< Proverbios 12 >

1 El que ama el castigo, ama la sabiduría: mas el que aborrece la reprensión, es ignorante.
Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
2 El bueno alcanzará favor de Jehová: mas él condenará al hombre de malos pensamientos.
Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
3 El hombre malo no permanecerá: mas la raíz de los justos no será movida,
Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
4 La mujer virtuosa corona es de su marido: mas la mala, como carcoma en sus huesos.
En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
5 Los pensamientos de los justos son juicio: mas las astucias de los impíos engaño.
De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
6 Las palabras de los impíos son asechar a la sangre: mas la boca de los rectos les librará.
De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
7 Dios trastornará a los impíos, y no serán más: mas la casa de los justos permanecerá.
De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
8 Según su sabiduría es alabado el hombre: mas el perverso de corazón será en menosprecio.
En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
9 Mejor es el que se menosprecia, y tiene siervos, que el que se precia, y carece de pan.
Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
10 El justo conoce el alma de su bestia: mas la piedad de los impíos es cruel.
Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
11 El que labra su tierra, se hartará de pan: mas el que sigue a los vagabundos es falto de entendimiento.
Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
12 Desea el impío la red de los malos: mas la raíz de los justos dará fruto.
Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
13 El impío es enredado en la prevaricación de sus labios: mas el justo saldrá de la tribulación.
I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
14 Del fruto de la boca el hombre será harto de bien; y la paga de las manos del hombre le será dada.
Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
15 El camino del insensato es derecho en su opinión: mas el que obedece al consejo es sabio.
Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
16 El insensato a la hora se conocerá su ira: mas el que disimula la injuria es cuerdo.
Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
17 El que habla verdad, declara justicia: mas el testigo mentiroso, engaño.
Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
18 Hay algunos que hablan como estocadas de espada: mas la lengua de los sabios es medicina.
Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
19 El labio de verdad permanecerá para siempre: mas la lengua de mentira, por un momento.
Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
20 Engaño hay en el corazón de los que piensan mal: mas alegría en el de los que piensan bien.
Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
21 Ninguna adversidad acontecerá al justo; mas los impíos serán llenos de mal.
Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
22 Los labios mentirosos son abominación a Jehová: mas los obradores de verdad, su contentamiento.
Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
23 El hombre cuerdo encubre la sabiduría: mas el corazón de los insensatos predica la fatuidad.
Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
24 La mano de los diligentes se enseñoreará: mas la negligente será tributaria.
Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
25 El cuidado congojoso en el corazón del hombre le abate: mas la buena palabra le alegra.
Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
26 El justo hace ventaja a su prójimo: mas el camino de los impíos les hace errar.
Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
27 El engaño no chamuscará su caza: mas el haber precioso del hombre es la diligencia.
Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
28 En la vereda de justicia está la vida; y el camino de su vereda no es muerte.
På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.

< Proverbios 12 >