< Salmos 139 >

1 Jehová, tú me has examinado, y conocido.
Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Tú has conocido mi sentarme y mi levantarme, has entendido desde lejos mis pensamientos.
Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Mi senda, y mi acostarme has rodeado; y todos mis caminos has conocido.
Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 Porque aun no está la palabra en mi lengua, y, he aquí, Jehová, tú la supiste toda.
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Detrás y delante tú me formaste; y pusiste sobre mí tu mano.
Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Más maravillosa es la ciencia que mi capacidad: alta es, no puedo comprenderla.
Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 ¿A dónde me iré de tu Espíritu? ¿y a dónde huiré de delante de ti?
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 Si subiere a los cielos, allí estás tú; y si hiciere mi estrado en el infierno, héte allí. (Sheol h7585)
Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
9 Si tomare las alas del alba, y habitare en el cabo de la mar,
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 Aun allí me guiará tu mano; y me trabará tu diestra.
så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 Si dijere: Ciertamente las tinieblas me encubrirán: aun la noche resplandecerá por causa de mí.
Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 Aun las tinieblas no encubren nada de ti; y la noche resplandece como el día: las tinieblas son como la luz.
så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 Porque tú poseiste mis riñones; cubrísteme en el vientre de mi madre.
For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 Confesarte he, porque terribles y maravillosas son tus obras: estoy maravillado, y mi alma lo conoce en gran manera.
Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 No fue encubierto mi cuerpo de ti, aunque yo fui hecho en secreto: fue entretejido en los profundos de la tierra.
Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
16 Mi imperfección vieron tus ojos; y en tu libro estaban todas aquellas cosas escritas, que fueron entonces formadas, sin faltar una de ellas.
Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 Así que ¡cuán preciosos me son tus pensamientos, o! Dios! ¡Cuán multiplicadas son sus cuentas!
Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 Si las cuento, multiplícanse más que la arena: despierto, y aun estoy contigo.
Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 Si matases, o! Dios, al impío; y los varones de sangres se quitasen de mí;
Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 Que te dicen blasfemias: ensoberbécense en vano tus enemigos.
de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 ¿No tuve en odio, o! Jehová, a los que te aborrecieron? ¿y peleo contra tus enemigos?
Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 De entero odio los aborrecí: túvelos por enemigos.
Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Examíname, o! Dios, y conoce mi corazón: pruébame, y conoce mis pensamientos.
Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 Y ve si hay en mí camino de perversidad; y guíame en el camino del mundo.
og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

< Salmos 139 >