< Proverbios 28 >

1 Huye el impío sin que nadie lo persiga; mas el justo está confiado como un leoncillo.
Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
2 Por la rebelión de la tierra sus príncipes son muchos; mas por el hombre entendido y sabio permanecerá sin mutación.
Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
3 El hombre pobre y robador de los pobres, es lluvia de avenida que deja sin pan.
Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
4 Los que dejan la ley, alaban al impío; mas los que la guardan, contenderán con ellos.
Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
5 Los hombres malos no entienden el juicio; mas los que buscan al SEÑOR, entienden todas las cosas.
Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
6 Mejor es el pobre que camina en su perfección, que el de perversos caminos, aunque sea rico.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
7 El que guarda la ley es hijo prudente; mas el que es compañero de glotones, avergüenza a su padre.
Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
8 El que aumenta sus riquezas con usura y recambio, para que se dé a los pobres las allega.
Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
9 El que aparta su oído para no oír la ley, su oración también será abominable.
Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
10 El que hace errar a los rectos por el mal camino, el caerá en su misma sima; mas los perfectos heredarán el bien.
Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
11 El hombre rico es sabio en su opinión; mas el pobre entendido es más sabio que él.
Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
12 Cuando los justos se alegran, grande es la gloria; mas cuando los impíos son levantados, el hombre cuerdo se esconderá.
Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
13 El que encubre sus pecados, no prosperará; mas el que los confiesa y se aparta, alcanzará misericordia.
Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
14 Bienaventurado el hombre que siempre teme a Dios; mas el que endurece su corazón, caerá en mal.
Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
15 León rugiente y oso hambriento, es el príncipe impío sobre el pueblo pobre.
Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
16 El príncipe falto de entendimiento multiplicará los agravios; mas el que aborrece la avaricia, prolongará sus días.
Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
17 El hombre que hace violencia con sangre de persona, huirá hasta el sepulcro, y nadie le sustentará.
Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
18 El que camina en integridad, será salvo; mas el de perversos caminos caerá en alguno.
Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
19 El que labra su tierra, se saciará de pan; mas el que sigue a los ociosos, se llenará de pobreza.
Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
20 El hombre de la verdad tendrá muchas bendiciones; mas el que se apresura a enriquecer, no será absuelto.
Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
21 Tener acepción de personas en el juicio, no es bueno; hasta por un bocado de pan prevaricará el hombre.
Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
22 Se apresura a ser rico el hombre de mal ojo; y no conoce que le ha de venir pobreza.
I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
23 El que reprende al hombre, hallará después mayor gracia que el que lisonjea con la lengua.
Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
24 El que roba a su padre o a su madre, y dice que no es maldad, compañero es del hombre destruidor.
Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
25 El altivo de ánimo suscita contiendas; mas el que en el SEÑOR confía, medrará.
Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
26 El que confía en su corazón es loco; mas el que camina en sabiduría, será salvo.
Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
27 El que da al pobre, nunca tendrá pobreza; mas el que del pobre aparta sus ojos, tendrá muchas maldiciones.
Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
28 Cuando los impíos son levantados, el hombre cuerdo se esconderá; mas cuando perecen, los justos se multiplican.
Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.

< Proverbios 28 >