< Salmos 71 >

1 En ti, oh SEÑOR, he esperado; no sea yo confundido para siempre.
Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!
2 Hazme escapar, y líbrame en tu justicia; inclina tu oído hacia mí y sálvame.
Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!
3 Seme por peña de fortaleza, adonde recurra yo continuamente; has mandado que yo sea salvo; porque tú eres mi roca, y mi castillo.
Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.
4 Dios mío, líbrame de la mano del impío, de la mano del perverso y violento.
Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!
5 Porque tú eres mi esperanza, Señor DIOS; seguridad mía desde mi juventud.
For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.
6 Por ti he sido sustentado desde el vientre; de las entrañas de mi madre tú fuiste el que me sacaste; de ti ha sido siempre mi alabanza.
På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.
7 Como prodigio he sido a muchos, y tú mi refugio fuerte.
Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.
8 Sea llena mi boca de tu alabanza, de tu gloria todo el día.
Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.
9 No me deseches en el tiempo de la vejez; cuando mi fuerza se acabare, no me desampares.
Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!
10 Porque mis enemigos han tratado de mí; y los que acechan mi alma, consultaron juntamente.
For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,
11 Diciendo: Dios lo ha dejado; perseguid y tomadle, porque no hay quien le libre.
og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»
12 Oh Dios, no te alejes de mí; Dios mío, acude pronto a mi socorro.
Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!
13 Sean avergonzados, perezcan los adversarios de mi alma; sean cubiertos de vergüenza y de confusión los que buscan mi mal.
Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!
14 Mas yo siempre esperaré, y añadiré sobre toda tu alabanza.
Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.
15 Mi boca publicará tu justicia y tu salud todo el día, aunque no sé el número de ellas.
Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.
16 Iré en la valentía del Señor DIOS; haré memoria de tu justicia, de la tuya solamente.
Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.
17 Oh Dios, me enseñaste desde mi juventud y hasta ahora; manifestaré tus maravillas.
Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.
18 Y aun hasta la vejez y las canas; oh Dios, no me desampares; hasta que denuncie tu brazo a la posteridad; tus valentías a todos los que han de venir.
Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.
19 Y tu justicia, oh Dios, hasta lo excelso; porque has hecho grandes cosas; Oh Dios, ¿quién como tú?
Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?
20 Tú, que me has hecho ver muchas angustias y males; volverás y me darás vida, y de los abismos de la tierra volverás a levantarme.
Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.
21 Aumentarás mi grandeza, y volverás a consolarme.
Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.
22 Asimismo yo te alabaré con instrumento de salterio, oh Dios mío; tu verdad cantaré yo a ti en el arpa, oh Santo de Israel.
So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.
23 Mis labios se alegrarán cuando cantare alabanzas a ti; y mi alma, a la cual redimiste.
Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.
24 Asimismo mi lengua hablará también de tu justicia cada día; por cuanto fueron avergonzados, porque fueron confundidos los que mi mal procuraban.
Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.

< Salmos 71 >