< Proverbios 14 >

1 La mujer sabia edifica su casa: mas la insensata con sus manos la derriba.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 El que camina en su rectitud, teme a Jehová: mas el pervertido en sus caminos, le menosprecia.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 En la boca del insensato está la vara de la soberbia: mas los labios de los sabios los guardarán.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Sin bueyes, el alfolí está limpio: mas por la fuerza del buey hay abundancia de panes.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 El testigo verdadero, no mentirá: mas el testigo falso hablará mentiras.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 Buscó el burlador la sabiduría, y no la halló: mas la sabiduría al hombre entendido es fácil.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Vete de delante del hombre insensato: pues no le conociste labios de ciencia.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 La ciencia del cuerdo es entender su camino: mas la insensatez de los fatuos es engaño.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 Los insensatos hablan pecado; mas entre los rectos hay amor.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 El corazón conoce la amargura de su alma; y extraño no se entremeterá en su alegría.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 La casa de los impíos será asolada: mas la tienda de los rectos florecerá.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 Hay camino que al hombre le parece derecho: mas su salida es caminos de muerte.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Aun en la risa tendrá dolor el corazón; y la salida de la alegría es congoja.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 De sus caminos será harto el apartado de razón; y el hombre de bien se apartará de él.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 El simple cree a toda palabra: mas el entendido entiende sus pasos.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 El sabio teme, y apártase del mal: mas el insensato enójase, y confía.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 El que de presto se enoja, hará locura; y el hombre de malos pensamientos será aborrecido.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 Los simples heredarán la insensatez: mas los cuerdos se coronarán de sabiduría.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 Los malos se inclinaron delante de los buenos; y los impíos, a las puertas del justo.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 El pobre es odioso aun a su amigo: mas los que aman al rico, son muchos.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 El pecador menosprecia a su prójimo: mas el que tiene misericordia de los pobres, es bienaventurado.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 ¿No yerran, los que piensan mal? mas los que piensan bien tendrán misericordia, y verdad.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 En todo trabajo hay abundancia: mas la palabra de los labios solamente empobrece.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 La corona de los sabios es sus riquezas: mas la insensatez de los fatuos su fatuidad.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 El testigo verdadero libra las almas: mas el engañoso hablará mentiras.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 En el temor de Jehová está la fuerte confianza; y allí sus hijos tendrán esperanza.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 El temor de Jehová es manadero de vida, para ser apartado de los lazos de la muerte.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 En la multitud del pueblo está la gloria del rey; y en la falta del pueblo, la flaqueza del príncipe.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 El que tarde se aira, es grande de entendimiento: mas el corto de espíritu, engrandece la locura.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 El corazón blando es vida de las carnes: mas la envidia, pudrimiento de huesos.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 El que oprime al pobre, afrenta a su hacedor: mas el que tiene misericordia del pobre, le honra.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 Por su maldad será lanzado el impío: mas el justo, en su muerte tiene esperanza.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 En el corazón del cuerdo reposará la sabiduría; y en medio de los insensatos es conocida.
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 La justicia engrandece la gente: mas el pecado es afrenta de las naciones.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 La benevolencia del rey es para con el siervo entendido: mas el que le avergüenza, es su enojo.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.

< Proverbios 14 >