< Salmos 22 >
1 ¡ʼEL mío, ʼEL mío! ¿Por qué me desamparaste? ¿Por qué estás lejos de mi salvación y de las palabras de mi clamor?
Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
2 ʼElohim mío, clamo de día, y no respondes, Y de noche, y no hay descanso para mí.
Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
3 Pero Tú eres santo, ¡Tú, que moras entre las alabanzas de Israel!
Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
4 En Ti confiaron nuestros antepasados. Confiaron, y Tú los libraste.
På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
5 Clamaron a Ti, y fueron librados. Confiaron en Ti, y no fueron avergonzados.
Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
6 Pero yo soy gusano y no hombre, Oprobio de los hombres y despreciado por el pueblo.
Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
7 Todos los que me ven me escarnecen. Hacen una mueca con los labios. Menean la cabeza y dicen:
Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
8 Se encomendó a Yavé. Líbrelo Él. Que Él lo rescate, Puesto que se complacía en Él.
«Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
9 Pero Tú eres el que me sacó del vientre. Me diste confianza aun cuando estaba a los pechos de mi madre.
Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
10 A Ti fui entregado desde la matriz, Desde el vientre de mi madre Tú eres mi ʼEL.
På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
11 No te alejes de Mí, porque la angustia está cerca, Porque no hay quien ayude.
Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
12 Me rodearon muchos toros. Fuertes toros de Basán me rodearon.
Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
13 Abren su boca contra mí Como león voraz y rugiente.
Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
14 Soy derramado como aguas Y todos mis huesos se descoyuntan. Mi corazón se volvió como cera. Se derritió entre mis órganos.
Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
15 Mi vigor está seco como tiesto Y mi lengua se pega a mis mandíbulas. ¡Me pones en el polvo de la muerte!
Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
16 Perros me rodearon. Me cercó cuadrilla de perversos. Horadaron mis manos y mis pies.
For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
17 Puedo contar todos mis huesos. Ellos me miran y me observan.
Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
18 Reparten entre sí mis ropas, Y sobre mi túnica echan suertes.
Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
19 Pero Tú, oh Yavé, ¡no te alejes! Fortaleza mía, ¡Apresúrate a socorrerme!
Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
20 ¡Libra de la espada el alma mía, Del poder del perro mi vida!
Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
21 ¡Sálvame de la boca del león Y de los cuernos de los toros salvajes! ¡Me has respondido!
Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
22 Anunciaré tu Nombre a mis hermanos. En medio de la congregación te alabaré.
Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
23 Los que temen a Yavé, alábenlo. Glorifíquenlo, toda la descendencia de Jacob, Y témanle, toda la descendencia de Israel,
De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
24 Porque no menospreció ni aborreció el dolor del afligido, Ni de él ocultó su rostro, Sino cuando clamó a Él, Lo escuchó.
For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
25 De Ti viene mi alabanza en la gran congregación. Cumpliré mis votos delante de los que te temen.
Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
26 ¡Los pobres comerán y serán saciados! ¡Alabarán a Yavé los que lo buscan! ¡Que su corazón viva para siempre!
Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
27 Se acordarán y volverán a Yavé de todos los confines de la tierra, Y todas las familias de las naciones se postrarán delante de Ti.
Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
28 Porque de Yavé es el reino, Y Él gobierna las naciones.
For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
29 Comerán y se postrarán Todos los poderosos de la tierra, Los que bajan al polvo se postrarán ante Él, Los que no pueden conservar viva su alma.
Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
30 Una futura generación le servirá. Esto se dirá de ʼAdonay hasta la próxima generación.
Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
31 Acudirán y declararán su justicia, Anunciarán a pueblo que nacerá que Él hizo esto.
Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.