< Salmos 102 >

1 Oración del pobre, cuando estuviere angustiado, y delante de Jehová derramare su lamento. JEHOVÁ, oye mi oración, y venga mi clamor á ti.
Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
2 No escondas de mí tu rostro: en el día de mi angustia inclina á mí tu oído; el día que [te] invocare, apresúrate á responderme.
Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
3 Porque mis días se han consumido como humo; y mis huesos cual tizón están quemados.
For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
4 Mi corazón fué herido, y secóse como la hierba; por lo cual me olvidé de comer mi pan.
Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
5 Por la voz de mi gemido mis huesos se han pegado á mi carne.
For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
6 Soy semejante al pelícano del desierto; soy como el buho de las soledades.
Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
7 Velo, y soy como el pájaro solitario sobre el tejado.
Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
8 Cada día me afrentan mis enemigos; los que se enfurecen contra mí, hanse contra mí conjurado.
Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
9 Por lo que como la ceniza á manera de pan, y mi bebida mezclo con lloro,
For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
10 A causa de tu enojo y de tu ira; pues me alzaste, y me has arrojado.
for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
11 Mis días son como la sombra que se va; y heme secado como la hierba.
Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
12 Mas tú, Jehová, permanecerás para siempre, y tu memoria para generación y generación.
Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
13 Tú levantándote, tendrás misericordia de Sión; porque el tiempo de tener misericordia de ella, porque el plazo es llegado.
Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
14 Porque tus siervos aman sus piedras, y del polvo de ella tienen compasión.
For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
15 Entonces temerán las gentes el nombre de Jehová, y todos los reyes de la tierra tu gloria;
Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
16 Por cuanto Jehová habrá edificado á Sión, y en su gloria será visto;
For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
17 Habrá mirado á la oración de los solitarios, y no habrá desechado el ruego de ellos.
han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
18 Escribirse ha esto para la generación venidera: y el pueblo que se criará, alabará á JAH.
Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
19 Porque miró de lo alto de su santuario; Jehová miró de los cielos á la tierra,
for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
20 Para oir el gemido de los presos, para soltar á los sentenciados á muerte;
og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
21 Porque cuenten en Sión el nombre de Jehová, y su alabanza en Jerusalem,
so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
22 Cuando los pueblos se congregaren en uno, y los reinos, para servir á Jehová.
når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
23 El afligió mi fuerza en el camino; acortó mis días.
Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
24 Dije: Dios mío, no me cortes en el medio de mis días: por generación de generaciones son tus años.
Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
25 Tú fundaste la tierra antiguamente, y los cielos son obra de tus manos.
Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
26 Ellos perecerán, y tú permanecerás; y todos ellos como un vestido se envejecerán; como una ropa de vestir los mudarás, y serán mudados:
Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
27 Mas tú eres el mismo, y tus años no se acabarán.
men du er den same, og dine år tek aldri ende.
28 Los hijos de tus siervos habitarán, y su simiente será afirmada delante de ti.
Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.

< Salmos 102 >