< Salmos 78 >
1 Escucha, pueblo mío, mi ley: inclinád vuestro oído a las palabras de mi boca.
Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!
2 Abriré en parábola mi boca: hablaré enigmas del tiempo antiguo:
Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.
3 Los cuales hemos oído y entendido: que nuestros padres nos los contaron.
Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,
4 No los encubriremos a sus hijos, contando a la generación postrera las alabanzas de Jehová: y su fortaleza, y sus maravillas, que hizo.
det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.
5 Que levantó testimonio en Jacob, y puso ley en Israel: la cual mandó a nuestros padres, que la notificasen a sus hijos:
Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,
6 Para que sepa la generación postrera: y los hijos que nacerán, que se levantarán, cuenten a sus hijos:
so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,
7 Y pondrán en Dios su confianza, y no se olvidarán de las obras de Dios: y guardarán sus mandamientos.
og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,
8 Y no serán como sus padres, generación contumaz, y rebelde: generación que no compuso su corazón, ni su espíritu fue fiel con Dios.
og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.
9 Los hijos de Efraím armados, flecheros, volvieron las espaldas el día de la batalla.
Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.
10 No guardaron el concierto de Dios: ni quisieron andar en su ley,
Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.
11 Antes se olvidaron de sus obras, y de sus maravillas que les había mostrado.
Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.
12 Delante de sus padres hizo maravillas en la tierra de Egipto, en el campo de Soan.
For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.
13 Rompió la mar, e hízolos pasar: e hizo estar las aguas como en un montón.
Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.
14 Y llevólos con nube de día, y toda la noche con lumbre de fuego.
Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.
15 Hendió las peñas en el desierto: y dióles a beber de abismos grandes.
Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.
16 Y sacó de la peña corrientes, e hizo descender aguas, como ríos.
Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.
17 Y tornaron aun a pecar contra él, enojando al Altísimo en la soledad.
Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.
18 Y tentaron a Dios en su corazón, pidiendo comida para su alma.
Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.
19 Y hablaron contra Dios, diciendo: ¿Podrá Dios poner nos mesa en el desierto?
Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?
20 He aquí, ha herido la peña, y corrieron aguas, y arroyos salieron ondeando: ¿podrá también dar pan? ¿aparejará carne a su pueblo?
Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»
21 Por tanto oyó Jehová, y enojóse: y encendióse el fuego en Jacob, y el furor subió también en Israel.
Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;
22 Porque no habían creído a Dios, ni habían confiado de su salud.
for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.
23 Y mandó a las nubes de arriba: y abrió las puertas de los cielos.
Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.
24 E hizo llover sobre ellos maná para comer, y dióles trigo de los cielos.
Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.
25 Pan de nobles comió el hombre: envióles comida a hartura.
Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.
26 Movió al solano en el cielo; y trajo con su fortaleza al austro,
Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.
27 E hizo llover sobre ellos carne, como polvo: y aves de alas como arena de la mar.
Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,
28 E hízo las caer en medio de su campo, al rededor de sus tiendas.
og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.
29 Y comieron, y hartáronse mucho: y cumplióles su deseo.
Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.
30 No habían aun quitado de sí su deseo, aun su vianda estaba en su boca,
Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,
31 Cuando vino sobre ellos el furor de Dios, y mató en los gruesos de ellos, y derribó los escogidos de Israel.
då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.
32 Con todo esto pecaron aun; y no dieron crédito a sus maravillas.
Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.
33 Y consumió en muy poco sus días, y sus años apresuradamente.
Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.
34 Si los mataba, entonces le buscaban; y convertíanse, y buscaban a Dios de mañana.
Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,
35 Y acordábanse que Dios era su refugio: y el Dios Alto su redentor.
og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.
36 Y lisonjeábanle con su boca; y con su lengua le mentían:
Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.
37 Mas sus corazones no eran rectos con él: ni estuvieron firmes en su concierto.
Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.
38 Mas él, misericordioso perdonaba la maldad, y no los destruyó: y abundó su misericordia para apartar su ira, y no despertó toda su ira.
Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.
39 Y acordóse que eran carne: espíritu que va y no vuelve.
Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.
40 ¡Cuántas veces le ensañaron en el desierto, le enojaron en la soledad!
Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!
41 Y volvieron, y tentaron a Dios: y limitaron al Santo de Israel.
Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.
42 No se acordaron de su mano: del día que les redimió de angustia;
Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,
43 Que había puesto en Egipto sus señales: y sus maravillas en el campo de Soan:
då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.
44 Y había vuelto sus ríos en sangre: y sus corrientes porque no bebiesen:
Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.
45 Había enviado en ellos una mezcla de moscas que los había comido: asimismo ranas que los destruyeron.
Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.
46 Y había dado al pulgón sus frutos: y sus trabajos a la langosta.
Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.
47 Había destruido sus viñas con granizo, y sus higuerales con piedra.
Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.
48 Y entregó al pedrisco sus bestias, y sus ganados al fuego.
Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.
49 Había enviado en ellos el furor de su saña: ira y enojo, y angustia, y ángeles malos.
Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.
50 Enderezó el camino a su furor: no detuvo la vida de ellos de la muerte, antes entregó su vida a la mortandad:
Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.
51 E hirió a todo primogénito en Egipto; las primicias de las fuerzas en las tiendas de Cam.
Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.
52 E hizo partir, como hato de ovejas, su pueblo; y llevólos, como a un rebaño, por el desierto.
Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.
53 Y guiólos con seguridad, que no tuvieron miedo; y a sus enemigos cubrió la mar.
Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.
54 Metiólos en los términos de su tierra santa; en este monte, que ganó su mano derecha.
Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.
55 Y echó las naciones de delante de ellos, e hízolas caer en cordel de heredad: e hizo habitar en sus moradas a las tribus de Israel.
Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.
56 Y tentaron, y enojaron al Dios Altísimo; y no guardaron sus testimonios.
Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.
57 Y volviéronse, y rebeláronse como sus padres; volviéronse como arco engañoso.
Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.
58 Y enojáronle con sus altos; y provocáronle a zelo con sus esculturas.
Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.
59 Oyó Dios, y enojóse; y aborreció en grande manera a Israel.
Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.
60 Por esta causa dejó el tabernáculo de Silo, la tienda en que habitó entre los hombres.
Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.
61 Y dio en cautividad su fortaleza; y su gloria en mano del enemigo.
Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.
62 Y entregó a su pueblo a la espada; y airóse contra su heredad.
Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.
63 A sus mancebos tragó el fuego; y sus vírgenes no fueron loadas.
Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.
64 Sus sacerdotes cayeron a espada: y sus viudas no lamentaron.
Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja
65 Y despertóse el Señor, como un dormido: como un valiente, que da voces a causa del vino:
Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.
66 E hirió a sus enemigos detrás: dióles vergüenza perpetua.
Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.
67 Y aborreció la tienda de José; y no escogió a la tribu de Efraím:
Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.
68 Mas escogió a la tribu de Judá: al monte de Sión, al cual amó.
Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.
69 Y edificó, como alturas, su santuario: como la tierra, lo acimentó para siempre.
Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.
70 Y eligió a David su siervo: y tomóle de las majadas de las ovejas.
Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.
71 Detrás de las paridas le trajo: para que apacentase a Jacob su pueblo, y a Israel su heredad.
Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 Y apacentólos con enterez de su corazón: y con las industrias de sus manos los pastoreó.
Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.