< Salmos 88 >
1 Canción de Salmo: a los hijos de Coré: al Vencedor: para cantar sobre Mahalat; Masquil de Hemán el ezraíta. Oh SEÑOR, Dios de mi salud, día y noche clamo delante de ti.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Entre mi oración en tu presencia; inclina tu oído a mi clamor.
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
3 Porque mi alma está harta de males, y mi vida ha llegado a la sepultura. (Sheol )
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol )
4 Soy contado con los que descienden al hoyo, soy como hombre sin fuerza;
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 librado entre los muertos. Como los muertos que duermen en el sepulcro, que no te acuerdas más de ellos, y que son cortados de tu mano.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 Me has puesto en el hoyo profundo, en tinieblas, en honduras.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Sobre mí se ha acostado tu ira, y me has afligido con todas tus ondas. (Selah)
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 Has alejado de mí mis conocidos; me has puesto por abominación a ellos; estoy encerrado, y no saldré.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 Mis ojos enfermaron a causa de mi aflicción; te he llamado, oh SEÑOR, cada día he extendido a ti mis manos.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 ¿Harás tú milagro a los muertos? ¿Se levantarán los muertos para alabarte? (Selah)
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 ¿Será contada en el sepulcro tu misericordia, o tu verdad en la perdición?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 ¿Será conocida en las tinieblas tu maravilla, y tu justicia en la tierra del olvido?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 Mas yo a ti he clamado, oh SEÑOR; y de mañana te previno mi oración.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 ¿Por qué, oh SEÑOR, desechas mi alma? ¿Por qué escondes tu rostro de mí?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 Yo soy pobre y menesteroso; desde la juventud he llevado tus temores, he estado medroso.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Sobre mí han pasado tus iras; tus espantos me han cortado.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 Me han rodeado como aguas de continuo; me han cercado a una.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 Has alejado de mí al amigo y al compañero; y mis conocidos has puesto en la tiniebla.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.