< Salmos 109 >
1 Oh ʼElohim de mi alabanza, no te calles.
Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
2 Porque la boca de los perversos y de los engañadores se abrió contra mí. Hablaron contra mí con lengua mentirosa.
For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
3 Con palabras de odio me rodearon, Y sin causa lucharon contra mí.
Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
4 Son mis adversarios para pagar mi amor, Pero yo hablo contigo.
Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
5 Me devuelven mal por bien, Y odio por mi amor.
dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
6 [Dicen]: Levanta contra él a un perverso, Y esté un acusador a su mano derecha.
Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
7 Resulte culpable cuando sea juzgado, Y que su oración sea pecado.
Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
8 Sean pocos sus días. Tome otro su oficio.
Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
9 Sean huérfanos sus hijos, Y su esposa, viuda.
Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
10 Vaguen errantes sus hijos y mendiguen, Y busquen su pan lejos de sus casas arruinadas.
Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
11 Que el acreedor se apodere de todo lo que tiene, Y extraños saqueen el fruto de su trabajo.
Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
12 No tenga quien le extienda misericordia, Ni quien se compadezca de sus huérfanos.
Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
13 Sean exterminadas todas sus futuras generaciones. Sea el nombre de ellos borrado en la siguiente generación.
Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
14 Que la iniquidad de sus antepasados sea recordada ante Yavé, Y que no sea borrado el pecado de su madre.
Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
15 Que estén siempre delante de Yavé, Y corte Él de la tierra el recuerdo de ellos,
Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
16 Por cuanto no recordó mostrar misericordia, Sino persiguió al hombre afligido y menesteroso, Al quebrantado de corazón, para matarlo.
av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
17 También amó la maldición, Así que le llegó. No se deleitó en la bendición, Por tanto ésta estuvo lejos de él.
Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
18 Se cubrió de maldición como con su manto, Por lo cual la dejó entrar en su cuerpo como agua, Y como aceite en sus huesos.
Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
19 Que le sea como ropa con la cual se cubra Y como cinturón que lo ate siempre.
Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
20 Que ésta sea la recompensa de Yavé a mis acusadores Y a los que hablan mal contra mi vida.
Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
21 Pero Tú, oh Yavé, el ʼAdonay, Trata conmigo por amor a tu Nombre. Líbrame, porque tu misericordia es buena.
Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
22 Porque yo estoy afligido y necesitado. Mi corazón está herido dentro de mí.
For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
23 Paso como una sombra cuando se extiende, Soy echado fuera como el saltamonte.
Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
24 Mis rodillas están débiles a causa del ayuno, Y mi carne desfallece por falta de sustancia.
Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
25 Fui para ellos un objeto de reproche. Cuando me miran, menean su cabeza.
Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
26 ¡Ayúdame, oh Yavé, ʼElohim mío! ¡Sálvame según tu misericordia!
Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
27 Que ellos entiendan que ésta es tu mano, Que Tú, oh Yavé, hiciste esto.
so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
28 Que ellos maldigan, pero Tú, bendice. Cuando se levanten, sean avergonzados, Pero tu esclavo estará alegre.
Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
29 Que mis acusadores sean cubiertos de deshonra, Y que ellos mismos se cubran de vergüenza como un manto.
Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
30 Daré muchas gracias con mi boca a Yavé. En medio de muchos lo alabaré,
Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
31 Porque Él se coloca a la mano derecha del necesitado, Para salvar su vida de los que lo juzgan.
For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.