< Salmos 144 >

1 Bendito Jehová mi roca, que enseña mis manos a la batalla, y mis dedos a la guerra.
Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
2 Misericordia mía, y mi castillo: altura mía, y mi libertador: escudo mío en quien he confiado: el que allana mi pueblo delante de mí.
min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
3 O! Jehová, ¿qué es el hombre, que te haces familiar a él? ¿el hijo del hombre, para que le estimes?
Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
4 El hombre es semejante a la vanidad: sus días son como la sombra que pasa.
Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
5 O! Jehová, inclina tus cielos y desciende: toca los montes, y humeen.
Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
6 Relampaguea relámpagos, y disípalos; envía tus saetas, y contúrbalos.
La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
7 Envía tu mano desde lo alto: redímeme, y escápame de las muchas aguas: de la mano de los hijos extraños.
Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
8 Cuya boca habla vanidad; y su diestra es diestra de mentira.
de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
9 O! Dios, a ti cantaré canción nueva: con salterio, con decacordio cantaré a ti.
Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
10 El que da salud a los reyes: el que redime a David su siervo de perniciosa espada.
du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
11 Redímeme, y escápame de mano de los hijos extraños: cuya boca habla vanidad, y su diestra es diestra de mentira.
Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
12 Que nuestros hijos sean como plantas crecidas en su juventud: nuestras hijas como las esquinas labradas a manera del palacio:
forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
13 Nuestros rincones llenos, proveidos de toda suerte de grano: nuestros ganados que paran a millares, y a diez millares en nuestras plazas.
forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
14 Nuestros bueyes cargados de carnes, no haya portillo, ni quien salga, ni quien dé grita en nuestras calles.
at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
15 Bienaventurado el pueblo que tiene esto: bienaventurado el pueblo, cuyo Dios es Jehová.
Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.

< Salmos 144 >