< Salmos 22 >

1 ¡Dios mío, Dios mío! ¿por qué me has dejado? ¿estás lejos de mi salud, de las palabras de mi gemido?
Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
2 Dios mío, clamo de día, y no oyes; y de noche, y no hay para mí silencio.
Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
3 Y tú, santo, habitante, alabanzas de Israel.
Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
4 En ti esperaron nuestros padres: esperaron, y los salvaste.
På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
5 Clamaron a ti, y fueron librados: esperaron en ti, y no se avergonzaron.
Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
6 Y yo, gusano, y no varón: vergüenza de hombres y desecho del pueblo.
Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
7 Todos los que me ven, escarnecen de mí: echan de los labios, menean la cabeza.
Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
8 Remíte se a Jehová, líbrele, que le quiere bien.
«Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
9 Empero tú eres el que me sacó del vientre: el que me haces esperar desde los pechos de mi madre.
Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
10 Sobre ti estoy echado desde la matriz: desde el vientre de mi madre tú eres mi Dios.
På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
11 No te alejes de mí, porque la angustia está cerca: porque no hay quien ayude.
Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
12 Rodeáronme muchos toros: fuertes toros de Basán me cercaron.
Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
13 Abrieron sobre mí su boca, como león que hace presa y que brama.
Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
14 Como aguas me escurrí, y descoyuntáronse todos mis huesos: mi corazón fue como cera desliéndose en medio de mis entrañas.
Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
15 Secóse como un tiesto mi vigor, y mi lengua se pegó a mis paladares: y en el polvo de la muerte me has puesto.
Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
16 Porque me rodearon perros: cercáronme cuadrilla de malignos: horadaron mis manos y mis pies.
For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
17 Contaría todos mis huesos: ellos miran, me consideran:
Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
18 Partieron entre sí mis vestidos: y sobre mi ropa echaron suertes.
Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
19 Mas tú, Jehová, no te alejes: fortaleza mía, apresúrate para mi socorro.
Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
20 Escapa de la espada mi alma; de poder del perro mi única.
Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
21 Sálvame de la boca del león: y de los cuernos de los unicornios óyeme.
Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
22 Contaré tu nombre a mis hermanos: en medio de la congregación te alabaré.
Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
23 Los que teméis a Jehová, alabádle; toda la simiente de Jacob, glorificádle; y teméd de él toda la simiente de Israel.
De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
24 Porque no menospreció, ni abominó, la aflicción del pobre, ni escondió su rostro de él: y cuando clamó a él, le oyó.
For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
25 De ti será mi alabanza en la grande congregación: mis votos pagaré delante de los que le temen.
Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
26 Comerán los pobres, y hartarse han: alabarán a Jehová los que le buscan: vivirá vuestro corazón para siempre.
Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
27 Acordarse han, y volverse han a Jehová todos los términos de la tierra; y humillarse han delante de ti todas las familias de las gentes.
Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
28 Porque de Jehová es el reino: y él se enseñoreará de las naciones.
For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
29 Comieron, y adoraron todos los gruesos de la tierra: delante de él se arrodillaron todos los que descienden al polvo: y sus almas no vivificaron.
Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
30 La simiente le servirá: será contada a Jehová perpetuamente.
Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
31 Vendrán, y anunciarán al pueblo que naciere, su justicia que él hizo.
Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.

< Salmos 22 >