< Lamentaciones 5 >
1 Acuérdate, oh SEÑOR, de lo que nos ha sucedido. Ve y mira nuestro oprobio.
Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
2 Nuestra heredad se ha vuelto a extraños, nuestras casas a forasteros.
Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
3 Huérfanos somos sin padre; nuestras madres son como viudas.
Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
4 Nuestra agua bebemos por dinero; nuestra leña por precio compramos.
Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
5 Persecución padecemos sobre nuestra cerviz; nos cansamos, y no hay para nosotros reposo.
Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
6 Al egipcio y al asirio dimos la mano, para saciarnos de pan.
Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
7 Nuestros padres pecaron, y son muertos; y nosotros llevamos sus castigos.
Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
8 Siervos se enseñorearon de nosotros; no hubo quien nos librase de su mano.
Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
9 Con peligro de nuestras vidas traíamos nuestro pan delante del cuchillo del desierto.
Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
10 Nuestra piel se ennegreció como un horno a causa del ardor del hambre.
Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
11 Violaron a las mujeres en Sion, a las vírgenes en las ciudades de Judá.
Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
12 A los príncipes colgaron con su mano; no respetaron el rostro de los ancianos.
Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
13 Llevaron los jóvenes a moler, y los niños desfallecieron en la leña.
Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
14 Los ancianos cesaron de la puerta, los jóvenes de sus canciones.
Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
15 Cesó el gozo de nuestro corazón; nuestro corro se tornó en luto.
Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
16 Cayó la corona de nuestra cabeza. ¡Ay ahora de nosotros! Porque pecamos.
Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
17 Por esto fue entristecido nuestro corazón, por esto se entenebrecieron nuestro ojos,
Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
18 Por el Monte de Sion que está asolado; zorras andan en él.
for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
19 Mas tú, SEÑOR, permanecerás para siempre; tu trono de generación en generación.
Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
20 ¿Por qué te olvidarás para siempre de nosotros, y nos dejarás por largos días?
Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
21 Vuélvenos, oh SEÑOR, a ti, y nos volveremos; renueva nuestros días como al principio.
Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
22 Porque repeliendo nos has desechado; te has airado contra nosotros en gran manera.
For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.