< Job 6 >

1 Y respondió Job, y dijo:
Da tok Job til orde og sa:
2 ¡Oh si se pesasen al justo mi queja y mi tormento, y fuesen alzadas igualmente en balanza!
Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
3 Porque [mi tormento] pesaría más que la arena de la mar: y por tanto mis palabras son cortadas.
For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
4 Porque las saetas del Todopoderoso están en mí, cuyo veneno bebe mi espíritu; y terrores de Dios me combaten.
For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
5 ¿Por ventura gime el asno montés junto a la yerba? ¿O brama el buey junto a su pasto?
Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
6 ¿Comerse ha lo desabrido sin sal? ¿o habrá gusto en la clara del huevo?
Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
7 Las cosas que mi alma no quería tocar antes, ahora por los dolores son mi comida.
Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
8 ¡Quién me diese que viniese mi petición, y que Dios me diese lo que espero!
Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
9 ¡Y que Dios quisiese quebrantarme; y que soltase su mano, y me despedazase!
Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
10 Y en esto crecería mi consolación, si me asase con dolor sin tener misericordia: no que haya contradicho las palabras del Santo.
Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
11 ¿Qué es mi fortaleza, para esperar aun? ¿Y qué es mi fin, para dilatar mi vida?
Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
12 ¿Mi fortaleza, es la de las piedras? ¿o mi carne, es de acero?
Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
13 ¿No me ayudo cuánto puedo? ¿y con todo eso el poder me falta del todo?
Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
14 El atribulado es consolado de su compañero: mas el temor del Omnipotente es dejado.
Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
15 Mis hermanos me han mentido como arroyo; pasáronse como las riberas impetuosas,
Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
16 Que están escondidas por la helada, y encubiertas con nieve,
som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
17 Que al tiempo del calor son deshechas; y en calentándose, desaparecen de su lugar.
men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
18 Apártanse de las sendas de su camino, suben en vano, y se pierden.
Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
19 Miráron las los caminantes de Temán, los caminantes de Sabá esperaron en ellas:
Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
20 Mas fueron avergonzados por su esperanza; porque vinieron hasta ellas, y se hallaron confusos.
de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
21 Ahora ciertamente vosotros sois como ellas: que habéis visto el tormento, y teméis.
Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
22 ¿Héos dicho: Traédme, y de vuestro trabajo pagád por mí,
Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
23 Y librádme de mano del angustiador, y redimídme del poder de los violentos?
at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
24 Enseñádme, y yo callaré; y hacédme entender en que he errado.
Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
25 ¡Cuán fuertes son las palabras de rectitud! ¿y qué reprende, el que reprende de vosotros?
Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
26 ¿No estáis pensando las palabras para reprender; y echáis al viento palabras perdidas?
Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
27 También os arrojáis sobre el huérfano; y hacéis hoyo delante de vuestro amigo.
Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
28 Ahora pues, si queréis, mirád en mí: y ved si mentiré delante de vosotros.
Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
29 Tornád ahora, y no haya iniquidad; y volvéd aun a mirar por mi justicia en esto:
Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
30 Si hay iniquidad en mi lengua: o si mi paladar no entiende los tormentos.
Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?

< Job 6 >