandegjort, utan det døyr.
37 Y cuando la ponen en la tierra, no ponen en el cuerpo lo que será, pero solo la semilla, de grano u otro tipo de planta;
Og når du sår, sår du ikkje den likamen som skal koma, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn.
38 Pero Dios le da un cuerpo, como a él le agrada, y a cada simiente su cuerpo especial.
Men Gud gjev det ein likam so som han hev vilja, og kvart slag sæde sin eigen likam.
39 Toda carne no es la misma carne; pero hay una carne de hombres, otra de bestias, otra de pájaros y otra de peces.
Ikkje alt kjøt er det same kjøt; men eitt er kjøt i menneskje, eit anna kjøt i fe, eit anna i fugl, eit anna i fisk.
40 Y hay cuerpos celestiales cuerpos terrenales, pero la gloria de uno es diferente de la del otro.
Og det finst himmelske likamar og jordiske likamar; men ein herlegdom hev dei himmelske, ein annan dei jordiske.
41 Hay una gloria del sol, y otra gloria de la luna, y otra gloria de las estrellas; porque la gloria de una estrella es diferente de la de otra.
Ein glans hev soli, og ein annan månen, og ein annan stjernorne; for den eine stjerna skil seg frå den andre i glans.
42 Así es con la resurrección de los muertos. Está plantado en corrupción; y resucitará en incorrupción.
Soleis er det og med uppstoda av dei daude. Det vert sått i forgjengelegdom, det stend upp i uforgjengelegdom.
43 Está plantado en la vergüenza; resucitará en gloria: se siembra en debilidad, resucitará en poder.
Det vert sått i vanæra, det stend upp i herlegdom; det vert sått i vanmagt, det stend upp i kraft.
44 Se siembra un cuerpo natural; resucita un cuerpo espiritual. Hay un cuerpo natural, y hay un cuerpo espiritual.
Det vert sått ein naturleg likam, det stend upp ein åndeleg likam. So visst som det finst ein naturleg likam, so finst det og ein åndeleg likam.
45 Y así se dice: El primer hombre, Adán, era un alma viviente. El último Adán es un espíritu vivificante.
Soleis stend det og skrive: «Det fyrste menneskje Adam vart til ei livande sjæl; » den siste Adam hev vorte til ei livgjevande Ande.
46 Pero lo que es natural viene antes de lo que es del espíritu.
Men det åndelege er ikkje det fyrste, men det naturlege, so det åndelege.
47 El primer hombre es de la tierra y de la tierra; el segundo hombre es del cielo.
Det fyrste menneskje var frå jordi, jordisk; det andre menneskje er frå himmelen.
48 Los de la tierra son como el hombre que era de la tierra; y los que son del cielo son como el que viene del cielo.
Slik som den jordiske var, so er og dei jordiske, og slik som den himmelske er, so skal og dei himmelske vera.
49 Y de la misma manera en que hemos tomado sobre nosotros la imagen del hombre de la tierra, así tomaremos sobre nosotros la imagen de aquel que es del cielo.
Og liksom me hev bore bilætet av den jordiske, so skal me og bera bilætet av den himmelske.
50 Ahora digo esto, hermanos míos, que no es posible que la carne y la sangre participen en el reino de Dios; y la muerte puede no tener parte en la vida.
Men det segjer eg, brør, at kjøt og blod kann ikkje erva Guds rike, ikkje heller erver forgjengelegdom uforgjengelegdom.
51 Mira, te doy la revelación de un secreto: no todos llegaremos al sueño de la muerte, pero todos seremos transformados.
Sjå, eg segjer dykk ein løyndom: Me skal ikkje alle sovna av, men me skal alle verta umskapa,
52 En un segundo, en el cierre de un ojo, al sonido del último cuerno: porque a ese sonido los muertos volverán, libres para siempre del poder de la muerte, y nosotros seremos transformados.
i hast, i ein augneblink, ved den siste luren; for luren skal ljoda, og dei daude skal standa upp uforgjengelege, og me skal verta umskapa.
53 Porque este cuerpo que viene a la destrucción será liberado del poder de la muerte, y el hombre que está bajo el poder de la muerte vestirá la vida eterna.
For dette forgjengelege må verta iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege iklædt udøyelegdom.
54 Pero cuando esto suceda, entonces lo que fue dicho en los Escrituras se hará realidad, la muerte ha sido devorada por la victoria.
Men når dette forgjengelege er iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege er iklædt udøyelegdom, då vert det ordet uppfyllt som stend skrive: «Dauden er gløypt til siger.»
55 ¿Dónde está Oh muerte tu victoria? ¿Dónde está oh muerte tu aguijón? (Hadēs )
«Daude, kvar er din brodd? Daude, kvar er din siger?» (Hadēs )
56 El aguijón de la muerte es el pecado; y el poder del pecado es la ley.
Men brodden i dauden er syndi; men krafti i syndi er lovi.
57 Pero gracias Sean dadas a Dios que nos da la victoria por medio de nuestro Señor Jesucristo.
Men Gud vere takk, som gjev oss siger ved vår Herre Jesus Kristus!
58 Por esta causa, mis queridos hermanos, sean fuertes y constantes en sus propósitos, siempre entregándose a la obra del Señor, sabiendo que su labor no es en vano.
Difor, mine kjære brør, ver faste og uruggelege, alltid rike i Herrens gjerning, då de veit at dykkar arbeid er ikkje fåfengt i Herren!