< Job 9 >

1 Y respondió Job, y dijo:
Då tok Job til ords og sagde:
2 Ciertamente yo conozco que es así; ¿y cómo se justificará el hombre con Dios?
«Eg veit for visst at det er so; kva rett fær mannen imot Gud?
3 Si quisiere contender con él, no le podrá responder a una cosa de mil.
Um han med honom vilde trætta, han kann’kje svara eitt til tusund.
4 El es sabio de corazón, y fuerte en fuerza, ¿quién se endureció contra él, y quedó en paz?
Vis som han er og sterk i velde - kven kann vel strafflaust tråssa honom,
5 Que arranca los montes con su furor, y no conocen quién los trastornó;
som fjelli flyt, dei veit’kje av det, og velter deim upp i harm,
6 que remueve la tierra de su lugar, y hace temblar sus columnas;
som ruggar jordi frå sin plass, so pilarne hennar skjelv,
7 que manda al sol, y no sale; y sella las estrellas.
som soli byd so ho ei skin, og set eit segl for stjernorne,
8 El solo extiende los cielos, y anda sobre las alturas del mar.
som eine spanar himmeln ut og fram på havsens toppar skrid,
9 El que hizo la Osa, y el Orión, y las Pléyades, y los lugares secretos del mediodía;
hev skapt Karlsvogni og Orion, Sjustjerna og Sørkamri med?
10 el que hace cosas grandes e incomprensibles, y maravillosas, sin número.
Som storverk gjer, me ei kann fata, og underverk forutan tal?
11 He aquí que él pasará delante de mí, y yo no lo veré; y pasará, y no lo entenderé.
Han framum gjeng, eg ser han ikkje; um burt han glid, eg går han ikkje.
12 He aquí, arrebatará; ¿quién le hará restituir? ¿Quién le dirá: Qué haces?
Når han tek fat, kven stoggar honom? Kven honom spør: «Kva gjer du der?»
13 Dios no tornará atrás su ira, y debajo de él se encorvan los que ayudan a la soberbia.
Gud stoggar ikkje vreiden sin; for han seg bøygde Rahabs-fylgjet.
14 ¿Cuánto menos le responderé yo, y eligiré mis palabras con él?
Kor kann vel eg då svara han? Kor skal for han eg ordi leggja?
15 Que aunque yo sea justo, no responderé; antes habré de rogar a mi juez.
Um eg hev rett, eg kann’kje svara, men lyt min domar be um nåde.
16 Que si yo le invocase, y él me respondiese, aún no creeré que haya escuchado mi voz.
Og um han svara når eg ropa, eg trudde ei mi røyst han høyrde.
17 Porque me ha quebrado con tempestad, y ha aumentado mis heridas sin causa.
Han som i stormver reiv meg burt og auka grunnlaust såri mine,
18 Que aún no me ha concedido que tome mi aliento; mas me ha llenado de amarguras.
han let meg ikkje anda fritt, men metta meg med beiske ting.
19 Si habláramos de su potencia, fuerte por cierto es; si de su juicio, ¿quién me emplazará?
Når magt det gjeld, då er han der; men gjeld det rett: kven stemnar honom?
20 Si yo me justificare, me condenará mi boca; si me predicare perfecto, él me hará inicuo.
Um eg hev rett, min munn meg dømer; er skuldlaus, han meg domfeller.
21 Si yo me predicare imperfecto, no conozco mi alma; condenaré mi vida.
Skuldlaus eg er! eg skyner ei meg sjølv, vanvyrder livet mitt.
22 Una cosa resta es a saber que yo diga: Al perfecto y al impío él los consume.
Det er det same, no eg segjer: Han tyner skuldig og uskuldig.
23 Si es azote, mate de presto, y no se ría de la prueba de los inocentes.
Når svipa brått gjev ulivssår, med lått han ser den gode lida.
24 La tierra es entregada en manos de los impíos, y él cubre el rostro de sus jueces. Si no es él el que lo hace, ¿quién es? ¿Dónde está?
Han jordi gav i nidings hand; på domarar han syni kverver. Er det’kje han, kven er det då?
25 Mis días han sido más ligeros que un correo; huyeron, y nunca vieron bien.
Mitt liv fer snøggare enn lauparen, dei kverv, men lukka såg det aldri;
26 Pasaron con los navíos de Ebeh; o como el águila que se arroja a la presa.
Det glid som båtar utav sev, lik ørn som ned på fengdi slær.
27 Si digo: Quiero olvidar mi queja, dejaré mi aburrimiento, y me esforzaré.
Når eg mi plåga gløyma vil og jamna panna mi og smila,
28 Temo todos mis trabajos; sé que no me perdonarás.
då gruvar eg for pina mi; eg veit du ei frikjenner meg.
29 Si yo soy impío, ¿para qué trabajaré en vano?
For når eg lyt straffskuldig vera, kvifor skal eg då fåfengt stræva?
30 Aunque me lave con aguas de nieve, y aunque limpie mis manos con la misma limpieza,
Um eg i snø meg vilde tvætta og reinsa henderne med lut.
31 aún me hundirás en el hoyo; y mis propios vestidos me abominarán.
Du ned i grefti straks meg dukka, so mine klæde ved meg stygdest.
32 Porque no es hombre como yo, para que yo le responda, y vengamos juntamente a juicio.
Han ikkje er ein mann som eg, kann ei med meg til retten gå;
33 No hay entre nosotros árbitro que ponga su mano sobre nosotros ambos.
d’er ingen skilsmann millom oss som handi si kann på oss leggja.
34 Quite de sobre mí su verdugo, y su terror no me perturbe.
Når berre han tok riset frå meg og ikkje skræmde meg med rædsla,
35 Y hablaré, y no le temeré; porque en este estado no estoy en mí.
eg skulde tala utan otte; sjølv dømer eg meg annarleis.

< Job 9 >