< Salmos 88 >
1 Oh Yavé, ʼElohim de mi salvación, Día y noche clamo delante de Ti.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Llegue mi oración a tu Presencia. Inclina tu oído a mi clamor.
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
3 Porque mi alma está harta de aflicciones, Y mi vida se acerca al Seol. (Sheol )
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol )
4 Soy contado entre los que descienden al sepulcro. Soy como un varón sin fuerza,
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 Olvidado entre los muertos, Como los asesinados que están tendidos en la tumba, De quienes ya no te acuerdas, y son cortados de tu mano.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 Me colocaste en la fosa más profunda, En lugares oscuros, en las profundidades.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Tu ira pesa sobre mí. Me afliges con todas tus olas. (Selah)
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 Alejaste a mis conocidos de mí. Me pusiste como un objeto de repugnancia para ellos. Estoy encerrado y no puedo salir.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 Mis ojos se enfermaron por causa de la aflicción. Cada día te invoco, oh Yavé. Extiendo mis manos hacia Ti:
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 ¿Harás milagros a favor de los muertos? ¿Se levantarán los muertos para alabarte? (Selah)
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 ¿Se anunciará en el sepulcro tu misericordia, Tu fidelidad en el Abadón?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 ¿Serán reconocidas tus maravillas en la oscuridad, Y tu justicia en la tierra del olvido?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 Pero yo te invoco, oh Yavé, Clamo por ayuda. De mañana mi súplica llega delante de Ti.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 ¿Por qué, oh Yavé, desechas mi alma? ¿Por qué escondes de mí tu rostro?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 Desde mi juventud estuve afligido y necesitado. Sufrí tus terrores. Estuve turbado.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Tu ardiente ira pasó sobre mí. Tus terrores me destruyeron.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 Me rodean de continuo como aguas. En conjunto me cercaron.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 Alejaste de mí a mis amigos y compañeros. Solo la oscuridad es mi compañera.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.