< Salmos 104 >
1 Bendice, alma mía, a Yavé. ¡Oh Yavé, ʼElohim mío, cuánto te has engrandecido! Estás cubierto de esplendor y majestad.
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 Te cubres como con un manto de luz. Extiendes el cielo como una cortina.
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 Él coloca sobre las aguas las vigas de sus altas moradas. Él convierte las nubes en su carroza. Él anda sobre las alas del viento.
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 Él designa los vientos como sus mensajeros, Y las llamas de fuego, como sus ministros.
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 Él estableció la tierra sobre sus cimientos Para que no sea sacudida.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 Le colocaste como una ropa el abismo. Las aguas estaban sobre las montañas.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 A tu reprensión huyeron, Se precipitaron al estruendo de tu trueno.
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 Subieron las montañas, Bajaron los valles al lugar que estableciste para ellos.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 Les fijaste un límite que no traspasarán, De manera que no volverán a cubrir la tierra.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 Él envía manantiales por los valles. Ellos fluyen entre las montañas.
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 Dan de beber a todas las bestias del campo. Mitigan su sed los asnos monteses.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 Junto a ellos habitan las aves del cielo. Elevan voces entre las ramas.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 Él riega las montañas desde sus altas cámaras. Con el fruto de las obras de Él está saciada la tierra.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 Él desarrolla el pasto para el ganado, Y la vegetación para el servicio del hombre De tal modo que saque alimento de la tierra,
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 Y vino que alegra el corazón del hombre, El aceite para que brille su semblante Y el pan que sustenta la vida del hombre.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 Los árboles de Yavé beben su savia, Los cedros del Líbano que Él plantó,
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 Donde las aves construyen sus nidos, La cigüeña, cuya casa está en los cipreses,
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 Las altas montañas para las cabras monteses, Las peñas, madrigueras de los conejos.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 Él hizo la luna para las estaciones. El sol conoce el punto de su ocaso.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Pones la oscuridad y es de noche. En ella corretean todos los animales del bosque.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 Los leoncillos rugen tras la presa Y buscan de ʼEL su comida.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 Al salir el sol se retiran Y se echan en sus guaridas.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Sale el hombre a su trabajo, A su labor hasta el anochecer.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 ¡Cuán innumerables son tus obras, oh Yavé! Hiciste todas ellas con sabiduría. La tierra está llena de tus posesiones.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 Ahí está el grande y ancho mar, Donde hay enjambre de incontables animales, Tanto pequeños como grandes.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 Allí navegan los barcos, [Y el ]cocodrilo que formaste para que juguetee en él.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 Todos ellos esperan en Ti Para que les des su comida en su tiempo.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 Les das, ellos recogen. Abres tu mano, Y se sacian con lo bueno.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 Ocultas tu rostro Y ellos se desmayan. Les retiras su aliento, Y ellos expiran y vuelven a su polvo.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Envías tu aliento, Son creados, Y renuevas la superficie de la tierra.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 ¡Sea la gloria de Yavé para siempre! ¡Que se alegre Yavé en sus obras!
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 Él mira a la tierra, Y ella tiembla, Él toca las montañas, Y ellas humean.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 A Yavé cantaré en mi vida, Mientras tenga vida cantaré salmos a mi ʼElohim.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 Sea agradable a Él mi meditación. Yo me regocijaré en Yavé.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Sean exterminados de la tierra los pecadores Y los perversos dejen de ser. ¡Bendice, alma mía, a Yavé! ¡Alaben a YA!
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!