< Hebreos 10 >

1 PORQUE la ley, teniendo la sombra de los bienes venideros, no la imagen misma de las cosas, nunca puede, por los mismos sacrificios que ofrecen continuamente cada año, hacer perfectos á los que se allegan.
For sidan lovi berre hev ein skugge av dei tilkomande gode ting, men ikkje sjølve bilætet av tingi, so kann ho aldri ved dei same årlege offer som dei stødt ber fram, gjera deim fullkomne som kjem fram med deim.
2 De otra manera cesarían de ofrecerse; porque los que tributan [este] culto, limpios de una vez, no tendrían más conciencia de pecado.
Elles hadde dei vel halde upp med å bera deim fram, då dei ofrande ikkje lenger vilde havt synder på samvitet når dei ein gong var reinsa.
3 Empero en estos [sacrificios] cada año se hace conmemoración de los pecados.
Men ved deim kjem årlegårs minning um synder.
4 Porque la sangre de los toros y de los machos cabríos no puede quitar los pecados.
For det er umogelegt at blod av uksar og bukkar kann taka burt synder.
5 Por lo cual, entrando en el mundo, dice: Sacrificio y presente no quisiste; mas me apropiaste cuerpo:
Difor segjer han, då han stig inn i verdi: «Offer og gåva vilde du ikkje hava, men ein likam laga du åt meg;
6 Holocaustos y [expiaciones] por el pecado no te agradaron.
brennoffer og syndoffer hadde du ikkje hug på.
7 Entonces dije: Heme aquí (en la cabecera del libro está escrito de mí) para que haga, oh Dios, tu voluntad.
Då sagde eg: «Sjå, eg kjem - i bokrullen er det skrive um meg - og vil gjera, Gud, din vilje.»»
8 Diciendo arriba: Sacrificio y presente, y holocaustos y [expiaciones] por el pecado no quisiste, ni te agradaron, (las cuales cosas se ofrecen según la ley, )
Fyrst segjer han: «Offer og gåva og brennoffer og syndoffer vilde du ikkje hava, og du hadde ikkje hug på deim» - endå dei vert framborne etter lovi -;
9 Entonces dijo: Heme aquí para que haga, oh Dios, tu voluntad. Quita lo primero, para establecer lo postrero.
so segjer han: «Sjå, eg kjem og vil gjera din vilje.» Han tek burt det fyrste, for at han kann setja inn det andre.
10 En la cual voluntad somos santificados por la ofrenda del cuerpo de Jesucristo [hecha] una sola vez.
Med denne vilje er me helga ved ofringi av Jesu Kristi likam ein gong for alle.
11 Así que, todo sacerdote se presenta cada día ministrando y ofreciendo muchas veces los mismos sacrificios, que nunca pueden quitar los pecados:
Og kvar prest stend der og gjer dagstødt tenesta og ber fram mange gonger dei same offer, som aldri kann taka burt synder;
12 Pero éste, habiendo ofrecido por los pecados un [solo] sacrificio para siempre, está sentado á la diestra de Dios,
men han hev bore fram eit einaste offer for synder og hev so for alltid sett seg ved Guds høgre hand
13 Esperando lo que resta, hasta que sus enemigos sean puestos por estrado de sus pies.
og ventar sidan berre på at hans fiendar skal verta lagde til skammel for føterne hans.
14 Porque con una sola ofrenda hizo perfectos para siempre á los santificados.
For med eit einaste offer hev han for alltid gjort deim fullkomne som vert helga.
15 Y atestíguanos lo mismo el Espíritu Santo; que después que dijo:
Men det vitnar og den Heilage Ande for oss; for etter han hev sagt:
16 Y este es el pacto que haré con ellos después de aquellos días, dice el Señor: Daré mis leyes en sus corazones, y en sus almas las escribiré;
«Dette er den pakti som eg vil gjera med deim etter dei dagarne, » so segjer Herren: «Eg vil gjeva loverne mine i hjarto deira, og skriva deim inn i hugen deira,
17 [Añade]: Y nunca más me acordaré de sus pecados é iniquidades.
og synderne deira og misgjerderne deira vil eg ikkje lenger koma i hug.»
18 Pues donde hay remisión de éstos, no hay más ofrenda por pecado.
Men der det er forlating for deim, der trengst det ikkje lenger noko offer for synd.
19 Así que, hermanos, teniendo libertad para entrar en el santuario por la sangre de Jesucristo,
So hev me då, brør, i Jesu blod frimod til å ganga inn i heilagdomen,
20 Por el camino que él nos consagró nuevo y vivo, por el velo, esto es, por su carne;
som han hev vigt oss ein ny og livande veg til, gjenom forhenget, det er hans kjøt,
21 Y [teniendo] un gran sacerdote sobre la casa de Dios,
og me hev ein stor prest yver Guds hus.
