< Job 9 >

1 Y respondió Job, y dijo:
Da tok Job til orde og sa:
2 Ciertamente yo conozco que es así: ¿y como se justificará el hombre con Dios?
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
3 Si quisiere contender con él, no le podrá responder a una cosa de mil.
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
4 El es sabio de corazón, y fuerte de fuerza: ¿quién fue duro contra él, y quedó en paz?
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
5 Que arranca los montes con su furor, y no conocen quien los trastornó.
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
6 Que remueve la tierra de su lugar, y hace temblar sus columnas.
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
7 Que manda al sol, y no sale; y a las estrellas sella.
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
8 El que solo extiende los cielos, y anda sobre las alturas de la mar.
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
9 El que hizo el Arcturo, y el Orión y las Pléyades, y los lugares secretos del mediodía.
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
10 El que hace grandes cosas, e incomprensibles, y maravillosas sin número.
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
11 He aquí, que él pasará delante de mí, y yo no le veré; pasará, y no le entenderé.
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
12 He aquí, arrebatará: ¿quién le hará restituir? ¿Quién le dirá: Qué haces?
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
13 Dios no tornará atrás su ira, y debajo de él se encorvan los que ayudan a la soberbia.
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
14 ¿Cuánto menos le responderé yo, y hablaré con él palabras estudiadas?
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
15 Que aunque yo sea justo, no responderé: antes habré de rogar a mi juez.
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
16 Que si yo le invocase, y él me respondiese, aun no creeré que haya escuchado mi voz.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
17 Porque me ha quebrado con tempestad, y ha aumentado mis heridas sin causa.
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
18 Que aun no me ha concedido que tome mi aliento, mas háme hartado de amarguras.
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
19 Si habláremos de su poder, fuerte ciertamente es: si de su juicio, ¿quién me lo emplazará?
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
20 Si yo me justificare, mi boca me condenará: si me predicare perfecto, él me hará inicuo.
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
21 Si yo me predicare acabado, no conozco mi alma: condenaré mi vida.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
22 Una cosa resta, es a saber, que yo diga: Al perfecto y al impío, él los consume.
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
23 Si es azote, mate de presto, él se rie de la tentación de los inocentes.
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
24 La tierra es entregada en manos de los impíos, y él cubre el rostro de sus jueces. Sino es él que lo hace, ¿dónde está? ¿quién es?
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
25 Mis días fueron más ligeros que un correo: huyeron, y nunca vieron bien.
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
26 Pasaron con los navíos de Ebeh: o como el águila que se abate a la comida.
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
27 Si digo: Olvidaré mi queja, dejaré mi saña, y esforzarme he:
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
28 Temo todos mis trabajos: sé que no me perdonarás.
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
29 Si yo soy impío, ¿para que trabajaré en vano?
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
30 Aunque me lave con aguas de nieve, y aunque limpie mis manos con la misma limpieza;
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
31 Aun me hundirás en la huesa: y mis propios vestidos me abominarán.
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
32 Porque no es hombre como yo, para que yo le responda, y vengamos juntamente a juicio.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
33 No hay entre nosotros árbitro que ponga su mano sobre nosotros ambos.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
34 Quite de sobre mí su verdugo, y su terror no me perturbe;
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
35 Y hablaré, y no le temeré: porque así no estoy conmigo.
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.

< Job 9 >