< Salmos 22 >

1 ¡Dios mío, Dios mío! ¿por qué me has dejado? ¿estás lejos de mi salud, de las palabras de mi gemido?
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
2 Dios mío, clamo de día, y no oyes; y de noche, y no hay para mí silencio.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
3 Y tú, santo, habitante, alabanzas de Israel.
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
4 En ti esperaron nuestros padres: esperaron, y los salvaste.
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
5 Clamaron a ti, y fueron librados: esperaron en ti, y no se avergonzaron.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
6 Y yo, gusano, y no varón: vergüenza de hombres y desecho del pueblo.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
7 Todos los que me ven, escarnecen de mí: echan de los labios, menean la cabeza.
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
8 Remíte se a Jehová, líbrele, que le quiere bien.
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
9 Empero tú eres el que me sacó del vientre: el que me haces esperar desde los pechos de mi madre.
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
10 Sobre ti estoy echado desde la matriz: desde el vientre de mi madre tú eres mi Dios.
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
11 No te alejes de mí, porque la angustia está cerca: porque no hay quien ayude.
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
12 Rodeáronme muchos toros: fuertes toros de Basán me cercaron.
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
13 Abrieron sobre mí su boca, como león que hace presa y que brama.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
14 Como aguas me escurrí, y descoyuntáronse todos mis huesos: mi corazón fue como cera desliéndose en medio de mis entrañas.
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
15 Secóse como un tiesto mi vigor, y mi lengua se pegó a mis paladares: y en el polvo de la muerte me has puesto.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
16 Porque me rodearon perros: cercáronme cuadrilla de malignos: horadaron mis manos y mis pies.
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
17 Contaría todos mis huesos: ellos miran, me consideran:
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
18 Partieron entre sí mis vestidos: y sobre mi ropa echaron suertes.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
19 Mas tú, Jehová, no te alejes: fortaleza mía, apresúrate para mi socorro.
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
20 Escapa de la espada mi alma; de poder del perro mi única.
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
21 Sálvame de la boca del león: y de los cuernos de los unicornios óyeme.
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
22 Contaré tu nombre a mis hermanos: en medio de la congregación te alabaré.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
23 Los que teméis a Jehová, alabádle; toda la simiente de Jacob, glorificádle; y teméd de él toda la simiente de Israel.
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
24 Porque no menospreció, ni abominó, la aflicción del pobre, ni escondió su rostro de él: y cuando clamó a él, le oyó.
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
25 De ti será mi alabanza en la grande congregación: mis votos pagaré delante de los que le temen.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
26 Comerán los pobres, y hartarse han: alabarán a Jehová los que le buscan: vivirá vuestro corazón para siempre.
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
27 Acordarse han, y volverse han a Jehová todos los términos de la tierra; y humillarse han delante de ti todas las familias de las gentes.
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
28 Porque de Jehová es el reino: y él se enseñoreará de las naciones.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
29 Comieron, y adoraron todos los gruesos de la tierra: delante de él se arrodillaron todos los que descienden al polvo: y sus almas no vivificaron.
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
30 La simiente le servirá: será contada a Jehová perpetuamente.
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
31 Vendrán, y anunciarán al pueblo que naciere, su justicia que él hizo.
De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.

< Salmos 22 >