< Job 31 >

1 Hice pacto con mis ojos; ¿cómo, pues, había yo de mirar a una virgen?
Med augo hev eg gjort ei pakt; eg skal’kje skygna etter møy.
2 Porque ¿qué galardón me daría de arriba Dios, y qué heredad el Omnipotente de las alturas?
Kva gav meg elles Gud der uppe? Kva arv gav Allvald frå det høge?
3 ¿Por ventura no hay quebrantamiento para el impío, y extrañamiento para los que obran iniquidad?
Kjem ikkje udådsmann i naud? Og illgjersmenn i ulukka?
4 ¿Por ventura no ve él mis caminos, y cuenta todos mis pasos?
Ser ikkje han på mine vegar? Tel ikkje han kvart stig eg gjeng?
5 Si anduve con mentira, y si mi pie se apresuró a engaño,
Dersom eg fram med fals hev fare, og foten sprunge etter svik
6 péseme Dios en balanzas de justicia, y conocerá mi perfección.
- Gud vege meg på rettferds vegt, so han kann sjå eg skuldlaus er! -
7 Si mis pasos se apartaron del camino, y si mi corazón se fue tras mis ojos, y si algo se apegó a mis manos,
Veik mine stig frå vegen av, hev hjarta etter augo gjenge, var det ein flekk på mine hender,
8 siembre yo, y otro coma, y mis verduras sean arrancadas.
so gjev ein annan et mitt såd, og riv mi planting upp med rot!
9 Si fue mi corazón engañado acerca de mujer, y si estuve acechando a la puerta de mi prójimo,
Let eg min hug av kvinna dåra, sneik eg til grannens dør meg fram,
10 muela para otro mi mujer, y sobre ella otros se encorven.
so lat mitt viv åt andre mala, og andre yver ho seg bøygje!
11 Porque es maldad e iniquidad, comprobada.
For dette er ei skjemdarferd, eit brot som dom og straff fortener,
12 Porque es fuego que devoraría hasta el sepulcro, y desarraigaría toda mi hacienda.
ein eld som eta vil til avgrunns og øydeleggja all mi eiga.
13 Si hubiera tenido en poco el derecho de mi siervo y de mi sierva, cuando ellos pleitearan conmigo,
Vanvyrd’ eg retten åt min træl og trælkvinna i trætta med deim?
14 ¿qué haría yo cuando Dios se levantase? Y cuando él visitara, ¿qué le respondería yo?
- Kva gjord’ eg då, når Gud reis upp? Kva svara eg, når han meg klaga?
15 ¿Por ventura el que en el vientre me hizo a mí, no lo hizo a él? ¿Y no nos dispuso un mismo autor en la matriz?
Dei er som meg i morsliv skapte; ein forma oss i moderfang -
16 Si estorbé el contento de los pobres, e hice desfallecer los ojos de la viuda;
Um eg sagde nei når arming bad, og let enkja gråtande gå burt,
17 y si comí mi bocado solo, y no comió de él el huérfano;
hev eg mitt brød åleine ete, so farlaus inkje fekk ein bit,
18 (porque desde mi juventud creció conmigo el huérfano como con padre, y desde el vientre de mi madre fui guía de la viuda);
- nei, far for han eg var frå yngdi, frå morsliv var eg hennar førar -
19 si he visto que pereciera alguno sin vestido, y al menesteroso sin cobertura;
Såg eg ein stakar utan klæde, ein fatig utan yverplagg,
20 si no me bendijeron sus lomos, y del vellón de mis ovejas se calentaron;
og so hans lender ei meg signa, og ei mi saueull han vermde,
21 si alcé contra el huérfano mi mano, aunque viese que me ayudarían en la puerta;
hev eg mot farlaus handi lyft, av di eg medhald fekk i retten:
22 mi espalda se caiga de mi hombro, y mi brazo sea quebrado de mi canilla.
Let herdi mi or led då losna, og armen brotna frå sitt bein!
23 Porque temí el castigo de Dios, contra cuya alteza yo no tendría poder.
For eg var ovleg rædd Guds straff, eg magtlaus stod framfor hans velde.
24 Si puse en el oro mi esperanza, y dije al oro: Mi confianza eres tú;
Um eg mi lit til gullet sette, og voni til det fine gull,
25 si me alegré de que mi hacienda se multiplicase, y de que mi mano hallase mucho;
Gledde eg meg ved auka rikdom, og alt eg vann meg med mi hand,
26 si he mirado al sol cuando resplandecía, y a la luna cuando iba hermosa,
såg eg på ljoset når det stråla, på månen der han skreid i glans,
27 y mi corazón se engañó en secreto, y mi boca besó mi mano,
vart hjarta mitt i løyndom dåra, so kyss på hand til deim eg sende,
28 esto también fuera maldad comprobada; porque habría negado al Dios soberano.
so var det og straffande brot, då neitta eg min Gud der uppe.
29 Si me alegré en el quebrantamiento del que me aborrecía, y me regocijé cuando le halló el mal;
Hev eg meg gledt ved uvens uferd, og jubla når han kom i skade,
30 que ni aun entregué al pecado mi paladar, pidiendo maldición para su alma;
- men eg let ikkje munnen synda og banna honom ifrå livet -
31 cuando mis domésticos decían: ¡Quién nos diese de su carne! Nunca nos hartaríamos.
hev ei mitt husfolk stendigt sagt: «Kven gjekk vel svolten frå hans bord?»
32 El extranjero no tenía fuera la noche; mis puertas abría al caminante.
- Eg let’kje framand natta ute; for ferdamann eg opna døri -
33 Si encubrí, como los hombres mis prevaricaciones, escondiendo en mi seno mi iniquidad;
hev eg som Adam dult mi synd, og løynt mi misgjerd i min barm,
34 si temí a la gran multitud, y el menosprecio de las familias me atemorizó, y callé, y no salí de mi puerta,
di eg var rædd den store hop og ottast spott frå ættefrendar, so stilt eg heldt meg innum dører?
35 ¡quién me diera quien me oyese! He aquí mi señal es que el Omnipotente testificará por mí, aunque mi adversario me hiciera el proceso.
Å, vilde nokon høyra på meg! Sjå her er underskrifti mi, lat berre Allvald svara meg! Fekk eg den skrift min motpart skreiv,
36 Ciertamente yo lo llevaría sobre mi hombro, y me lo ataría en lugar de coronas.
den skulde eg på oksli bera og binda på meg som ein krans
37 Yo le contaría el número de mis pasos, y como príncipe me llegaría a él.
eg melde honom kvart mitt stig, og som ein hovding møta honom.
38 Si mi tierra clamara contra mí, y llorarán todos sus surcos;
Dersom min åker klagar meg, og um plogforerne lyt gråta,
39 si comí su sustancia sin dinero, o afligí el alma de sus dueños;
åt eg hans grøda ubetalt, tok livet eg av eigarmannen:
40 en lugar de trigo me nazcan espinos, y abrojos en lugar de cebada. Se acaban las palabras de Job.
Lat då for kveite klunger gro, og ugras der eg sådde bygg!» Her endar Jobs tale.

< Job 31 >