< Salmos 104 >
1 Bendice, alma mía, a Jehová; Jehová Dios mío, mucho te has engrandecido, de gloria y de hermosura te has vestido.
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 Que se cubre de luz como de vestidura, que extiende los cielos como una cortina;
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 Que entabla con las aguas sus doblados, el que pone a las nubes por su carro, el que anda sobre las alas del viento.
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 El que hace a sus ángeles espíritus, sus ministros al fuego flameante.
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 El fundó la tierra sobre sus basas, no se moverá por ningún siglo.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 Con el abismo, como con vestido, la cubriste: sobre los montes estaban las aguas.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 De tu reprensión huyeron; por el sonido de tu trueno se apresuraron.
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 Subieron los montes, descendieron los valles a este lugar, que tú les fundaste.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 Pusíste les término, el cual no traspasarán, ni volverán a cubrir la tierra.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 El que envía las fuentes en los arroyos; entre los montes van.
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 Abrévanse todas las bestias del campo; los asnos salvajes quebrantan su sed.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 Junto a ellos habitan las aves de los cielos; entre las hojas dan voces.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 El que riega los montes desde sus doblados; del fruto de tus obras se harta la tierra.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 El que hace producir el heno para las bestias; y la yerba para servicio del hombre, sacando el pan de la tierra,
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 Y el vino que alegra el corazón del hombre; haciendo relumbrar la faz con el aceite; y el pan sustenta el corazón del hombre.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 Hártanse los árboles de Jehová; los cedros del Líbano que él plantó:
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 Para que aniden allí las aves; la cigüeña tenga su casa en las hayas.
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 Los montes altos para las cabras monteses, las peñas madrigueras para los conejos.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 Hizo la luna para sazones: el sol conoció su occidente.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Pones las tinieblas, y la noche es; en ella corren todas las bestias del monte.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 Los leoncillos braman a la presa, y para buscar de Dios su comida.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 Sale el sol, recógense, y échanse en sus cuevas.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Sale el hombre a su hacienda, y a su labranza hasta la tarde.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 ¡Cuán muchas son tus obras, o! Jehová! todas ellas hiciste con sabiduría: la tierra está llena de tu posesión.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 Esta gran mar y ancha de términos; allí hay pescados sin número, bestias pequeñas y grandes.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 Allí andan navíos, este leviatán que hiciste para que jugase en ella.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 Todas ellas esperan a ti, para que les des su comida a su tiempo.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 Dásles, recogen: abres tu mano, hártanse de bien.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 Escondes tu rostro, túrbanse: les quitas el espíritu, dejan de ser, y tórnanse en su polvo.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Envías tu espíritu, críanse: y renuevas la haz de la tierra.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 Sea la gloria a Jehová para siempre: alégrese Jehová en sus obras.
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 El que mira a la tierra, y tiembla: toca en los montes, y humean.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 A Jehová cantaré en mi vida: a mi Dios diré salmos mientras viviere.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 Serme ha suave hablar de él: yo me alegraré en Jehová.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Sean consumidos de la tierra los pecadores: y los impíos dejen de ser. Bendice alma mía a Jehová. Alelu- Jah.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!