< Salmos 106 >

1 Alelu-JAH. Alabad al SEÑOR, porque es bueno; porque para siempre es su misericordia.
Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 ¿Quién expresará las valentías del SEÑOR? ¿Quién contará sus alabanzas?
Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
3 Dichosos los que guardan juicio, los que hacen justicia en todo tiempo.
Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
4 Acuérdate de mí, oh SEÑOR, en la buena voluntad para con tu pueblo; visítame con tu salud;
Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
5 para que yo vea el bien de tus escogidos, para que me goce en la alegría de tu nación, y me gloríe con tu heredad.
så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
6 Pecamos con nuestros padres, pervertimos, hicimos impiedad.
Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
7 Nuestros padres en Egipto no entendieron tus maravillas; no se acordaron de la muchedumbre de tus misericordias; sino que se rebelaron junto al mar, en el mar Bermejo.
Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
8 Los salvó por su Nombre, para hacer notoria su fortaleza.
Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
9 Y reprendió al mar Bermejo, y lo secó; y les hizo ir por el abismo, como por un desierto.
og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
10 Y los salvó de mano del enemigo, y los rescató de mano del adversario.
og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
11 Y cubrieron las aguas a sus enemigos; no quedó uno de ellos.
og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
12 Entonces creyeron a sus palabras, y cantaron su alabanza.
Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13 Se apresuraron, se olvidaron de sus obras; no esperaron en su consejo.
Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
14 Se entregaron a un deseo desordenado en el desierto; y tentaron a Dios en la soledad.
men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
15 Y él les dio lo que pidieron; mas envió flaqueza en sus almas.
Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16 Tomaron después celo contra Moisés en el campamento, y contra Aarón el santo del SEÑOR.
Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
17 Se abrió la tierra, y tragó a Datán, y cubrió la compañía de Abiram.
Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
18 Y se encendió el fuego en su compañía; la llama quemó los impíos.
og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
19 Hicieron el becerro en Horeb, y adoraron a un vaciadizo.
De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
20 Así trocaron su gloria por la imagen de un buey que come hierba.
og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
21 Olvidaron al Dios de su salud, que había hecho grandezas en Egipto;
De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
22 maravillas en la tierra de Cam, temerosas cosas sobre el mar Bermejo.
undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
23 Y trató de destruirlos, a no haberse puesto Moisés su escogido al portillo delante de él, a fin de apartar su ira, para que no los destruyese.
Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24 Y aborrecieron la tierra deseable; no creyeron a su palabra;
Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
25 antes murmuraron en sus tiendas, y no oyeron la voz del SEÑOR.
og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
26 Por lo que alzó su mano a ellos, para postrarlos en el desierto,
Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
27 y humillar su simiente entre los gentiles, y esparcirlos por las tierras.
og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
28 Se allegaron asimismo a Baal-peor, y comieron los sacrificios por los muertos.
Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
29 Y ensañaron a Dios con sus obras, y aumentó la mortandad en ellos.
og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
30 Entonces se puso Finees, y juzgó; y se detuvo la mortandad.
Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
31 Y le fue contado a justicia de generación en generación para siempre.
og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
32 También le irritaron en las aguas de Meriba; e hizo mal a Moisés por causa de ellos;
Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
33 porque hicieron rebelar a su espíritu, como lo expresó con sus labios.
for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
34 No destruyeron los pueblos que el SEÑOR les dijo;
De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
35 antes se mezclaron con los gentiles, y aprendieron sus obras.
men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
36 Y sirvieron a sus ídolos; los cuales les fueron por ruina.
og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
37 Y sacrificaron sus hijos y sus hijas a los demonios;
og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
38 y derramaron la sangre inocente, la sangre de sus hijos y de sus hijas, que sacrificaron a los ídolos de Canaán; y la tierra fue contaminada con sangre.
og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
39 Se contaminaron así con sus propias obras, y fornicaron con sus hechos.
De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
40 Se encendió por tanto el furor del SEÑOR sobre su pueblo, y abominó su heredad:
Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41 Y los entregó en poder de los gentiles, y se enseñorearon de ellos los que los aborrecían.
Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
42 Y sus enemigos los oprimieron, y fueron quebrantados debajo de su mano.
og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
43 Muchas veces los libró; mas ellos se rebelaron a su consejo, y fueron humillados por su maldad.
Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
44 El con todo, miraba cuando estaban en angustia, y oía su clamor;
Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
45 y se acordaba de su pacto con ellos, y se arrepentía conforme a la muchedumbre de sus misericordias.
Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
46 Hizo asimismo que tuviesen de ellos misericordia todos los que los tenían cautivos.
og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
47 Sálvanos, SEÑOR Dios nuestro, y júntanos de entre los gentiles, para que loemos tu santo Nombre, para que nos gloriemos de tus alabanzas.
Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
48 Bendito el SEÑOR Dios de Israel, desde el siglo y hasta el siglo; y diga todo el pueblo, Amén. Alelu-JAH.
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!

< Salmos 106 >