< Salmos 106 >
1 ¡Aleluya! Den gracias a Yavé, Porque Él es bueno, Porque para siempre es su misericordia.
Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 ¿Quién puede contar las proezas de Yavé? ¿Quién proclama toda su alabanza?
Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
3 ¡Dichosos los que guardan recto juicio, Los que practican justicia en todo tiempo!
Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
4 Acuérdate de mí, oh Yavé, Según tu buena voluntad para tu pueblo. Visítame con tu salvación,
Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
5 Para que yo vea el bien de tus escogidos, Para que me regocije por la alegría de tu pueblo, Que me gloríe con tu heredad.
so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
6 Como nuestros antepasados pecamos. Cometimos iniquidad. Nos portamos perversamente.
Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
7 Nuestros antepasados no entendieron tus maravillas en Egipto. No recordaron tus numerosas bondades, Sino se rebelaron junto al mar, en el mar Rojo.
Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
8 Pero Él los salvó por amor a su Nombre Para que fuera evidente su poder.
Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
9 Reprendió al mar Rojo Y lo secó, Y los condujo por las profundidades, Como por un desierto.
og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
10 Así los salvó de [la] mano del que [los] odiaba, Y los redimió de la mano del enemigo.
og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
11 Cubrieron las aguas a sus adversarios, No quedó ni uno de ellos.
og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
12 Entonces creyeron a sus Palabras, Y cantaron su alabanza.
Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
13 Muy pronto olvidaron sus obras. No esperaron su consejo.
Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
14 Con avidez desearon comer en el desierto, Y en lugar despoblado tentaron a ʼElohim.
men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
15 Él les dio lo que pidieron, Pero envió mortandad sobre ellos.
Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
16 Tuvieron envidia de Moisés en el campamento, Y de Aarón, el consagrado a Yavé.
Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
17 Se abrió la tierra Y se tragó a Datán, Y cubrió al grupo de Abiram.
Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
18 Un fuego se encendió contra su grupo. La llama devoró a los perversos.
og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
19 Hicieron un becerro en Horeb. Se postraron ante una imagen de fundición.
Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
20 Así cambiaron la Gloria de ellos Por la imagen de un becerro que come hierba.
og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
21 Olvidaron al ʼEL, su Salvador, Quien hizo grandes cosas en Egipto,
Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
22 Maravillas en la tierra de Cam, Portentos en el mar Rojo.
undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
23 Por tanto Él dijo que los destruiría. Si no fuera porque Moisés su escogido, Se puso en la brecha delante de Él Con la intención de que no los destruyera.
Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
24 Luego despreciaron [la] tierra deseable. No creyeron en la Palabra de Él,
Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
25 Sino murmuraron en sus tiendas. No escucharon la voz de Yavé.
og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
26 Por tanto les juró Que caerían en el desierto,
Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
27 Que dispersaría su descendencia entre las naciones Y los esparciría por las tierras.
og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
28 Se unieron también a Baal-peor Y comieron lo sacrificado a los muertos.
Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
29 Así [lo] provocaron a ira con sus obras, Y una mortandad irrumpió entre ellos.
og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
30 Pero Finees se levantó e intervino, Y la mortandad se detuvo,
Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
31 Y le fue atribuido como justicia Por todas las generaciones para siempre.
og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
32 También [lo] provocaron a ira en las aguas de Meriba, Y salió mal Moisés por causa de ellos,
Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
33 Porque hicieron rebelar su espíritu, Y él habló precipitadamente con sus labios.
for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
34 No destruyeron a los pueblos, Como Yavé les mandó,
Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
35 Sino se mezclaron con gentiles. Aprendieron sus prácticas,
men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
36 Y sirvieron a sus ídolos, Los cuales fueron una trampa.
og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
37 Sacrificaron sus hijos y sus hijas a los demonios
og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
38 Y derramaron sangre inocente, La sangre de sus hijos y de sus hijas, A quienes sacrificaron a los ídolos de Canaán, Y la tierra fue contaminada con la sangre.
og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
39 Así se contaminaron con las prácticas de ellos, Y se prostituyeron con sus hechos.
Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
40 Por tanto la ira de Yavé se encendió contra su pueblo, Y Él repugnó su heredad.
Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
41 Los entregó en [la] mano de los gentiles, Y aquellos que los odiaban gobernaron sobre ellos.
Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
42 Sus enemigos también los oprimieron, Y fueron sometidos bajo su poder.
og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
43 Muchas veces los libró, Pero ellos se rebelaron contra su consejo en su designio, Y así se hundieron en su iniquidad.
Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
44 Sin embargo, Él miraba su angustia Y escuchaba su clamor.
Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
45 Recordaba su Pacto por amor a ellos, Y se compadecía según la grandeza de su misericordia.
Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
46 También promovió que fueran [objeto] de misericordia Por parte de todos los que los tenían cautivos.
Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
47 Oh Yavé, ʼElohim nuestro, sálvanos. Recógenos de entre las naciones, Para que demos gracias a tu santo Nombre Y nos gloriemos en tus alabanzas.
Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
48 ¡Bendito sea Yavé, el ʼElohim de Israel, Desde la eternidad hasta la eternidad! Y todo el pueblo diga: ¡Amén! ¡Aleluya!
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!