< Job 41 >

1 ¿Sacarás tú al Leviatán con el anzuelo; y con la cuerda que le echares en su lengua?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 ¿Pondrás tú garfio en sus narices; y horadarás tú con espina su quijada?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 ¿Multiplicará él ruegos para contigo? ¿hablarte ha él a ti lisonjas?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 ¿Hará concierto contigo para que le tomes por siervo perpetuo?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 ¿Jugarás tú con él, como con pájaro? ¿y atarle has para tus niñas?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 ¿Harán banquete por causa de él los compañeros? ¿partirle han entre los mercaderes?
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 ¿Cortarás tú con cuchillo su cuero, y con francado de pescadores su cabeza?
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 Pon tu mano sobre él: acordarte has de la batalla, y nunca más tornarás.
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 He aquí que tu esperanza será burlada; por que aun a su sola vista se desmayarán.
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 Nadie hay tan osado que le despierte: ¿quién pues podrá estar delante de mí?
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 ¿Quién me previno para que yo se lo agradezca? todo lo que está debajo del cielo es mío.
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 Y no callaré sus miembros, y la cosa de sus fuerzas, y la gracia de su disposición.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 ¿Quién descubrirá la delantera de su vestidura? ¿quién se llegará a él con freno doble?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 ¿Quién abrirá las puertas de su rostro? Los ordenes de sus dientes espantan.
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 La gloria de su vestido es escudos fuertes, cerrados entre sí estrechamente.
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 El uno se junta con el otro, que viento no entra entre ellos.
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 El uno está pegado con el otro, están trabados entre sí, que no se pueden apartar.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 Con sus estornudos enciende lumbre; y sus ojos son como los párpados del alba.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 De su boca salen hachas de fuego, y proceden centellas de fuego.
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 De sus narices sale humo, como de una olla, o caldero que hierve.
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 Su aliento enciende los carbones, y de su boca sale llama.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 En su cerviz mora la fortaleza, y delante de él es deshecho el trabajo.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 Las partes de su carne están pegadas entre sí: está firme su carne en él, y no se mueve.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 Su corazón es firme como una piedra, y fuerte como la muela de debajo.
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 De su grandeza tienen temor los fuertes, y de sus desmayos se purgan.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 Cuando alguno le alcanzare, ni espada, ni lanza, ni dardo, ni coselete, durará contra él.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 El hierro estima por pajas, y el acero por leño podrido.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 Saeta no le hace huir: las piedras de honda se le tornan armas.
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 Toda arma tiene por hojarascas, y del blandeamiento de la pica se burla,
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 Por debajo tiene agudas conchas: imprime su agudez en el suelo.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 Hace hervir como una olla la profunda mar; y tórnala como una olla de ungüento.
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 En pos de sí hace resplandecer la senda, que parece que la mar es cana.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 No hay sobre la tierra su semejante, hecho para nada temer.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 Menosprecia toda cosa alta, es rey sobre todos los soberbios.
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

< Job 41 >