22 Lleguémonos con corazón verdadero, en plena certidumbre de fe, purificados los corazones de mala conciencia, y lavados los cuerpos con agua limpia.
Difor, lat oss stiga fram med eit sannferdelegt hjarta, med full vissa i trui, reinsa i hjarto frå eit vondt samvit og tvegne på likamen med reint vatn!
23 Mantengamos firme la profesión de nuestra fe sin fluctuar; que fiel es el que prometió:
Lat oss halda uruggeleg fast på å vedkjennast voni, for han er trufast som gav lovnaden,
24 Y considerémonos los unos á los otros para provocarnos al amor y á las buenas obras;
og lat oss agta på kvarandre, so me kveikjer kvarandre til kjærleik og gode gjerningar
25 No dejando nuestra congregación, como algunos tienen por costumbre, mas exhortándonos; y tanto más, cuanto veis que aquel día se acerca.
og ikkje skil oss frå vår eigi samling som sume hev for skikk, men påminner kvarandre, og det so mykje meir som de ser kor det lid mot dagen.
26 Porque si pecáremos voluntariamente después de haber recibido el conocimiento de la verdad, ya no queda sacrificio por el pecado.
For syndar me med vilje når me hev lært å kjenna sanningi, då er det ikkje att meir noko offer for synder,
27 Sino una horrenda esperanza de juicio, y hervor de fuego que ha de devorar á los adversarios.
men berre ei fælande gruv for dom og ein logande brennhug som skal eta upp dei motstridige.
28 El que menospreciare la ley de Moisés, por el testimonio de dos ó de tres testigos muere sin ninguna misericordia:
Når nokon hev brote Mose lov, so døyr han utan miskunn etter ord av tvo eller tri vitne;
29 ¿Cuánto pensáis que será más digno de mayor castigo, el que hollare al Hijo de Dios, y tuviere por inmunda la sangre del testamento, en la cual fué santificado, é hiciere afrenta al Espíritu de gracia?
kor mykje verre refsing trur de då den skal verta kjend verd, som hev trødt Guds Son under føter og vanvyrdt paktblodet som han vart helga med, og svivyrdt nådens Ande!
30 Sabemos [quién] es el que dijo: Mía es la venganza, yo daré el pago, dice el Señor. Y otra vez: El Señor juzgará su pueblo.
For me kjenner honom som hev sagt: «Hemnen høyrer meg til, eg skal gjeva attgjeld, segjer Herren.» Og atter: «Herren skal døma sitt folk.»
31 Horrenda cosa es caer en las manos del Dios vivo.
Det er gruelegt å falla i henderne på den livande Gud.
32 Empero traed á la memoria los días pasados, en los cuales, después de haber sido iluminados, sufristeis gran combate de aflicciones:
Men kom i hug dei framfarne dagar, då de, etter de var upplyste, tolde mykjen strid i lidingar,
33 Por una parte, ciertamente, con vituperios y tribulaciones fuisteis hechos espectáculo; y por otra parte hechos compañeros de los que estaban en tal estado.
med di de snart sjølve ved hædingar og trengslor vart til ei bisn, snart var samlidande med deim som var so farne!
34 Porque de mis prisiones también os resentisteis conmigo, y el robo de vuestros bienes padecisteis con gozo, conociendo que tenéis en vosotros una mejor sustancia en los cielos, y que permanece.
For de hadde og samhug med fangarne, og de bar det med gleda at dykkar gods vart rana, då de visste at de sjølve hadde ein betre og varande eigedom.
35 No perdáis pues vuestra confianza, que tiene grande remuneración de galardón:
Kasta difor ikkje burt dykkar frimod, som hev stor løn!
36 Porque la paciencia os es necesaria; para que, habiendo hecho la voluntad de Dios, obtengáis la promesa.
For de treng til tolmod, so de kann nå lovnaden når de hev gjort Guds vilje.
37 Porque aun un poquito, y el que ha de venir vendrá, y no tardará.
For endå er det berre so stutt ei stund, so kjem han som koma skal, og han skal ikkje drygja.
38 Ahora el justo vivirá por fe; mas si se retirare, no agradará á mi alma.
«Men den rettferdige, ved tru skal han liva; » og: «Um nokon dreg seg undan, so hev mi sjæl ikkje hugnad i honom.»
39 Pero nosotros no somos tales que nos retiremos para perdición, sino fieles para ganancia del alma.
Men me er ikkje av deim som dreg seg undan til fortaping, men av deim som trur til frelsa for sjæli.

< Hebreos 10 >